Avfall fra industrien, 1999

Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr.

De endelige tallene viser at det i 1999 oppsto i alt 438 301 tonn spesialavfall i industrien, mot 417 507 tonn i 1996. Tallene for 1996 er reviderte tall. I 1993 var tallet 320 282 tonn. Uorganiske syrer utgjorde 47 prosent av spesialavfallet i 1999 og slagg, støv, flyveaske, blåsesand og liknende 28 prosent.

Forbedrede rapporteringsrutiner i bedriftene og utvidet definisjon av hva som er spesialavfall, kan forklare noe av økningen.

De største bedriftene med over 100 sysselsatte, sto samlet for 95 prosent av alt spesialavfallet.

Mest i kjemisk industri

Kjemisk industri står for 54 prosent av spesialavfallsmengdene i industrien, hele 236 000 tonn. Metall- og metallvareindustrien følger deretter med 159 000 tonn. Disse næringene står alene for 90 prosent av spesialavfallet som oppstår i industrien. Det samme så vi både i 1993 og 1996.

Spesialavfallet i kjemisk industri er først og fremst sterke syrer, som utgjorde 203 000 tonn. I metall- og metallvareindustrien er det store mengder slagg, støv, flyveaske, blåsesand og liknende, 112 000 tonn i 1999.

Mesteparten til godkjente mottak

Enhver bedrift som ønsker å håndtere spesialavfall, må ha konsesjon fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Det gjelder enten den ønsker å behandle eget spesialavfall eller å ta imot spesialavfall fra andre bedrifter. Bedrifter som har godkjennelse til å motta spesialavfall, kalles godkjente mottak. Mengden spesialavfall fra industrien som leveres til godkjente mottak, var 280 000 tonn i 1999, eller 64 prosent. Tilsvarende i 1996 var 273 000 tonn, eller 68 prosent. Av de 280 000 tonn står kjemisk industri alene for 212 000 tonn, hvorav 203 000 tonn er sterke syrer. Dermed er det bare i underkant av 80 000 tonn, eller 27 prosent, av resten av spesialavfallet som leveres via godkjente mottak. At spesialavfall ikke leveres til godkjent mottak, betyr ikke at det er utenfor kontroll. Mesteparten av det behandles på godkjent måte på den bedriften der det oppstår.

Det er et nasjonalpolitisk mål at alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om. For å få til det, har myndighetene og næringslivet i fellesskap bygget opp et nasjonalt system for innsamling og behandling av spesialavfall. Norsas AS administrerer dette systemet på myndighetenes vegne. I den forbindelse utarbeider de også statistikk over det spesialavfallet som behandles i systemet. Statistisk sentralbyrås (SSBs) og Norsas sine tall for håndtering av spesialavfall i 1999, lar seg imidlertid ikke uten videre sammenligne fordi Norsas' statistikk krever betydelig bearbeiding før den kan næringsfordeles. Det finnes i tillegg noe spesialavfall som av administrative grunner ikke tas med i Norsas' statistikk, men som er med i SSBs undersøkelse.

Mest til fylling ved egenbehandling

Noen bedrifter har godkjennelse til egenbehandling av spesialavfall som de selv produserer. Tallene fra undersøkelsen viser at 148 000 tonn spesialavfall ble egenbehandlet i 1999, hvorav 100 000 tonn ble lagt på fylling. Det er først og fremst slagg, støv og flyveaske som legges på fylling. Metallindustrien står for 98 prosent av spesialavfallet som legges på fylling. Norsas oppgir 110 000 tonn til egenbehandling i industrien i 1999, og avvikene kan igjen skyldes metodiske forskjeller.

Nesten 8 000 tonn spesialavfall ble eksportert. Dette besto vesentlig av organisk avfall uten halogen og slagg, støv, flyveaske, blåsesand og liknende. Eksport av spesialavfall er ikke registrert i SSBs undersøkelser fra 1993 og 1996, men kommer inn under egenbehandling.

Lite til ukjent behandling

31 000 tonn gikk til annen behandling, som blant annet omfatter nøytralisering, destruksjon og ukjent behandling. For eksempel ble uorganiske salter og uorganiske baser benyttet til nøytralisering. Noe EE-avfall som blir ombrukt eller sendt tilbake til montør eller leverandør, er ført under annen behandling.

Endring siden 1996

Klassifikasjonssystemet for spesialavfallsgruppene har vært endret siden 1996. Dette har gjort det vanskelig å gjøre sammenligninger mellom de forskjellige årene på enkeltmaterialer. Det kan for eksempel se ut som mengden spillolje og annet oljeavfall har gått ned, men samtidig er det store mengder organisk avfall med og uten halogen, som kan inneholde oljeavfall. Men vi ser at de gruppene som var store i 1996 også er store nå.

Mot slutten av året kommer SSB ut med ny statistikk over mengdene spesialavfall i Norge samt spesialavfall på avveie.