10579_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/avfhand/arkiv
10579
Avfallsforbrenning doblet på 10 år
statistikk
2004-12-08T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
avfhand, Avfallshåndtering ved avfallsanlegg, avfall, avfallsanlegg, avfallsbehandling, deponering, gjenvinning, forbrenning, kompostering, avfallseksport, husholdningsavfall, søppel, matavfall, næringsavfall, dekkmasseAvfall, Natur og miljø
false

Avfallshåndtering ved avfallsanlegg2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Avfallsforbrenning doblet på 10 år

Energiutnyttelse av avfall overtar for deponering på fyllplasser. Forbrenningsanleggene utnytter om lag 70 prosent av avfallet til energi, noe som utgjør 560 000 tonn avfall. Mens mengdene avfall til forbrenning er doblet på ti år er avfall deponert årlig på fyllplasser redusert med 30 prosent til 1,2 millioner, i samme tidsrommet.

Fra 2001 til 2003 avtok mengden avfall til sluttbehandling på avfallsanlegg med 9 prosent. Sluttbehandling vil si avfall som legges på fylling eller forbrennes, justert for energigjenvinning. Fram til 1998 økte mengdene til sluttbehandling. Totale mengder inn på norske avfallsanlegg var i 2003 om lag 3,9 millioner tonn. Dette utgjør rundt regnet halvparten av alt avfall i 2003.

Håndtert på avfallsanlegg1 , 2. 1992-2003. 1 000 tonn
  Biologisk
behandling
Deponert Forbrent
  I alt Energiutnyttet Ikke
energiutnyttet
1992 21 1 687        342 3250 92
1995 52 1 895  493 3360  133
1998 99 1 928  470 3343  127
2001  284 1 396  669 3489  181
2003  277 1 202  798  560  238
1  Avfall som forbrennes eller deponeres i vanlige industribedrifter
er ikke medregnet i statistikken.
2  Avfall til materialgjenvinning er ikke inkludert.
3  Beregnet ut fra en gjennomsnittlig energiutnyttingsgrad på 73 prosent
ved norske avfallsforbrenningsanlegg.
Kilde:  Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Behandling av avfall innsamlet på avfallsanlegg. 2003. Prosent

Avfallet er på vandring

Mye av avfallet er innom flere anlegg. Noe av avfallet som ble sortert, ble sendt videre til deponi eller forbrenningsanlegg, og forbrenningsrester og siktrester sendt til deponi. 2,5 millioner tonn avfall ble omlastet, mellomlagret eller sortert før det ble sendt videre til annen behandling. Av dette gikk 700 000 tonn inn igjen på andre avfallsanlegg mens resten ble sendt til materialgjenvinning eller forbrenning hos andre aktører.

Behandling og disponering av avfall på avfallsanlegg. 2003. 1 000 tonn

Mye avfall sorteres

En del avfall blir sortert før innveiing på anlegg. I 2003 utgjorde dette 1,8 millioner tonn reine materialfraksjoner og 2,4 millioner tonn blandet avfall på avfallsanleggene. Sorteringsanleggene mottok ca. 550 000 tonn av det blandete avfallet, og ut av dette ble 54 prosent sortert ut som reine materialer. I tillegg ble en del av avfallet sortert ut på gjenvinningsstasjoner eller på andre typer anlegg.

Om lag 1,3 millioner tonn avfall fra anleggene gikk til materialgjenvinning. Av mengdene som sendes ut fra anleggene, ble 146 000 tonn eksportert ut av landet. Forbrenning utgjorde om lag 40 prosent av eksporten, mens resten gikk til materialgjenvinning.

Kompostering gikk noe ned

Innveid mengde til kompostering i 2003 var 277 000 tonn, en liten nedgang fra 2001. Av dette var 112 000 tonn matavfall, som er en nedgang fra 150 000 i 2001. I tillegg ble 7 000 tonn våtorganisk avfall behandlet anaerobt (forråtnelse uten tilgang til oksygen). 92 000 tonn ferdig kompost ble nyttet til vekstmedium, mens 14 000 tonn endte som dekkmasse på deponier. Mengden siktrester utgjorde 7 000 tonn og ble deponert.

Forbrenning opp 18 prosent på to år

798 000 tonn avfall ble forbrent i ordinære forbrenningsanlegg i 2003, mens 492 000 tonn ble sendt til forbrenning utenfor avfallssektoren. Om lag 1/3 av avfallet kom fra næringslivet. 72 prosent av avfallet som ble forbrent gjennomgikk ikke noen form for sortering på forhånd, mens resten er utsorterte fraksjoner med brennbart avfall og restavfall fra sortering. Rester fra forbrenning utgjorde om lag 197 000 tonn, hvorav 95 000 tonn ble deponert, 11 000 tonn materialgjenvunnet og resten gikk til annen behandling.

195 000 tonn mindre på deponi

Ordinære avfallsdeponier tok imot 1,2 millioner tonn avfall i 2003. Dette er vel 195 000 tonn mindre enn i 2001. Av deponert avfall var 357 000 tonn fra husholdningene, mens næringslivet sto for i overkant av 845 000 tonn. Her er ikke avløpsslam og farlig avfall regnet med. Deponiene brukte 297 000 tonn masser til overdekking i 2003. Om lag 233 000 tonn av avfallet har vært gjennom en eller annen form for sortering, mens 969 000 tonn er ubehandlet restavfall. Selv om enkeltfraksjoner kan være sortert ut av dette før levering, vil det være potensial til ytterligere sortering og reduksjon av mengder sluttbehandlet avfall.

Utslippene av klimagassen metan og miljøgiftene dioksiner og tungmetaller fra avfallsdeponier bidrar til forurensningen i Norge. Flere virkemidler er satt i gang for å redusere utslippene, blant annet deponiforbud for våtorganisk avfall, krav om uttak av deponigass og sluttbehandlingsavgiften.

Færre deponier

Antallet deponier i drift her i landet er nå 98. De siste to årene er 14 anlegg lagt ned. Rundt 50 anlegg hadde sortering som hovedaktivitet, mens 82 anlegg hadde flere typer avfallshåndtering, blant annet sortering av enkeltfraksjoner i forbindelse med omlasting eller deponering. Flere anlegg har også gjenvinningsstasjoner der publikum kan levere ferdig sortert avfall. Et nytt forbrenningsanlegg er tatt i bruk siden 2001, antall registrerte er nå 21.

Mer informasjon om avfall

1  Revidert utgave ble lagt ut 9. desember 2004 kl. 1410.

Tabeller: