Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv

Vedfyring er, sammen med veitrafikk, den viktigste utslippskilden for svevestøv (PM10) i byer og tettsteder. Det er komplisert å estimere utslipp fra vedfyring fordi størrelsen på utslippene fra den enkelte bolig avhenger av så mye mer enn bare vedforbruk. Teknologiforskjeller i ildstedene gir store variasjoner i utslippsfaktor for det enkelte ildsted. Fyringsvaner og trekkforhold er avgjørende, og type ved spiller også inn.

Høsten 2007 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en intervjubasert undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Drammen. Det er 21 800 husholdninger i Drammen, og nettoutvalget i undersøkelsen var på 2 000 boliger. Beregningene bygger på mer enn 700 intervjuer, av disse oppgir 65 prosent at de har fyrt med ved. Undersøkelsen er finansiert av Drammen kommune ved Helsetjenesten. Det er gjort tilsvarende undersøkelse i Oslo i 2002 (Finstad mfl. 2004a), og Trondheim og Bergen i 2003 (Finstad mfl. 2004b). Resultatene fra disse undersøkelsene har blitt sammenstilt og analysert, samt satt i sammenheng med andre statistikker og undersøkelser som SSB gjennomfører: energiregnskapet, beregningene av utslipp til luft, Folke- og boligtellingen 2001, den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2002 og den kvartalsvise vedfyringsundersøkelsen som er gjennomført siden sommeren 2005.

Ifølge undersøkelsen fyrte drøyt 13 400 eller 60 prosent av husholdningene i Drammen med ved i perioden oktober 2006 til og med september 2007. En firedel av disse hadde ved som sin viktigste energikilde til oppvarming. De aller fleste husholdningene i Drammen (97 prosent) bruker imidlertid også andre energikilder til oppvarming. Det totale vedforbruket i Drammen er beregnet til 8 570 (± 910) tonn i denne perioden.

I Drammen ble over halvparten av veden, 52 prosent, brent i lukkede ovner med gammel teknologi (produsert før 1998), 43 prosent av veden ble brent i ovner med ny teknologi (produsert etter 1998) og 5 prosent i åpen peis. Undersøkelsen viser at 3 prosent av ovnene i Drammen er fra før 1940.

I perioden oktober 2006 til og med september 2007 førte vedfyringen til utslipp av 145 (± 15) tonn svevestøv i Drammen. Til sammenligning bidro veitrafikken i kommunen med 39 tonn svevestøv i 2006. Årsaken til at vedfyring står for så mye av utslippene, er at mesteparten av veden blir brent i gamle, forurensende ovner. Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner i gjennomsnitt slipper ut 5 til 6 ganger så mye svevestøv som ovner med ny teknologi. Beregningene viser at veden som ble brent i gamle ovner bidro med mer enn 80 prosent av svevestøvutslippene fra vedfyring, selv om den bare utgjorde vel halvparten av brent vedmengde. Nyere ovner bidro med 13 prosent av utslippene, på tross av at over 40 prosent av veden ble brent i disse.

Resultatene viser at det har vært store utslippsreduksjoner i Drammen som følge av utskifting av gamle ovner. Dersom vi antar at all den veden som i dag fyres i nye ovner heller var brent i ovner med gammel teknologi, ville utslippene av svevestøv ha vært 80 tonn høyere enn dagens utslipp. Nye ovner har også høyere virkningsgrad enn gamle ovner, noe som betyr at vi får mer varme ut av hver kg ved. Vedforbruket for Drammen er beregnet å gi 23 GWh energi. Utskiftingen til ovner med ny teknologi har ført til at det er blitt nyttiggjort 6 GWh mer energi i 2007 enn om den samme veden var blitt brent i ovner med gammel teknologi

Vedfyring i Drammen foregår hovedsakelig på ettermiddagen og kvelden. Nattfyring er nesten fraværende. Åtte av ti fyrer mer på en kald vinterdag enn på en mild vinterdag, i motsetning til de som fyrer mest for kos og hygge. 10 prosent av alt vedforbruket i Drammen ble vinteren 2006/2007 brukt til "kosefyring". Magnar Lillegård i Statistisk sentralbyrås seksjon for statistiske metoder og standarder, har bidratt med det metodiske arbeidet.