Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Kaster årlig avfall tilsvarende vekten av personbilparken
Avfall fra tjenesteytende næringer endte på nesten 2,2 millioner tonn i 2015. Dette tilsvarer omtrent vekta av alle norskregistrerte personbiler. Økningen fra 2014 er på drøye 5 prosent, og fortsetter den gradvise økningen som har vært siden 2012.
Tonn | Prosent | Prosent | ||
---|---|---|---|---|
2015 | 2014 - 2015 | 2008 - 2015 | ||
Avfallsmengder etter avfallstype | ||||
Totalt | 2 184 126 | 100,0 | 5,5 | 38,6 |
Blandet avfall | 1 019 654 | 46,7 | -0,3 | 12,9 |
Papir | 365 363 | 16,7 | -4,4 | 4,0 |
Våtorganisk avfall | 133 697 | 6,1 | 56,1 | 65,6 |
Farlig avfall | 100 630 | 4,6 | -4,6 | 22,3 |
Andre materialer | 564 782 | 25,9 | 19,1 | 257,5 |
Avfallsmengder etter næring | ||||
Totalt | 2 184 126 | 100,0 | 5,5 | 38,6 |
Varehandel, reparasjon av motorvogner | 830 034 | 38,0 | -3,5 | 29,2 |
Helse- og sosialtjenester | 242 896 | 11,1 | 9,1 | 21,4 |
Forretningsmessig tjenesteyting | 226 908 | 10,4 | 13,2 | 33,8 |
Andre tjenestenæringer | 884 288 | 40,5 | 12,4 | 57,0 |
Mengden avfall fra tjenesteytende næringer gikk opp med mer enn 5 prosent fra 2014 og var i 2015 på nesten 2,2 millioner tonn. Varehandelen var som vanlig den klart største bidragsyteren. Kategorien «blandet avfall» er fortsatt den dominerende delen av avfallet fra disse næringene, med en andel på 47 prosent. Det blandede avfallet har utgjort om lag halvparten av alt avfallet de siste årene og er på drøye en million tonn.
Avfallsmengden økt mer enn dobbelt så mye som produksjonen
Siden 2006 har avfallsmengdene i tjenesteytende næringer økt med 50 prosent. Til sammenlikning økte verdiskapningen for næringene, målt i produksjon i basisverdi og faste 2005-priser, med 23 prosent i samme tidsrom. At avfallsmengdene har økt mer enn dobbelt så mye som produksjonen over dette tidsrommet indikerer at de tjenesteytende næringene har blitt mindre avfallseffektive de siste ni årene.
Mye avfall fra varehandelen
Av de ulike tjenesteytende næringene var det varehandelen, inkludert reparasjon av motorvogner, som bidro mest til de totale avfallsmengdene i 2015. Varehandelen bidro med 830 000 tonn avfall, eller 38 prosent av alt avfall i tjenesteytende næringer. Deretter kommer helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting, med henholdsvis 11 og 10 prosent av de totale avfallsmengdene.
Dersom en ser på hvilke næringer som har mest avfall per sysselsatt er det fortsatt varehandelen som har størst avfallsmengde, med 2,4 tonn per sysselsatt. Deretter følger forretningsmessig tjenesteyting og transport og lagring på andre og tredje plass, begge med drøye 1,8 tonn avfall per sysselsatt.
Mengdene annet avfall øker mest og slam avtar mest
Til tross for kun en liten økning i de totale avfallsmengdene er det visse avfallstyper som øker mye. Den avfallstypen som har prosentvis størst vekst er «Annet avfall», med hele 107 prosent. Dette er for eksempel byggematerialer og medisinsk avfall. Også våtorganisk avfall og glassavfall øker prosentvis mye sett i forhold til 2014.
Noen avfallstyper har nedgang i mengder fra 2014 til 2015. Avfallstypene med prosentvis størst nedgang er slam etterfulgt av betong og kasserte kjøretøy med en reduksjon på henholdsvis 31, 18 og 5 prosent.
Tjenesteytende næringerÅpne og lesLukk
Tjenesteytende næringer er en samlebetegnelse på næringene G-U i Standard for næringsgruppering (SN2007). Statistikken dekker næringshovedområdene G-S, med unntak av 46.77- Engroshandel med avfall og skrap, 49- Landtransport og rørtransport, 68- Omsetning og drift av fast eiendom, 81.109- Andre kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift.
Usikkerhet i talleneÅpne og lesLukk
Beregningene for denne statistikken er basert på kunderegistre fra et utvalg avfallsinnsamlere. Noen kunder har trolig levert enkelte rene avfallsfraksjoner til avfallsinnsamlere utenfor utvalget, eller til mottakere utenom avfallsbransjen. Den totale avfallsmengden og mengden rene avfallsfraksjoner kan dermed være beregnet noe for lavt, mens andelen blandet avfall kan være noe for høy.
Kontakt
-
Camilla Skjerpen
E-post: camilla.skjerpen@ssb.no
tlf.: 48 22 72 14
-
Gisle Berge
E-post: gisle.berge@ssb.no
tlf.: 48 12 19 97