Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
1,3 millioner tonn avfall fra tjenesteyting
Fra tjenesteytende næringer kom det om lag 1,3 millioner tonn vanlig avfall i 2006. Det er i overkant av 300 000 tonn mer enn tidligere beregnet for dette året. Om lag 40 prosent av avfallet kom fra varehandel, verksteder og bensinstasjoner.
Avfallsmengdene fra tjenesteytende næringer utgjorde 14 prosent av de totale avfallsmengdene i Norge i 2006, og 18 prosent av næringsavfallet. Til sammenlikning jobbet hele 76 prosent av alle sysselsatte i Norge i tjenesteytende næringer. Gjennomsnittelig sto hver sysselsatt for 819 kg avfall. Avfallet besto hovedsakelig av blandet avfall og papp- og papiravfall.
Tjenesteytende næringerTjenesteytende næringer er en samlebetegnelse på en rekke ulike næringer, og omfatter varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og kommunikasjon, finansiell tjenesteyting og forsikring, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, samt offentlige og personlige tjenester. Dette tilsvarer næringshovedområdene G-Q i Standard for næringsgruppering (SN2002) . Foreløpig dekker statistikken næringshovedområdene G-O, med unntak av 51.57 Engroshandel med avfall og skrap, 60 Landtransport og rørtransport, 70 Omsetning og drift av fast eiendom, 90 Avløps- og renovasjonsvirksomhet. |
Mest fra butikker
Drøyt 500 000 tonn, eller 40 prosent av avfallet kom fra varehandel, reparasjon av motorvogner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk. Typiske bedrifter er matforretninger, klesforretninger, bilverksteder, bilforretninger og bensinstasjoner.
Helse- og sosialtjenester sto for i overkant av 16 prosent av avfallsmengdene. Over halvparten av de sysselsatte i dette næringshovedområdet jobber på sykehus, sykehjem eller barnehager. Bedrifter innenfor utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting bidro med til sammen om lag 14 prosent av avfallsmengdene.
Avfallsmengden varierer med type virksomhet. Det betyr at avfallsmengden per sysselsatt kan variere mellom de ulike næringshovedområdene. Innenfor varehandel, reparasjon av motorvogner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk sto hver enkelt sysselsatt for drøyt 1,5 tonn avfall. I bedrifter innenfor finansiell tjenesteyting og forsikring sto hver sysselsatt kun for 274 kg hver.
Stor andel blandet avfall
Størsteparten av avfallet, hele 65 prosent, ble samlet inn i form av blandet avfall. Det er viktig å merke seg at blandet avfall i denne sammenhengen er definert som alt avfall som ikke kan klassifiseres til rene avfallsfraksjoner. Andelen blandet avfall varierte mellom de ulike næringene. Bedrifter innenfor varehandel, reparasjon av motorvogner og liknende hadde den høyeste graden av kildesortering, med om lag 45 prosent. Bedrifter innenfor andre sosialtjenester og personlige tjenester, som frisør- og skjønnhetspleie, interesseorganisasjoner og virksomhet knyttet til radio og TV, kildesorterte bare 15 prosent av avfallet sitt.
Mest papp- og papiravfall
Ser vi bort fra blandet avfall, var papp og papir den største avfallstypen, med 23 prosent. Papp og papir som finnes i det blandede avfallet, kommer i tillegg. Bedrifter innenfor varehandel, reparasjon av motorvogner og liknende bidro med 55 prosent av papp- og papiravfallet. Av dette var tre fjerdedeler papp og bølgepapp, såkalt brunt papir.
3 prosent av avfallet var såkalt våtorganisk avfall. Fire femdeler av dette kom fra varehandelen, hotellbransjen og helsesektoren. Våtorganisk avfall inneholder i hovedsak matrester, men også tørkepapir og planterester.
Usikkerhet i talleneBeregningene er basert på kunderegistre fra et utvalg avfallsinnsamlere. Noen kunder har trolig levert enkelte rene avfallsfraksjoner til avfallsinnsamlere utenfor utvalget, eller til mottakere utenom avfallsbransjen. De totale avfallsmengdene og mengden rene avfallsfraksjoner kan dermed være beregnet for lav, mens andelen blandet avfall kan være for høy. For enkelte næringer er dekningsgraden (andel av populasjonen som finnes i utvalget) i utvalget lav. Dette kombinert med stor variasjon i avfallsproduksjon per sysselsatt innenfor disse næringene gjør beregningene usikre. Dekningsgraden er likevel langt større enn i tidligere beregninger, og nøyaktigheten i tallene er derfor forbedret. Farlig avfall og vrakede kjøretøy er foreløpig ikke inkludert i statistikken. |
Siste oppdaterte resultater for 1999 finnes i Rapport 2002/24
Tabeller:
Kontakt
-
Camilla Skjerpen
E-post: camilla.skjerpen@ssb.no
tlf.: 48 22 72 14
-
Gisle Berge
E-post: gisle.berge@ssb.no
tlf.: 48 12 19 97