Avfallshåndtering ved avfallsanlegg, 2001

Deponigass, spesielt metan som er en kraftig klimagass, påvirker miljøet ved at den bidrar til drivhuseffekten. Norge har gjennom Kyotoprotokollen forpliktet seg til å begrense utslippene av klimagasser.

Forskrift om deponering av avfall, som trådte i kraft 1. mai 2002, inneholder krav om uttak av deponigass, forbud mot deponering av matavfall, dobbel bunntetting av deponier samt oppsamling og rensing av sigevann.

Under halvparten av fyllingene tok ut gass

Det ble tatt ut gass på 41 av 112 deponier i drift i 2001. Disse anleggene tok imot 72 prosent av alt deponert avfall. I 1998 var tilsvarende tall 28 av 149 anlegg og 51 prosent av avfallet. Deponerte mengder i 2001 var 1 396 000 tonn, mot 1 928 000 tonn i 1998. Avfallsmengder og avfallsbehandling er nærmere beskrevet i tidligere publisering, se forrige artikkel: Avfallshåndtering 2001 .

Utslippene av gassen metan fra avfallsdeponier utgjorde i 2001 omtrent 7 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser, og 56 prosent av metanutslippene alene. Det ligger derfor et stort potensiale for reduksjon av utslippene ved å samle opp og brenne deponigassen, ved siden av energiutnyttelse. Potensialet for gassuttak fra deponier avhenger av sammensetning og mengder av avfall oppsamlet over mange tiår. Avfallsmengdene for 2001 vil derfor bare utgjøre en del av grunnlaget for gassutslippene. Se mer om klimagasser .

Alt avfallet i Oslo, Hedmark, Oppland og Vestfold havnet på fyllinger med gassuttak, mens Hordaland var det fylket som deponerte størst mengde avfall på anlegg uten gassuttak, 56 000 tonn for 2001. Til sammen ble omtrent 400 000 tonn avfall lagt på deponier uten gassuttak, mens tilsvarende mengde i 1998 var 950 000 tonn.

Gass til energiutnyttelse mer enn firedoblet

Utnyttelsesgraden har også økt. I 1998 ble bare 14 prosent av oppsamlet gass utnyttet til produksjon av elektrisitet og fjernvarme, mens resten ble faklet, det vil si brent uten at energien ble utnyttet. Tallene for 2001 var 32 prosent energiutnyttet og 68 prosent faklet. Dette utgjør henholdsvis 6 000 tonn utnyttet metangass i 2001 mot 1 300 tonn i 1998.

Deponigass inneholder flere typer gasser, og metan utgjør litt under halvparten av hele gassmengden.

Mens Oslo og Sør-Trøndelag var på topp med 90 og 88 prosent utnyttelse av energien i metangassen, var det sju fylker som ikke utnyttet noe av gassen.

Økt rensing av sigevann

Sigevann fra kommunale deponier inneholder skadelige stoffer, blant annet tungmetaller og giftige organiske forbindelser.

Av de 112 anleggene som deponerte avfall, hadde 53 rensing av sigevannet. Dette representerer 64 prosent av alt deponert avfall og er en økning fra 56 prosent i 1998. I tillegg hadde 35 anlegg oppsamling av sigevannet, uten at det ble renset. Noen av disse pumpet sigevannet tilbake i deponiet.

I Østfold, Oslo, Hedmark, Oppland, Vestfold og Troms ble sigevann fra alle deponier i drift renset. Rogaland, Sogn og Fjordane og Finnmark hadde ikke rensing av sigevann.

Tabeller:

• Tabell 1 Rensing av sigevann og uttak av gass fra fyllplasser, etter fylke. 2001