Støyplage i Norge. 1999-2003

Veitrafikken årsak til økt støyplage

Publisert:

Til tross for en markert nedgang i støyplagene fra jernbane og flyplasser, økte den samlede støyplagen i Norge med 2 prosent fra 1999 til 2003. økningen kommer som en følge av en økning i plage fra veitrafikk i perioden på grunn av trafikkvekst samt økt bosetting i trafikkerte områder.

Forfatter: Gisle Haakonsen / Erik Engelien / Margrete Steinnes

Det viser beregninger utført i SSB.

Mens støyplager i forbindelse med jernbanetrafikk, flyplasser og industri gikk ned henholdsvis 20, 22 og 6 prosent, økte støyplagene fra veitrafikken med 5 prosent. Siden veitrafikken står for størstedelen av støyplagen, førte endringene i sum til en økning i støyplagene i Norge. Tallene for veitrafikk er dessverre fortsatt preget av usikkerhet, noe som i stor grad skyldes manglende data for trafikk på kommunal vei. Kommunal vei er den kilden som bidrar mest til støyplage, og det er derfor et stort behov for å fremskaffe bedre data for de kommunale veiene i nærmeste framtid. Se nærmere beskrivelse om dette mot slutten av artikkelen.

Om modellen

SSB har på oppdrag fra SFT, og i tett samarbeid med Statens vegvesen, Avinor, Jernbaneverket og Forsvarsbygg utviklet en modell for beregning av støypåvirkning og støyplager i Norge. Modellen skal beregne data for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer, L e k v ) og støyplage (målt som SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år.

Prosjektet skal tallfeste støypåvirkning og SPI for støy fra veier, jernbane, flyplasser, industri og andre viktige kilder. Ambi-
sjonsnivået er å gi årlig status og trender for støyeksponert befolkning for land og fylker samt de mest folkerike kommunene. Statistikken vil være det viktigste grunn-
laget for arbeidet med oppfølging av nasjonale mål, målt ved nøkkeltall. Modellen er justert og utviklet siden forrige publisering.

Systemet er bygget rundt en GIS-modell (Geografiske informasjonssystemer) der støynivået beregnes/registreres for hver eneste bolig i hele Norge som funksjon av boligens nærhet til veg- og jernebane-
nettet samt flystøysoner, skjermings-
effekt fra andre boliger og fra registrerte støyskjermingstiltak , beregnet trafikk-
tetthet, stigningsforhold m.m.

Det er til nå beregnet støyverdier for veitrafikk, industri, luftfart, jernbane og industri og næringsvirksomhet. Modellen baserer seg på eksisterende støykart-
legginger utført av sektormyndigheter og forskningsmiljøer samt tilleggsbereg-
ninger for boliger som ikke er dekket av tidligere kartlegginger. Fra 2007 vil også resultater fra mer detaljert kartlegging som følge av krav i EUs rammedirektiv for støy kunne legges inn i modellen. EU-direktivet krever at det utarbeides støykart i større byområder og rundt de mest trafikkerte samferdselsanleggene.

Pr. i dag gir modellen tall for hver av de 4 kildene hver for seg. Noen boliger er utsatt for støy fra mer enn én kilde. Modellen vil seinere bli videreutviklet til å gjenspeile plager fra flere kilder til samme sted.

Tall for øvrige kilder (bygg og anlegg, skytebaner, motorsportbaner) er hentet fra tidligere undersøkelser, men tallene herfra er såpass usikre at de bare presenteres som fotnoter. Tall for gress-
klippere, snøscootere, småbåttrafikken m.m. er på det nåværende stadiet av prosjektet ikke inkludert.

Eksponerings- og SPI-beregningene er gjort ved boligen, det vil si at det beregnes som om alle personer i Norge til enhver tid oppholder seg på Folkeregis-
terets bostedsadresse. Dette er åpenbart ikke et fullstendig bilde av virkeligheten, fordi støyplager på arbeidsplass, skoler, i rekreasjonsområder mv. ikke er tatt hensyn til i beregningene. Det vil senere bli vurdert om modellen skal videre-
utvikles for i større grad å gjenspeile støyplage over døgnet der folk ferdes og oppholder seg. Dagens modell er imidlertid god nok til å måle endringer i støyplage, gitt at fordelingen av tid brukt i og ved boligen er konstant over kortere tidsrom.

Det pågår et arbeid i regi av SINTEF med å etablere mer detaljerte delmodeller for støyutslipp fra veitrafikk, som kan ta hensyn til reell sammensetning av bilparken, ulike typer bildekk, ulike typer veidekker og gjennom dette gjenspeile spredning fra veiene og skjermings-
effekter på en bedre måte. Målet er at slike delmodeller kan bli implementert i hovedmodellen.

Endringer siden sist

Siden forrige publisering av nasjonale tall for støyeksponering og støyplage er metoden justert for jernbane- og veitrafikkstøy (se forrige publisering). Dette gjelder effekten av skjerming ved bygninger spesielt mellom bolig og vei. Metodeendringen har ført til at også 1999-tallene er endret.

En ny studie fra SINTEF har også gitt endringer i metoden for beregning av støy fra industri og annen nærings-
virksomhet. Her har SINTEF justert sine anslag for utgangsstøyen for de ulike næringene. Etter støymålinger valgte SINTEF i tillegg å ta med kjøpesentra i beregningsgrunnlaget, mens bensin-
stasjoner ble tatt helt ut.

I beregningene regnes det nå at 75 prosent av bosatte i boligblokker er utsatt for støy mot 50 prosent som ble benyttet ved tidligere publisering. Tidligere resultater er justert i tråd med dette ved tilbakeregning. Det er også benyttet nye SPI-kurver for vei, jernbane, luftfart og industri og næringsvirksomhet sammenlignet med sist.

Endring i støyplage fra 1999 til 2003, etter kilde. Prosent

Målet er at støyplagen skal reduseres

Stortinget har vedtatt en nasjonal målsetning om at støyplagene skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999. For å følge utviklingen i forhold til dette målet, utvikles det nå et modellverktøy i Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Modellen beregner hvor mange som er eksponert for støy fra ulike kilder og regner om til enheten støyplageindeks (SPI) . SPI skal brukes for å følge måloppnåelsen.

Mest støyplage fra veitrafikk

Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at veitrafikken stod for 78 prosent av kartlagt plage i 2003. Industri, bygg og anlegg, jernbane og luftfart sto for 4 prosent hver, mens annen næringsvirksomhet bidro med 3 prosent. Resten av støyplagene skyldtes skytebaner og motorsportbaner med til sammen 3 prosent (tall hentet fra tidligere beregninger, SFT 2000).

I 2003 var nesten 1,4 millioner mennesker i Norge utsatt for støy fra veitrafikk over 55 dBA. Omregnet i plage tilsvarer dette 447 000 SPI, en økning fra 424 000 SPI i 1999. Våre beregninger tyder på at det er økning i trafikken som er ansvarlig for det meste av endringen i støyplage fra veitrafikk, mens økt bosetting i trafikkerte områder bidro til resten av økningen. Oslo og Akershus sto for til sammen 40 prosent av økningen i SPI. Mest SPI var det fra kommunale veier og størstedelen av økningen i perioden kom også i tilknytning til denne veitypen.

Fordeling av støyplageindeks (SPI), etter kilde. 1999 og 2003*

I alt bodde 165 000 personer i bygninger utsatt for støynivåer over 65 dBA fra veitrafikk. Det er i disse høyeste støynivåene at flest føler seg plaget av støy.

Mest plage fra veitrafikk i storbyene

Hele 88 prosent av støyplagen fra veitrafikk i 2003 var i tettbygde strøk, og jo større tettsted, jo mer støy. De fire største tettstedene står for 36 prosent av SPI, men ikke mer enn 29 prosent av bosatte, mens spredtbygde strøk sto for 12 prosent av SPI med 23 prosent av befolkningen.

Støyplage fra jernbane ned med 20 prosent ...

Jernbanen bidro til 4 prosent av de kartlagte støyplagene i 2003. Fra 1999 til 2003 gikk plagene fra jernbanestøy ned med 20 prosent. Flere faktorer kan forklare denne reduksjonen; nedgang i togtrafikken, utskifting av tog til nye og mer stillegående typer, skinnesliping og endringer i bosetning. Av disse er skinnesliping den viktigste årsaken og ga alene en nedgang i støyplage på ca 10 prosent.

... mens plagen fra luftfart gikk ned 22 prosent

Luftfart sto, som tidligere nevnt, for 4 prosent av de kartlagte støyplagene i 2003. SPI fra luftfart har gått ned med 22 prosent i perioden fra 1999 til 2003. Nedgangen i støyplage kan ses i sammenheng med reduksjon i antall landinger og avganger, i den sivile luftfarten gikk antall flybevegelser ned med 23 prosent i perioden. Også fra flyplasser dominert av militær trafikk gikk den totale støyplagen ned. Dette kan knyttes til at jagerflytrafikk i 2002 ble overført fra Rygge til Bodø og ørland flystasjon.

Støyplage fra veitrafikk, etter tettstedsstørrelse. 2003*

Nedgang i industristøy også

årets beregninger viser at industrien står for 4 prosent av total støyplage og at støyplagen gikk ned med 6 prosent fra 1999 til 2003. Støy fra annen næringsvirksomhet som står for 3 prosent av samlet plage, hadde en økning på 5 prosent i perioden. Beregningene er imidlertid usikre. Industristøy har karakteristika (impulsstøy) som gjør at nedre grense for denne kilden er satt noe lavere (48 dBA) ved beregning av SPI enn for de øvrige kildene.

Usikkerheter i beregningene

Beregningene er generelt usikre. Usikkerheten varierer imidlertid fra kilde til kilde. I hovedsak kan man si at usikkerheten er minst i belastede områder der modellen for en stor grad baserer seg på eksisterende kartlegginger (som for eksempel områdene rundt Oslo lufthavn Gardermoen eller områder kartlagt gjennom veistøymodellen VSTøY). Tall for støyplage fra industri og næringsvirksomhet regnes som usikre. Her er modellen skjematisk og vi har ikke eksisterende kartlegginger i bunnen, slik som for vei og luftfart.

Når det gjelder den største kilden til støyplage, veitrafikken, så regner vi med at den del av tallmaterialet som er hentet ut fra Statens vegvesens vstøy-modell er sikrere enn tallene som kommer fra SSBs tilleggsberegninger. SSBs tilleggsberegninger igjen er sikrest for de riks- og fylkesveiene der det finnes informasjon om trafikkmengde i Vegdatabanken. For de kommunale veiene er det meste av tallmaterialet basert på beregninger ut fra generelle forutsetninger, noe som medfører ekstra usikkerhet.

Usikkerhetene er nærmere beskrevet i notatet som dokumenterer modellen.

Støyplageindeks fra veitrafikk, etter fylke

Behov for trafikkdata for kommunale veier

I henhold til beregningene er det stor andel av støyplagene som skyldes kommunale veier, og større enn hva man tidligere har trodd. Dette skyldes i stor grad at det er svært mange personer som bor i nærheten av kommunal vei, og med relativt liten avstand til veien. I hovedsak er disse personene utsatt for støynivåer i de lavere intervallene, selv om det også er noen av disse veiene som har mye trafikk og dermed høye støynivå. Til sammen gir dette en betydelig samlet støyplage (SPI). Det finnes imidlertid svært lite grunnlagsinformasjon om årsdøgntrafikken i kommunale veier som kan brukes i støyberegningene, og usikkerheten i støyberegningene fra disse veiene er derfor meget stor. Trafikktall er helt sentralt når støy skal beregnes, og det er derfor viktig at det framskaffes bedre trafikkdata for kommunale veier i tiden fremover. Kommunene har mulighet for å legge slike data inn i den nasjonale Vegdatabanken, men hittil er dette i liten grad gjort.


Om prosjektet

Nedre grense for støy i beregningene

Nedre grense (støynivå) for å inkludere bosatte i SPI-beregningene er satt i samsvar med SFT (2000). Denne nedre grensa varierer noe støykildene imellom. Mens det fra industri og næringsvirk-
somhet telles støyutsatte fra 48 dBA, gjøres dette fra 50 dBA for jernbane og luftfart, mens 55 dBA er benyttet for veitrafikk.

 

Plage fra veitrafikkstøy burde egentlig også vært telt opp helt ned til 50 dBA. årsaken til at dette ikke er gjort at det i intervallet 50-55 dBA er spesielt høy usikkerhet på grunn av stor andel kommunale veier. Den samlede støy-
plagen i Norge er med andre ord under-
estimert, dvs. de relative bidragene fra industri, jernbane, luftfart og de andre kildene skulle egentlig ha vært noe lavere enn våre tall viser.

 

Støy fra skytefelt, produkter (som for eksempel gressklippere, småbåter, snøscootere med mer), trikk og T-bane finnes det foreløpig ikke tall for.

Beregningene som SSB presenterer nå er gjort på oppdrag for Statens forurensningstilsyn. Tallene som nå publiseres inneholder beregninger gjort av SSB for kildene veitrafikk, industri og næringsvirksomhet, jernbane og luftfart. Tall for støyplager fra motorsportsbaner, bygg og anlegg og skytebaner er ikke beregnet på nytt, men hentet fra SFT rapport 1714/2000 "Mulige tiltak for å redusere støy" (SFT 2000).



Les mer:

Les om modellen i SSB-rapporten ” Støyplage i Norge. Resultater fra førstegenerasjons modell for beregning av antall støyutsatte og SPI .”

Miljøstatus i Norge



Tabeller:

Kontakt