Støyeksponering og støyplage i Norge, 1999-2007
Vi er mer plaget av støy
Publisert:
Støyen fra veitrafikk øker og samtidig vokser befolkningen. De beregnede støyplagene i Norge har dermed økt med 9 prosent siden 1999. Ser man kun på de som var støyutsatt den gangen, har støyplagene derimot gått ned med 2 prosent.
I denne artikkelen presenteres endring i støyplage beregnet etter 2 ulike metoder; støyplage ut fra reell befolkningsvekst og støyplage beregnet kun for støyutsatte i 1999. Dette er gjort som en følge av Stortingets endrede mål for reduksjon av støyplage (se eget avsnitt lengre nede i artikkelen).
Støyplagen (målt som SPI) ut fra reel befolkningsvekst har økt med om lag 9 prosent fra 1999 til 2007 hvis en summerer alle de beregnede kildene. Støyplagen fra jernbane, fly og annen virksomhet har gått vesentlig ned, mens støyplage fra veitrafikk og industri har økt i perioden. Siden veitrafikken står for størstedelen av støyplagen, førte endringene i sum til en økning i støyplagene i Norge.
økningen i støyplage i perioden kan være noe overestimert som en følge av at beregningene opererer med en nedre grense for støy (se tekstboks om nedre grense for støy). Dette medfører at dersom støyplagen for et gitt område fra ett år til et annen passerer en terskelverdi, vil plagen kunne gå fra å være beregnet til null til å bli beregnet som betydelig selv om endringen i støynivået for området er liten.
Nedre grense for støy i beregningeneNedre grense (støynivå) for å inkludere bosatte i SPI-beregningene er satt i samsvar med SFT (2000). Den nedre grensa varierer noe støykildene imellom. Mens det fra industri og næringsvirksomhet telles støyutsatte fra 48 dBA, gjøres dette fra 50 dBA for jernbane og luftfart. For veitrafikk benyttes 55 dBA.
Plage fra veitrafikkstøy burde egentlig også vært telt opp helt ned til 50 dBA. årsaken til at dette ikke er gjort, er at det er spesielt høy usikkerhet i intervallet 50-55 dBA på grunn av stor andel kommunale veier. Den samlede støyplagen i Norge er med andre ord underestimert, og det relative bidragene fra industri, jernbane, luftfart og de andre kildene bortsett fra veitrafikkstøy skulle derfor egentlig ha vært noe lavere enn våre tall viser.
Beregningene med reell befolkningsvekst har en svakhet når det gjelder endringer i støyplage over tid. Bosatte i ett boligområde som var utsatt for støy like under nedre grense i 1999, er ikke regnet som støyutsatte for dette året. Imidlertid vil en liten økning i støyen (for eksempel som en følge av økt trafikk) kunne føre til at bosatte blir talt med som støyutsatte i en seinere årgang. Det vil imidlertid i praksis være liten forskjell i støyplage i et område som ligger like over nedre grense og i et område som ligger like under. Dette vil kunne få størst betydning i tettbefolkede områder, der støyen i noen tilfeller endres marginalt. Veitrafikken, som alene står for nær 80 prosent av støyplagen, har økt i perioden 1999 til 2007. økningen gjør det mer sannsynlig at områder ”vipper” over til å bli støyutsatt, enn at det ”vipper” motsatt vei. økningen i støyplage fra 1999 til 2007 kan derfor være noe overestimert. Det er vanskelig nå å si noe om omfanget av dette.
|
Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at denne støykilden stod for minst 79 prosent av de kartlagte plagene i 2007 (se avsnitt nedenfor og tekstboks om nedre grense for støy). Jernbane og luftfart sto for ca. 4 prosent hver og industri og annen næringsvirksomhet bidro med til sammen 7 prosent. Resten av de beregnede støyplagene skyldtes bygg og anlegg, skytebaner og motorsportsbaner, som til sammen utgjorde 6 prosent av de beregnede støyplagene (tall hentet fra tidligere beregninger, SFT 2000).
Veitrafikkstøyen økte
Støyplagen fra veitrafikk økte med om lag 15 prosent fra 1999 til 2007, og trafikkvekst er den viktigste årsaken til økt støyplage i denne perioden, viser beregninger av relativ viktighet og omtrentlig størrelse på de viktigste årsakene til endring i støyplagen. I tillegg var flere mennesker bosatt i støyutsatte områder i 2007 enn i 1999. Endringer i motor- og bildekkteknologi har bidratt til å dempe veksten i støyplage i perioden, gjennom redusert emisjon eller utgangsstøy. Til gjengjeld fører økt bruk av bredere bildekk til litt høyere støy, slik at gevinsten sannsynligvis er noe mindre enn antatt i beregningene. Endringer i fartsgrenser på riksveinettet har gitt en liten reduksjon i støyplage.
Stor reduksjon i jernbanestøy
Støyplage forårsaket av jernbane ble redusert med 31 prosent fra 1999 til 2007. Nedgangen var størst i Oslo og Akershus. økt fortetting av boliger nær jernbanelinjenettet bidro til økning i støyplagen, mens reduksjon i trafikkmengde, utskifting til mer stillegående togtyper og skinnesliping bidro til reduksjon. Vi har lite informasjon om skinnesliping i 1999, og reduksjonen her kan derfor være noe overvurdert (se siste avsnitt om usikkerheter i beregningene).
Støy fra luftfart gikk ned
Støyplage fra luftfart gikk ned med om lag 13 prosent fra 1999 til 2007, og er nå på drøyt 25 000 SPI. Dette har sammenheng med utskifting til mindre støyende flytyper samt endringer i inn- og utflygingsmønster ved enkelte lufthavner. For hele perioden 1999-2007 var det samlet en økning i flytrafikken, selv om det i enkelte år har vært en reduksjon ved enkelte lufthavner.
Industristøyen økte
årets beregninger viser at industrien stod for 4 prosent av total støyplage, og at støyplagen herfra gikk opp med 4 prosent fra 1999 til 2007. Støy fra annen næringsvirksomhet står for 3 prosent av samlet plage, og hadde en nedgang på 1 prosent i perioden. Disse beregningene er imidlertid usikre. Industristøy har karakteristika impulsstøy, noe som gjør at nedre grense for denne kilden er satt noe lavere (48 dBA) ved beregning av SPI enn for de øvrige kildene.
Endret støymål gav reduserte støyplager
Stortinget har vedtatt at støyplagen skal reduseres j.fr. St.meld. nr. 26 (2006-2007). De opprinnelige målene for reduksjon i støyplage er revidert, og nå skal støyplagen reduseres med 10 prosent i forhold til 1999 innen 2020. Målsettingen er relatert til den støyutsatte delen av befolkningen i 1999, altså de som var utsatt for støy over nedre grense i 1999. SSB har utarbeidet tall for støyutviklingen med utgangspunkt i de støyutsatte på det tidspunktet.
For kildene veitrafikk, luftfart og jernbane har vi beregnet støyplagen i 2007 for de som var støyutsatte i 1999. Samlet gav denne beregningsmetoden som resultat en nedgang i støyplage fra 1999 til 2007 på om lag 2 prosent. Det vil si at den støyutsatte delen av befolkningen i 1999 har fått noe redusert støyplage. Fordelt på kildene gir dette atskillig lavere vekst i støyplage fra veitrafikk, men også mindre nedgang i støyplage fra luftfart og jernbane sammenlignet med tallene som inkluderer befolkningsendringer og nye boliger langs de mest trafikkerte veiene. Beregningene indikerer at innsatsen mot støyplager må økes dersom man skal nå målene for 2020.
Beregningene etter det nasjonale målet holder populasjonen fast, slik at vekst i befolkningen og endringer i bosetningsmønster ikke påvirker målingen av utviklingen i støyplage. Beregningene tar her utgangspunkt i de støyutsatte i 1999, og følger utviklingen for disse uavhengig av om de i seinere år blir utsatt for støy over eller under nedre grense. Dette betyr at en adresse ved en jernbanelinje utsatt for 52 dBA i 1999 og 48 dBA i 2007, vil inngå i SPI for 2007 selv om 48 dBA er under nedre grense. Denne metodikken gjør det lettere å beregne effekten av tiltak og forutsi prosentvise endringer i støyplagen. Samtidig er det noen svakheter som det er viktig å være klar over. Som nevnt over: befolkningsvekst og tilflytting til støyutsatte områder blir ikke tatt hensyn til i beregningene. Ved endringer som for eksempel nye veier i områder som ikke tidligere har vært støyutsatt eller ved omlegging av innflygningsruter rundt flyplasser, vil de nye støyutsatte områdene heller ikke inkluderes i beregningene. Hvis trafikken øker på en vei, og flere husrekker dermed blir støyutsatt, vil dette ikke regnes med i det nasjonale målet. Alle disse forholdene bidrar til å forklare det store avviket mellom endringene i støyplage slik det framkommer etter de to metodene som er presentert i denne artikkelen.
Regjeringen har også satt opp et mål om at antall personer utsatt for over 38 dB innendørs skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005. Det er imidlertid ikke utarbeidet statistikk over innendørs støyplage ennå.
Om modellenSSB har i samarbeid med SFT, Statens vegvesen, Avinor, Jernbaneverket og Forsvarsbygg utviklet en modell for beregning av støypåvirkning og støyplager i Norge. Modellen skal beregne data for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer, L ekv ) og støyplage (målt som SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år.
Statistikken skal tallfeste støypåvirkning og SPI for støy fra veier, jernbane, flyplasser, industri og andre viktige kilder. Ambisjonsnivået er å gi status og trender for støyeksponert befolkning for land og fylker samt de mest folkerike kommunene. Statistikken vil være det viktigste grunnlaget for arbeidet med oppfølging av nasjonale mål, målt ved nøkkeltall. Noen av forutsetningene i modellen er justert siden forrige publisering.
Systemet er bygget rundt en GIS-modell (Geografiske informasjonssystemer) der støynivået beregnes/registreres for hver enkelt bolig i hele Norge som funksjon av boligens nærhet til veg- og jernebanenettet samt flystøysoner, skjermingseffekt fra andre boliger og fra registrerte støyskjermingstiltak, beregnet trafikktetthet, stigningsforhold med mer.
Det er til nå beregnet støyverdier for veitrafikk, industri, luftfart, jernbane og industri og næringsvirksomhet. Modellen baserer seg på eksisterende støykartlegginger utført av sektormyndigheter og forskningsmiljøer samt tilleggsberegninger for boliger som ikke er dekket av tidligere kartlegginger.
Eksponerings- og SPI-beregningene er gjort utenfor boligen, det vil si at det beregnes som om alle personer i Norge til enhver tid oppholder seg utendørs på Folkeregisterets bostedsadresse. Dette er åpenbart ikke et fullstendig bilde av virkeligheten fordi støyplager på arbeidsplass, skoler, i rekreasjonsområder med mer. ikke er tatt hensyn til i beregningene. Det vil senere bli vurdert om modellen skal videreutvikles for i større grad å gjenspeile støyplage over døgnet der folk ferdes og oppholder seg.
Statistikk for støy fra T-bane og trikk er under utvikling. Støy fra skytefelt, produkter (som for eksempel gressklippere, småbåter, snøscootere med mer) finnes det foreløpig ikke tall for. |
Endringer siden sistVeitrafikk Vi har beregnet støyplage for året 2007 og gjort nye tilsvarende beregninger for 1999 og 2005. I tillegg er det beregnet med støy fra 2007 for de bosatte i 1999.
Sammenlignet med forrige publisering er det i årets beregninger inkludert en del nye data for kommunale veier fra de største kommunene. For noen kommuner er trafikkgrunnlaget for de kommunale veiene benyttet, mens for andre er støyberegningene benyttet direkte. Hvis det mangler informasjon om trafikk i 1999, men likevel finnes opplysninger om dette for senere år for den samme strekningen, blir informasjonen tilbakeført til 1999. Der Statens vegvesens støykartlegging omfatter flere bygninger i senere år sammenlignet med 1999, blir støynivået for disse bygningene tilbakeskrevet til 1999-nivå og benyttet i 1999 i stedet for de forenklede tilleggsberegningene. Verdiene justeres ut fra Statens vegvesens trafikkindeks for åDT i det enkelte fylke. Siden det er gjort en helt ny fulldekkende kartlegging for Oslo i 2007, er også tidligere beregnede verdier overskrevet for Oslo.
Tungtrafikkandelen for kommunale veier er nå satt til 4 prosent og ikke 8 prosent som tidligere. 4 prosent tilsvarer nær gjennomsnittet for de kommunale veiene i Oslo kommune, som er relativt godt kartlagt. åDT for kommunale veier er justert for de kommunene der vi har mottatt trafikkinformasjon på veilenker. Dette gjelder Hordaland og Sør-Trøndelag. Fartsgrensene på kommunale veier er satt lik i årgangene fordi kvaliteten er usikker, og fordi vi ikke har sikker informasjon om eventuelle endringer.
Lufthavn I forhold til beregningene for 2006 har datagrunnlaget blitt oppdatert med 20 nye NORTIM-filer (nøyaktige støyberegninger utført av SINTEF og Avinor), 19 for sivile flyplasser og 1 for flyplasser med hovedsakelig militær trafikk.
Jernbane Støy fra jernbane for 2006 er justert som en følge av at støy for enkelte strekninger ved forrige publisering ble beregnet uten skinnesliping. Justeringen har gjort utslag for Oslo og Akershus. |
Usikkerheter i beregningene
Usikkerheten i tallene varierer mellom kildene. Usikkerheten er minst i belastede områder der modellen hovedsakelig er basert på eksisterende kartlegginger (for eksempel områdene rundt lufthavner eller områder kartlagt gjennom veistøymodellen VSTøY). Tall for støyplage fra industri og næringsvirksomhet regnes som usikre. Her er modellen skjematisk og vi har ikke eksisterende kartlegginger i bunnen, slik som for vei og luftfart. Endringene i støyplage fra industri og annen næringsvirksomhet er basert på endringer i produksjonsindekser og annen aktivitetsstatistikk.
Når det gjelder den største kilden til støyplage, veitrafikken, så regner vi med at den delen av tallmaterialet som er hentet ut fra Statens vegvesens VSTøY-modell, er sikrere enn tallene som kommer fra SSBs tilleggsberegninger. SSBs tilleggsberegninger til VSTøY antas å være sikrest for de riks- og fylkesveiene der det finnes informasjon om trafikkmengde fra Vegdatabanken eller VSTøY.
Det meste av trafikktallene for de kommunale veiene er basert på trafikkarbeid for landet. Disse er igjen fordelt etter kommune og videre til den enkelte veistrekning ut fra bosatte, ansatte, skoleelever og lengde av kommunale veier fordelt etter tettstedsstrøk og fartsgrenser. Denne enkle modelleringen av trafikk på det kommunale veinettet medfører ekstra usikkerhet. Det er regnet med samme trafikkvekst på det kommunale veinettet som for riks- og fylkesveiene. Trafikkveksten på det kommunale veinettet er lite kjent og dette gir usikkerhet også for endringstallene.
Tallene for veitrafikkstøy per 1999 er delvis basert på tilbakeskriving av trafikktall og gjennomsnittsverdier, og er mer usikre enn nyere årganger. Dette påvirker usikkerheten i endringstallene.
For jernbane er tallene på godstrafikk for 1999 basert på beregninger og manuell gjennomgang av tidligere materiale, og trafikktallene for gods er trolig noe overestimert. Videre er det ikke utarbeidet oversikt over omfanget av skinnesliping i 1999, og dette kunne derfor ikke tas med i beregningene. Støyplagen fra jernbanetrafikk i perioden 1999 til 2007 har derfor trolig i virkeligheten gått mindre ned enn beregnet. Som en indikasjon på maksimal feilmargin vedrørende skinnesliping for 1999 kan en se på beregningen for 1999 med skinnesliping fra 2007, som ga i alt en nedgang på om lag 10 prosent. Dette innebærer at reduksjonen i støyplage fra jernbanetrafikk kan være så lav som 21 prosent (ovenfor oppgitt til 31 prosent). Man antar imidlertid at omfanget av skinnesliping i 2007 var betydelig mer omfattende enn i 1999.
Les mer:
Les mer om modellen i SSB-rapporten:"Støyplage i Norge. Resultater fra førstegenerasjons modell for beregning av antall støyutsatte og SPI"
Miljøstatus i Norge
Tabeller:
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste