Avfall fra tjenesteytende næringer, 1999

Med varehandel menes alle typer butikker og handelsbedrifter som driver detalj- og engroshandel. Undersøkelsen er basert på en analyse av mottatte avfallsmengder fra om lag. 2 200 bedrifter av Norsk gjenvinning i 1999. Det må understrekes at det er til dels betydelig usikkerhet i resultatene som følge av at dette er foreløpige beregninger (se detaljert beskrivelse i "om statistikken").

Det oppstod til sammen rundt 630 000 tonn avfall i varehandelen i 1999. Papp- og papiravfall utgjorde hele 47 prosent (299 000 tonn) av denne mengden, mens usortert restavfall utgjorde nesten 45 prosent (284 000 tonn). Våtorganisk avfall, plast og glass, blir i stor grad samlet inn eller levert etter særskilte ordninger. Disse materialtypene er derfor lite representert i grunnlagsmaterialet for statistikken, og mengdene vil derfor etter all sannsynlighet være høyere enn beregnet. En del av de reelle mengdene vil også kunne være "skjult" som restavfall. Foreløpige beregninger viser at mer enn 10 prosent av restavfallet består av papir og papp, noe som i tilfelle vil øke mengden papiravfall ytterligere.

Dagligvarehandelen sorterer mest

Nær halvparten (45 prosent) av alt avfall som levers fra varehandelen er usortert, dvs. at næringen som helhet har en sorteringsgrad på 55 prosent. Dagligvarehandelen sorterer ut størst andel av avfallet de leverer, med en sorteringsgrad på 73 prosent. Bilforhandlere og bensinstasjoner sorterer ut 58 prosent, mens engroshandelen sorterer minst med en prosentandel på 52. Det bør nevnes at noe såkalt "snittet avfall", det vil si restavfall som er iblandet våtorganisk avfall, samles inn via spesielle kommunale ordninger. Det er derfor grunn til å anta at sorteringsgraden fra dagligvarehandelen kan være noe lavere enn beregnet, samtidig som mengden restavfall for varehandelen totalt kan være noe høyere enn beregnet.

Mest papir fra butikkhandel

Detaljhandelen stod for 60 prosent av alt papp- og papiravfall i varehandelen i 1999. Av dette oppstod 90 000 tonn i dagligvarehandelen, mens 85 000 tonn kom fra annen butikkhandel. Papirmengdene som er beregnet i denne undersøkelsen, er en god del høyere enn tidligere antatt. Samtidig er andelen av andre emballasjematerialer som plast og glass, mindre enn tidligere antatt. Dette kan være et resultat av at sortering av papir og papp er godt innarbeidet, mens sortering av spesielt plast var noe mindre innarbeidet i 1999. Det er derfor grunn til å anta at mengdene plast og glass kan være undervurdert i denne undersøkelsen. Tidligere tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at forholdet mellom plast og papir i avfallet kan være omtrent en til tre.

37 000 tonn¹ matavfall fra dagligvarehandelen

Til sammen 200 000 tonn avfall oppstod i dagligvarehandelen i 1999, noe som utgjorde over 30 prosent av den totale avfallsmengden fra varehandelen. Matavfall utgjorde omtrent 20 prosent av dette, i overkant av 37 000 tonn. Noe matavfall oppstod i tillegg i engroshandel med nærings- og nytelsesmidler. Det er grunn til å anta at også mengden våtorganisk avfall kan være noe høyere enn beregnet. Delvis fordi det finnes flere spesielle ordninger for innsamling av matavfall som ikke dekkes av datagrunnlaget for denne undersøkelsen, og delvis fordi en del matavfall kan gå inn i det usorterte avfallet.

Mest metall og spesialavfall fra bil- og motorforhandlere

Til sammen 15 000 tonn stål- og metallavfall oppstod i varehandelen i 1999. 60 prosent av dette kom fra bilforhandlere og -verksteder. 6 000 tonn spesialavfall kom også fra bilverkstedene, noe som utgjorde over 50 prosent av alt spesialavfall som ble levert fra varehandelen totalt. Bensinstasjoner og bilforhandlere bidro med nesten 25 prosent (1 500 tonn) av spesialavfallet.

Sortert materiale til gjenvinning

Fordi avfall fra ulike leverandører blandes sammen på avfallsanlegg, er det vanskelig å anslå hvor mye av avfallet fra varehandelen som går til hvilken type behandling. Anslagene må derfor baseres på den generelle behandlingen av ulike materialtyper. Det aller mest av de sorterte fraksjonene som leveres eller hentes går til material- og energigjenvinning. I tillegg sorteres en stor del av restavfallet på anleggene for å kunne benyttes til samme formål. Usortert materiale blir også brukt til å lage briketter som kan produsere varmeenergi. En del av matavfallet som samles inn, går til anlegg som produserer grisefôr. Dette gjelder blant annet alt matavfall som samles inn av Norsk gjenvinning. Av restavfallet som leveres til gjenvinningsselskaper, går omtrent 25 prosent til deponi.