Emballasjeavfall, 1998

Ikke-utvalgsfeil

Det kan skilles mellom ulike typer av usikkerhet i tallene, knyttet til følgende punkter:

• hvorvidt alt avfall er inkludert i beregningene
• hvorvidt noe avfall blir talt flere ganger
• usikkerhet i grunnlagsstatistikken
• om antakelsene (fordeling av næringsavfall fra undersøkelsen over kommunalt avfall på opprinnelse i tabell 5, fordelingen av næringsavfallet som er gjenvunnet i tabell 5, trend i mengde industriavfall etc.) holder stikk

Siden grunnlagsstatistikken i de fleste tilfeller konsentrerer seg om en eller noen få enkeltsektorer (næringsgrupper), har vi valgt å bygge opp beregningene sektor for sektor. Det skilles mellom materialgjenvunnet avfall og ikke materialgjenvunnet avfall. Tall over materialgjenvunnet avfall hentes i hovedsak fra materialselskapene. Disse omfatter avfall fra alle næringer (kilde 5 i figur 1). Imidlertid omfattes ikke all emballasje av bransjeavtaler (eks. drikkevareemballasje i plast, plast søppelsekker, spesialavfallsemballasje i plast), og heller ikke i materialselskapenes tall. Det må derfor antas at totalmengden emballasje som går til materialgjenvinning i virkeligheten er noe større enn hva materialselskapene rapporterer. Dette vil bidra til underestimering av posten "emballasjeavfall til materialgjenvinning fra andre kilder", dvs. fra tjenesteytende næringer, primærnæringer, bergverk/utvinning og kraft- og vannforsyning.

Når det gjelder ikke materialgjenvunnet avfall, er følgende sektorer inkludert: husholdninger, industri, bygg/anlegg og tjenesteytende næringer. Avfall fra primærnæringer, bergverk/utvinning og kraft- og vannforsyning mangler i tallmaterialet, såframt ikke dette avfallet er feilaktig inkludert i de øvrige tallene.

En metode som bygger på input fra mange ulike og delvis overlappende datakilder bærer i seg mulighet for dobbelttelling. De to forholdene som antas å gi signifikant innvirkning på beregningene i form av for høye tall, er:

• avfall fra bygge- og anleggsbransjen sendt til sortering, og som må antas for en viss del å være sendt til gjenvinning. Noe antas å ha gått til forbrenning og deponi.
• avfall som er oppgitt sendt til gjenvinning, men som blir forkastet på vei til gjenvinning og deretter levert kommunalt avfallsmottak. Dette opptrer to ganger i statistikkene, og bidrar derved til dobbelttelling. Utslaget varierer fra materiale til materiale etter hvor mye som sendes til gjenvinning og hvor stort svinn det er i sorteringsprosessen.

Noe av forklaringen på at Statistisk sentralbyrås beregninger ligger høyere enn materialselskapenes tall ligger trolig her. Det er imidlertid vanskelig å kvantifisere omfanget av dobbelttelling i beregningene. Derved er det også vanskelig å anslå hvor mye av avviket mellom Statistisk sentralbyrås og materialselskapenes tall som skyldes dobbelttelling i Statistisk sentralbyrås tall.

De totale emballasjemengdene er estimert ut fra bidrag fra fem ulike kilder. Når vi antar at disse bidragene er rimelig uavhengige av hverandre, er den totale variansen lik summen av de enkelte bidragenes varianser. Disse vil for en stor del avhenge av usikkerheten i grunnlagsstatistikkene. Statistisk sentralbyrå oppgir sjelden usikkerhetsanslag for sine statistikker. Derfor måtte usikkerhetene i grunnlagsstatistikkene vurderes skjønnsmessig.

Se http://www.ssb.no/avfemb/arkiv/art-1999-09-03-01.html for konfidensintervaller for anslagene på totalmengder.

Statistisk sentralbyrås usikkerhetsberegninger viser at husholdningsavfallet for de fleste materialer er den faktoren som bidrar mest i total usikkerhet, og det er sorteringsanalysens usikkerhet som gir størst utslag. Hvis f.eks. usikkerhetsanslagene i Interconsults rapport dobles, blir konfidensintervallet for glass nesten doblet. For alle materialer er det slik at avfall fra husholdninger og restavfall fra tjenesteytende næringer er de to kildene som bidrar mest til samlet usikkerhet i tallene.