Vi brenner mindre ved hjemme

I 2007 ble mer enn 40 prosent av veden brent i rentbrennende ovner, mot 38 prosent i 2006. Fordi fire av ti vedkubber brennes i rentbrennende ovner er utslippene av svevestøv 14 000 tonn lavere enn de ville vært om den samme veden var brent i gamle ovner. Uten utskifting og innsetting av rentbrennende ovner ville de totale utslippene av svevestøv i Norge vært om lag 25 prosent høyere.

I tillegg til at nye ovner slipper ut mindre svevestøv, er de også mer energieffektive. De nye ovnene har ført til at husholdningene fikk nyttiggjort opp mot 0,8 TWh ekstra energi av den brente veden i 2007. Det ble brent i overkant av 1,2 millioner tonn ved i norske boliger i 2007.

     

Dette viser en spørreundersøkelse som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort med bidrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Landbruks- og matdepartementet (LMD).

Mer av veden i nye ovner

Vedforbruket i norske boliger (eksklusiv fritidsboliger) var i overkant av 1,2 millioner tonn i 2007. 41 prosent av veden ble i 2007 brukt i rentbrennede ovner (ovner produsert etter 1998). Dette er en økning på 23 prosentpoeng siden 2002. Det var anslagsvis 490 000 husholdninger i Norge med rentbrennende ovner, og disse utgjør rundt 39 prosent av alle ildsteder. Fra 2005 til 2007 har det vært en reduksjon i vedforbruket på 10 prosent. I samme periode har utslippet av svevestøv blitt redusert med 19 prosent mens nyttiggjort energi er redusert med 6 prosent.

Vedforbruket i fritidsboliger er også behandlet i denne undersøkelsen. Tallene viser at forbruket i fritidsboliger er på samme nivå i 2007, som i 2006. Dette omtales i en egen artikkel, ”Vi fyrer som før på hytta” .

62 prosent av svevestøvutslippet kommer fra vedfyring

Vedforbruket i norske boliger og fritidsboliger var i overkant av 1,4 millioner tonn i 2007. Tall fra utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn viser at totalt 54 600 tonn svevestøv (PM _{1 0} ) ble sluppet ut i 2006. Av dette stammet 62 prosent, eller 33 700 tonn fra vedfyring inkludert fritidsboliger.

Hovedårsaken til de høye utslippene fra vedfyring er at mer enn 55 prosent av veden ble brent i gamle, forurensende ovner (produsert før 1998). Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner i gjennomsnitt slipper ut 5-6 ganger så mye svevestøv som nye rentbrennende. Dersom den veden som blir brent i nye ovner i stedet hadde blitt brent i gamle ovner, ville utslippene av svevestøv fra boliger og fritidsboliger vært 16 000 tonn høyere. Og motsatt: Det teoretiske potensialet for reduksjon av svevestøv er på 22 000 tonn dersom all fyring i ovn hadde skjedd i nye ovner.

Mer varme

Nye ovner har høyere virkningsgrad enn gamle - vi får mer varme ut av hver kilo ved. Ifølge SINTEF Energiforskning kan gamle ovner som blir fyrt med god lufttilførsel ha en virkningsgrad på opp mot 70-75 prosent. Når disse ovnene fyres med redusert lufttilførsel, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent. Nye ovner som fyres med god lufttilførsel kan ha en virkningsgrad på opp til 80 prosent. Selv om nye ovner fyres med redusert lufttilførsel, vil de beholde en virkningsgrad på 70-75 prosent. Til sammenligning har en åpen peis en virkningsgrad på opp til 15 prosent.

Forutsatt en virkningsgrad på 40 prosent for lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis, er vedforbruket i husholdningene i 2007 beregnet til å gi 3,1 TWh. Dette er vel halvparten av teoretisk energiinnhold på 5,8 TWh. Med disse anslagene på virkningsgrad har utskiftingen til rentbrennende ovner ført til at det er blitt nyttiggjort 0,8 TWh mer i 2007 enn om den samme veden var blitt brent i ovner med gammel teknologi.