Avfall fra industrien, 1999

3,1 millioner tonn av avfallet var produksjons- og forbruksavfall, mot 2,7 og 3,0 millioner tonn i henholdsvis 1996 og 1993. Heretter omtales produksjons- og forbruksavfall bare som avfall. Spesialavfallet vil bli behandlet i en egen melding.

Økning i avfallsmengdene ...

Økningen i avfallsmengdene skyldes til dels økt produksjon i flere bedrifter, men også at mange bedrifter oppgir store mengder naturlige, rene fyllmasser og betong, tegl og annet mineralsk avfall, noe som tyder på en del bygge- og riveaktivitet. Slike avfallsmengder kan variere sterkt fra år til år. Bedriftene oppgir å ha bedre oversikt over avfallet nå enn for tre år siden. Dette kombinert med en litt endret metodikk gjør at en skal være varsom med å trekke for bastante konklusjoner når det gjelder størrelsen på økningen fra 1996. Sett i forhold til økningen i volumindeksen for industriproduksjon, som var på 6,9 prosent mellom 1996 og 1999, har økningen i avfallsmengdene vært noe større.

... men mindre fra trelastindustrien

I trelastindustrien har avfallsmengdene gått ned med 28 prosent. I flere bedrifter skyldes nedgangen lavere produksjon eller omlegging. Noe av nedgangen i avfallsmengdene skyldes trolig også at bedriftene har gjort en revurdering av hva som skal regnes som avfall. For eksempel har mengdene barkavfall i trevareindustrien gått kraftig ned fra 1996 til 1999, og dette kan ikke forklares med redusert produksjon alene. Tallene tyder på at barken heller regnes som et produkt som erstatter brensel de ellers måtte ha kjøpt. Det får også den effekten at avfall som blir forbrent med energigjenvinning, går ned.

Avfallstallene for kjemisk industri, mineralproduktindustri og metallindustrien er betydelig større for 1999 enn for 1996. Noe av forklaringen finnes i økte avfallsmengder som resultat av økt produksjon i bedriftene, men i enkelte tilfeller skyldes det også uhell i bedriften i løpet av året. Forbedret trekkemetode for utvalget i 1999 kommer også inn som en tilleggsforklaring. Det er derfor vanskelig å si eksakt hvor stor den reelle økningen i avfallsgenereringen i disse industrinæringene har vært.

Mest avfall fra metallindustrien

De industrinæringene som genererte mye avfall i 1996, var også store i 1999. De største var metallindustri, næringsmiddelindustri, trelastindustri, treforedlingsindustri, mineralproduktindustri og kjemisk industri i begge år. Men mens trelastindustrien var den største avfallsprodusenten i 1996, overtok metallindustrien denne plassen med rundt 800 000 tonn i 1999, fulgt av næringsmiddelindustrien med om lag 620 000 tonn.

Er industrien blitt mer miljøbevisst i avfallsbehandlingen?

Materialgjenvinning, ombruk, kompostering og forbrenning med energiutnyttelse anses for å være mer miljøvennlige måter å behandle avfall på enn forbrenning uten energiutnyttelse eller deponering. De to sistnevnte behandlingsformene går under fellesbetegnelsen sluttbehandling. Det gikk 737 000 tonn avfall fra industrien til sluttbehandling i 1999 mot 590 000 tonn i 1996. Dette er henholdsvis 22 og 24 prosent av avfallsmengdene, som er lavere enn gjennomsnittet for alt avfall i Norge, der andelen til sluttbehandling har ligget på noe over 40 prosent de siste årene. Dette viser at industrien ligger an til å kunne klare sin del av de nasjonale resultatmålene for avfallspolitikken, som sier at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde. Mer avfall legges på fylling på eget anlegg i 1999 enn i 1996, mens mengden som deponeres på eksternt anlegg er avtagende. Økningen skyldes først og fremst at det oppsto mer avfall i 1999 enn i 1996. Det er hovedsakelig slagg og slam som legges på egen fylling.

Ikke alle materialtyper medfører alvorlige miljøproblemer på et deponi. Størst skadevirkninger er de organiske fraksjonene antatt å ha, det vil i første rekke si papir, tre, mat, slakte- og fiskeavfall, park- og hageavfall og visse slamtyper. I 1996 gikk rundt 220 000 tonn av disse fraksjonene til deponi, eller noe over 13 prosent. Tilsvarende i 1999 var 180 000 tonn, litt under 12 prosent. Når det gjelder gjenvinningsaktiviteter, det vil si materialgjenvinning, energiutnyttelse, kompostering eller sortering, har mengdene så vidt økt siden 1996. Tallene viser at det ikke har foregått noen radikal omlegging av praksis, men de endringene som har vært, har gått i den retningen miljømyndighetene ønsker.

Mer kompostering

Det er stor økning i avfallsmengder som komposteres, og det er først og fremst tre som i økende grad sendes til kompostering. Når det gjelder avfall som brukes til fyllmasse, forklares trolig mesteparten av den tilsynelatende store økningen på 59 prosent med at slagg og naturlige, rene fyllmasser ble mangelfullt oppfanget i den forrige undersøkelsen. Det er hovedsakelig disse avfallstypene som brukes til fyllmasse, ofte som toppdekke på deponi.

Mat og metall gjenvinnes

Den materialgruppen hvor størst andel av avfallet ble materialgjenvunnet i 1999, var mat-, slakte- og fiskeavfall, med en gjenvinningsprosent på 85. Jern og metall ligger også høyt, med 70 prosent gjenvinningsandel. Tar man med mengden jern og metall som sendes til sortering, er gjenvinningsandelen hele 92 prosent.

Alle materialtyper havner i noen grad på deponi, men bare for tre fraksjoner, asfalt, aske og støv, havnet over 60 prosent på deponi.

Reviderte tall for 1996

Revisjonen av dataene for 1999 har ført til en revurdering og tilbakeregning av statistikken fra 1996. Dette gjelder stort sett avfall som ble behandlet internt på bedriften, enten ved forbrenning med energiutnyttelse eller ved bruk som fyllmasse. Opprettingen har gitt høyere avfallsmengder for enkelte materialtyper for 1996, i første rekke slagg, slam, tre og mat-, slakte- og fiskeavfall.