Avfall fra industrien, 2005

Industrien sto for 36 prosent av den totale avfallsmengden i Norge i 2005. Farlig avfall er holdt utenom. Over 90 prosent av avfallet var produksjonsavfall. Mengden industriavfall økte med 6 prosent fra 1993, mens produksjonen i industrien, målt i faste priser, økte med 25 prosent.

Mindre avfall i treindustrien enn tidligere

Trelast- og trevareindustrien halverte sine avfallsmengder fra 1996 til 2005. Samtidig økte produksjonsinntektene med 16 prosent, målt i faste priser. Det kan tyde på at treindustrien har gått over til produksjonsmetoder som gir betydelig mindre avfall, eller at produksjonsrester som tidligere ble behandlet som avfall, i dag benyttes som råvare i produksjon av nye varer Treindustrien var den næringen som hadde høyest avfallsmengde i 1996, men ni år senere utgjorde den kun 10 prosent av industriavfallet, og var passert av tre andre næringer.

Næringsmiddelindustrien hadde en motsatt trend. I 2005 hadde denne næringen 743 000 tonn avfall, etter en økning på 32 prosent fra 1996, samtidig som produksjonsveksten var på kun 1 prosent. Forklaringen på denne høye avfallsveksten kan være økt restriksjon på bruk av animalske restprodukter til blant annet dyrefor de siste årene, som følge av smittefare. Næringsmiddelindustrien hadde i 2005 den høyeste avfallsmengden av samtlige næringer med 25 prosent av totalen, og av dette var om lag 80 prosent våtorganisk avfall og organisk slam.

Metall- og metallvareindustrien bidro med 23 prosent av industriavfallet, mens treforedling sto for 15 prosent. Metallindustriens avfallsmengder økte med nær 180 000 tonn, eller 40 prosent, fra 1996 til 2005. Produksjonen økte nesten like mye, med 35 prosent, og mengden avfall per mengde produsert metallvare var derfor om lag den samme i 2005 som i 1996.

Materialene i avfallet henger nøye sammen med hvilken næring avfallet oppsto i. Mengden treavfall gikk ned med 240 000 tonn, eller 27 prosent, fra 1993 til 2005. Dette skyldes nedgangen i mengden avfall fra treindustrien. Tre er likevel fortsatt det materialet som det er mest av i industriavfallet, med 21 prosent. Slagg/støv/aske og våtorganisk avfall følger deretter med henholdsvis 19 og 18 prosent av avfallet, ifølge beregninger. I kategorien annet eller blandet avfall utgjør mineralske avfallstyper som betong, tegl og uorganisk slam, blandet restavfall og avfall som ikke hører inn under noen spesifisert kategori, til sammen om lag 90 prosent.

Industrien drar opp gjenvinningsprosenten

Våre beregninger viser at om lag 74 prosent av det vanlige avfallet fra industrien ble sendt til gjenvinning i 2005. Industrien lå dermed noe over den gjennomsnittlige gjenvinningsgraden i Norge på 69 prosent dette året. Avfall til ukjent håndtering (370 000 tonn) og avfall sendt til sortering (25 000 tonn) er holdt utenom. Andelen gjenvunnet avfall ligger omtrent på det nivået regjeringen har som mål for 2010. Tallene er beheftet med usikkerhet, se omtale i egen boks.

Noen avfallstyper er lettere å nyttiggjøre enn andre, og det gir seg utslag i hvor mye som gjenvinnes. Sju ulike materialtyper hadde en gjenvinningsgrad på over 95 prosent: våtorganisk avfall, papir/papp/kartong, organisk slam, elektrisk/elektronisk (EE) avfall, metall, tekstil og tre. Samtidig hadde fire materialtyper en gjenvinningsgrad på under 30 prosent: slagg/støv/aske, blandet restavfall, annet mineralsk avfall (gips, mineralull, og så videre) og uorganisk slam. Disse fire avfallstypene går i hovedsak til deponering eller såkalt annen sluttbehandling.

Som gjenvinning regnes materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse, kompostering og biogassbehandling. I tillegg er eksport regnet som gjenvinning, siden praktisk talt alt vanlig avfall som eksporteres, går til en av de nevnte gjenvinningsformene. Regjeringen har som mål at 75 prosent av alt vanlig avfall skal gjenvinnes i 2010, og på lengre sikt at gjenvinningen skal økes til 80 prosent i den grad dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Tallene for 2004 og 2005 bygger på et forenklet tallgrunnlag, og tallene for 2003 og 2004 er revidert siden forrige publisering. Beregningene for 2004 og 2005, og revisjonen av tallene for 2003, 2004 og 2005 er beskrevet i boksene nedenfor.

Tabeller:

• Tabell 1 Industriavfall. Generert mengde avfall, etter næring (1993, 1996, 1999, 2003 - 2005). 1 000 tonn. Endring i mengde avfall og endring i inntekt fra produksjon, i alt (1993 til 2005) og etter næring (1996 til 2005). Prosent.
• Tabell 2 Industriavfall. Generert mengde avfall, etter materiale. 1993, 1996, 1999, 2003 - 2005. 1 000 tonn
• Tabell 3 Industriavfall. Mengde avfall, etter behandling. 1993, 1996, 1999, 2003 - 2005. 1 000 tonn