Emballasjeavfall, 1997

Dette fremgår av pilotundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført på oppdrag for Statens forurensningstilsyn (SFT). SSB har beregnet de totale emballasjeavfallsmengdene i Norge for 1997.

SSBs beregninger er basert på tilgjengelig avfallsstatistikk. Emballasjemengdene utgjorde ifølge disse beregningene 547 500 tonn i 1997. Disse mengdene fordeler seg på materialene brunt papir/papp, lettkartong, drikkekartong, plast, EPS/isopor, glass, metaller og tre. Brunt papir og papp utgjorde den største andelen, mens plast utgjorde den nest største andelen med 24 prosent.

¹Primærnæringer, bergverk/utvinning og kraft- og vannforsyning samt material-
gjenvunnet emballasjeavfall fra tjenesteytende næringer.

Det var mest emballasjeavfall fra husholdningene i 1997, 230 000 tonn, hvorav 34 prosent besto av plast og 20 prosent av glass. "Andre kilder", som først og fremst utgjøres av tjenesteytende næringer (varehandel, skoler, barnehager, servicenæringer og lignende) genererte også mye emballasjeavfall. Hele 61 prosent av de totale mengdene emballasjeavfall av brunt papir og papp kom fra disse næringene, men også emballasjeavfallet fra industrien inneholdt mye papir/papp.

Hvorfor er emballasje interessant?

En mengde av de varene vi omgir oss med er eller har vært emballerte, noe som fører til store avfallsmengder. Det er i samfunnets interesse at disse emballasjemengdene reduseres. Dette kan gjøres via vektreduksjon på emballasjeproduktene eller ved redusert forbruk. Det er også et mål at mest mulig av emballasjen skal gjenvinnes i stedet for deponeres. Emballasjebransjen har inngått avtaler med myndighetene for å arbeide for reduksjon av emballasjemengdene samt for å nå gitte gjenvinningsmål. Bransjen har dannet egne materialselskap som organiserer dette arbeidet. Norske miljømyndigheter er også i henhold til EUs Rådsdirektiv 94/62/EC om emballasje og emballasjeavfall, pålagt et ansvar for årlig rapportering av emballasjemengder og gjenvinningsomfanget i Norge.

Betydelig usikkerhet i tallene

I denne undersøkelsen er det foretatt en usikkerhetsanalyse. Beregningene viser at husholdningsavfallet for de fleste materialgruppene er den faktoren som bidrar mest i total usikkerhet.

Andre resultater

Materialselskapene beregner også emballasjeavfallsmengdene, men ut fra andre metoder. Deres beregninger gir lavere tall enn Statistisk sentralbyrås beregninger for alle materialgruppene. Noen av materialgruppene ligger også under konfidensintervallet som er beregnet. Materialselskapene har ikke foretatt usikkerhetsberegninger.