Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Over 2 millioner tonn avfall fra tjenesteyterne
Tjenesteytende næringer genererte drøyt 2 millioner tonn avfall i 2013, og varehandelen var den klart største bidragsyteren. Økningen fra 2012 er beskjeden, men for første gang overstiger mengdene fra tjenesteyterne 2 millioner tonn.
Tonn | Prosent | Prosent | ||
---|---|---|---|---|
2013 | 2012 - 2013 | 2008 - 2013 | ||
Avfallsmengder etter avfallstype | ||||
Totalt | 2 006 996 | 100,0 | 2,7 | 27,4 |
Blandet avfall | 901 742 | 44,9 | -5,3 | -0,2 |
Papir | 322 553 | 16,1 | -11,5 | -8,2 |
Våtorganisk avfall | 114 611 | 5,7 | -6,8 | 42,0 |
Farlig avfall | 76 386 | 3,8 | 3,3 | -7,2 |
Andre materialer | 591 704 | 29,5 | 34,3 | 274,5 |
Avfallsmengder etter næring | ||||
Totalt | 2 006 996 | 100,0 | 2,7 | 27,4 |
Varehandel, reparasjon av motorvogner | 794 173 | 39,6 | 2,2 | 23,6 |
Helse- og sosialtjenester | 311 954 | 15,5 | 15,0 | 55,9 |
Forretningsmessig tjenesteyting | 164 405 | 8,2 | -33,1 | -3,1 |
Andre tjenestenæringer | 736 464 | 36,7 | 11,6 | 30,7 |
Mengden avfall fra tjenesteytende næringer gikk opp med knappe 3 prosent fra 2012 til 2013. Kategorien «blandet avfall» er fortsatt den største delen av avfallet fra disse næringene, med en andel på 45 prosent. Blandet avfall har utgjort om lag halvparten av alt avfallet de siste årene.
Siden 2006 har avfallsmengdene i tjenesteytende næringer økt med 38 prosent. Til sammenlikning økte verdiskapningen for næringene, målt i produksjon i basisverdi og faste 2005-priser, med drøyt 18 prosent i samme tidsrom. Dette indikerer at de tjenesteytende næringene har blitt mindre avfallseffektive de siste syv årene.
Mye avfall fra varehandelen
Av de ulike tjenesteytende næringene var det varehandelen, inkludert reparasjon av motorvogner, som bidro mest til de totale avfallsmengdene i 2013. Varehandelen bidro med drøye 790 000 tonn avfall, eller i underkant av 40 prosent av alt avfall i tjenesteytende næringer. Deretter kommer helse- og sosialtjenester og transport og lagring, med henholdsvis 16 og 9 prosent av de totale avfallsmengdene.
Dersom en ser på hvilke næringer som har mest avfall per sysselsatt, er det fortsatt varehandelen som har størst avfallsmengde, med 2,3 tonn per sysselsatt. Deretter følger næringen transport og lagring på andre plass og forretningsmessig tjenesteyting på tredje plass, med henholdsvis 1,9 og 1,4 tonn avfall per sysselsatt.
Slam øker mest og betong avtar mest
Til tross for en liten økning i de totale avfallsmengdene er det visse avfallstyper som øker mye. Den avfallstypen som har prosentvis størst vekst er slam, og da særlig fra helsenæringen. Det er også slam som har den største reelle veksten med over 100 000 tonn fra 2012 til 2013. Også glassavfall og metallavfall økte mye sett i forhold til 2012.
Noen avfallstyper har avtagende mengder fra 2012 til 2013. Avfallstypene med størst prosentvis nedgang er betong, etterfulgt av plast og papir, med en reduksjon på henholdsvis 40, 23 og 12 prosent. De avfallstypene som avtar mest er derimot blandet avfall og papir, begge med over 40 000 tonn fra 2012 til 2013.
Norge sammenlignet med naboland
Sammenligner vi avfallstall for 2012 ser vi at Sverige med nesten dobbelt så mange innbyggere som Norge hadde nesten nøyaktig samme avfallsmengde, med 2,0 millioner tonn avfall fra tjenesteytende næringer. Finland, med knappe 10 prosent større befolkning enn Norge, hadde kun 1,1 millioner tonn avfall fra tjenesteytende næringer. Det betyr at mens Norge har 0,4 tonn avfall per innbygger, har Sverige og Finland kun halvparten. Tallene for Sverige og Finland er hentet fra nettsiden til EUs statistikkbyrå, Eurostat.
Usikkerhet i talleneÅpne og lesLukk
Beregningene for denne statistikken er basert på kunderegistre fra et utvalg avfallsinnsamlere. Noen kunder har trolig levert enkelte rene avfallsfraksjoner til avfallsinnsamlere utenfor utvalget, eller til mottakere utenom avfallsbransjen. Den totale avfallsmengden og mengden rene avfallsfraksjoner kan dermed være beregnet noe for lavt, mens andelen blandet avfall kan være noe for høy.
Kontakt
-
Camilla Skjerpen
E-post: camilla.skjerpen@ssb.no
tlf.: 48 22 72 14
-
Gisle Berge
E-post: gisle.berge@ssb.no
tlf.: 48 12 19 97