Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv

Vedfyring er, sammen med veitrafikk, den viktigste utslippskilden til svevestøv (PM10) i byer og tettsteder. Likevel er beregningene for denne kilden svært usikre som følge av at det er flere "diffuse" faktorer som spiller inn ved beregningene. Høsten 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Trondheim og Bergen på oppdrag fra Vegdirektoratet. Dette var tilsvarende undersøkelsen som ble gjort i Oslo i 2002 (Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Oslo 2002, Finstad mfl. 2004). Resultatene fra disse undersøkelsene har blitt sammenstilt og analysert, samt satt i sammenheng med andre statistikker og undersøkelser som SSB gjennomfører: energiregnskapet, beregningene av utslipp til luft, Folke- og boligtellingen 2001 og den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2002.

Ifølge Folke- og boligtellingen finnes det 69 100 boliger i Trondheim. Av disse har 37 300 boliger mulighet til å fyre med ved, men 4 600 benyttet seg ikke av den, ifølge vedfyringsundersøkelsen i Trondheim. Dermed var det 32 600 boliger i Trondheim som fyrte med ved vinteren 2002/2003. 72 prosent av veden ble brent i gamle, forurensende ovner vinteren 2002/2003, mens 25 prosent ble brent i nye, rentbrennende ovner. Kun 3 prosent ble brent i åpen peis.

I Bergen er det 105 000 boliger, derav 55 200 som kan fyre med ved. Ifølge vedfyringsundersøkelsen i Bergen var det 47 300 boliger som fyrte med ved vinteren 2002/2003. 66 prosent av veden ble brent i gamle ovner, 22 prosent i rentbrennende ovner og 12 prosent i åpen peis.

Drøyt halvparten av utslippene av svevestøv i Trondheim og mer enn 60 prosent av svevestøvutslippene i Bergen stammet fra vedfyring i 2001. Årsaken til at vedfyring bidrar så mye til disse utslippene, er at mesteparten av veden blir brent i gamle, forurensende ovner som i gjennomsnitt slipper ut 5 ganger så mye svevestøv som nye, rentbrennende ovner.

Disse resultatene viser at det fortsatt kan gjøres store utslippsreduksjoner i Trondheim og Bergen. Hvis alle gamle, forurensende ovner blir byttet ut med nye, rentbrennende, vil svevestøvutslippene bli redusert med mer enn 400 tonn både i Trondheim og Bergen. Dette tilsvarer en reduksjon på henholdsvis 75 og 70 prosent. Det er imidlertid ikke ukontroversielt å bytte ut absolutt alle gamle vedovner, da noen av dem har antikvarisk verdi.

Vedfyring foregår hovedsakelig på ettermiddagen og kvelden, mens nattefyring er nesten fraværende både i Trondheim og Bergen. Kun 1 prosent svarte at de fyrte om natta. 90 prosent i Trondheim og 84 prosent i Bergen fyrer temperaturavhengig, det vil si at de fyrer mer på en kald vinterdag enn på en mild vinterdag i motsetning til "kosefyrerne" som fyrer mest for kos og hygge slik at temperaturen ikke er så avgjørende for om de fyrer. 5 prosent av alt vedforbruket i Trondheim og 10 prosent av alt vedforbruket i Bergen ble vinteren 2002/2003 brukt til "kosefyring".

98 prosent bruker andre energikilder enn ved til oppvarming. Over 60 prosent både i Trondheim og Bergen rangerte elektrisitet som den viktigste energitypen til oppvarming, mens ved ble rangert høyest av 27 prosent i Trondheim og 23 prosent i Bergen.

Prosjektstøtte: Vegdirektoratet og med bidrag fra Norges vassdrag- og energidirektorat