10619_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/avfind/arkiv
10619
Mindre avfall fra industrien
statistikk
2011-02-03T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Energi og industri
no
avfind, Avfall fra industrien, næringsavfall, avfallsbehandling, gjenvinning, forbrenning, deponering, kompostering, biologisk håndtering, matavfall, avfallstyper (for eksempel papir, glass, plast)Avfall, Industri og bergverksdrift, Energi og industri, Natur og miljø
false

Avfall fra industrien, 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mindre avfall fra industrien

Avfallsmengdene fra industrien har gått ned til det laveste nivået siden undersøkelsene startet i 1993. Det oppsto 2,3 millioner tonn avfall samlet fra industribedriftene i Norge i 2008. Dette er om lag en fjerdedel av de totale avfallsmengdene på 9 millioner tonn.

Industriavfall fordelt på materialtype. 2008

Statistikken viser at mengdene vanlig avfall har gått ned med 24 prosent siden 2003. Farlig avfall er ikke medregnet i tallene ved denne publiseringen. I det samme tidsrommet har produksjonen økt med 33 prosent, målt i faste 2000-priser. Selv om finanskrisa førte til nedgang i produksjonen fra høsten 2008, viste tallene for hele året en liten økning i produksjonen fra året før.

Mest fra trelast- og trevareindustrien

Det var trelast- og trevareindustrien som sto for de største mengdene med 622 000 tonn i 2008, mens det i 2003 var metallindustrien som hadde størst avfallsmengde av industrinæringene. Trelast- og trevareindustrien har hatt en økning fra 2003, mens treforedling hadde en tilsvarende nedgang. I metallindustrien kan det oppstå store mengder slagg i enkeltbedrifter som påvirker statistikken i stor grad. Om dette skal regnes som avfall eller klassifiseres som biprodukt, avhenger av den videre håndteringen i bedriften (se avsnitt om usikkerhet nederst på siden).

Avfallsproduksjon i forhold til økonomisk utvikling i næringene. Tonn avfall per millioner kroner produsert (basisverdi målt i faste 2000-priser)1
 
  1996 1999 2003 2008
 
Hele landet 6,3       5,9       6,4       3,6
Næring        
Nærings- og nytelsesmiddelindustri 6,0 5,5 6,7 4,0
Tekstil- og bekledningsindustri 1,7 1,6 1,3 0,9
Trelast- og trevareindustri 38,8 25,8 25,0 29,4
Treforedling 21,6 21,0 23,0 15,2
Forlag og grafisk industri 2,0 2,1 3,6 1,5
Oljeraffinering, kjem. og mineralsk industri       0,1 0,1 0,1 0,0
Kjemiske råvarer 3,9 5,2 5,4 2,0
Metallindustri 17,1 13,2 8,8 8,2
Verkstedindustri 0,6 0,7 0,4 0,2
Bygging av skip og oljeplattformer 2,1 1,1 0,9 0,7
Møbelindustri og annen industri 4,0 2,1 1,8 0,7
 
1  Avfall fra gjenvinningsnæringen er ikke med i sammenligningen.
Kilde:  Avfallstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

De fleste næringene har nedgang i avfallsmengden

For alle næringer, unntatt trelast- og trevare, har avfallsmengden gått ned fra 2003 til 2008, også når man ser den i forhold til produksjonen. Produksjonen i de enkelte næringene er her målt i faste 2000-priser. I samme periode har næringsmiddelindustrien hatt størst nedgang i mengde avfall, fra 761 000 tonn i 2003 til 495 000 tonn i 2008. Produksjonen i denne næringen har gått opp med 28 prosent i samme periode. Økt fokus på bedre utnyttelse av råvarene som følge av hardere konkurranse kan være en av forklaringene. Tallene tyder på at restprodukter eller biprodukter som tidligere ble levert som vanlig avfall, nå i større grad blir bearbeidet og solgt som produkter. Det må imidlertid advares mot en altfor absolutt tolkning av mindre endringer i tallene.

Næringene forlag og grafisk industri har mer enn halvert avfallsmengden, fra 126 000 tonn i 2003 til bare 57 000 i 2008. Noe av denne nedgangen er forårsaket av at forlagsvirksomheten, som var en del av industrien i 2003, ikke er tatt med i 2008. Bedre produksjonsmåter og stort fokus på å unngå feilproduksjoner kan også være en forklaring på nedgangen.

Nedgang for de fleste materialer

Alle viktige materialtyper har hatt nedgang sammenlignet med 2003, som er forrige årgang med innsamling av detaljerte data om avfall fra industrien. Unntaket er betong og tegl som har hatt en liten økning fra 45 000 til 53 000 tonn.

Avfallsproduksjon i forhold til økonomisk utvikling. 1 000 tonn og produksjon (basisverdi) i faste priser (millioner kroner) 1996, 1999, 2003 og 2008

Materialsammensetningen av avfallet har stor sammenheng med hvilke næringer de oppstår i.

Treavfallet består av store deler bark og flis fra sagbruk, og er det materialet som utgjorde den største mengden med 820 000 tonn. Mat-, slakt- og fiskeavfall utgjorde 363 000 tonn, og har stort sett sin opprinnelse i næringsmiddelindustrien. Metallindustrien sto for 87 prosent av slaggmengden på 410 000 tonn og nesten en tredel av metallavfallet fra industrien på 154 000 tonn.

Om næringsfordeling av avfallet

Fra og med 2008 skal det benyttes en revidert standard for næringsgruppering Enkelte næringer som tidligere ble regnet som industri, er fra og med 2008 flyttet over til andre næringsgrupper. Dette har ført til endringer i grunnlaget for statistikken og kan gi noe mindre kontinuitet i avfallsstatistikken. Fordi 2008 er et overgangsår fra gammel til ny næringsinndeling, blir tallene publisert etter begge inndelinger. Hovedtallene, tidsserier og tall referert i teksten er etter gammel næringsinndeling (SN2002). I tallene fordelt etter ny næringsinndeling (SN2007), er flere bedrifter flyttet fra industri til andre næringshovedområder. Totalmengden avfall fra industrien blir derfor ca 100 000 tonn lavere med ny næringsinndeling. Rundt 50 000 av dette stammer fra gjenvinningsnæringen, som ikke lenger hører inn under industri.

Usikkerhet ved funnene

Tallene for 2008 bygger på en utvalgsundersøkelse der om lag 1800 av i alt 17 000 bedrifter er trukket ut. Samme utvalgsmetode er brukt for årene 1996, 1999 og 2003. De fleste store bedrifter har vært med, mens små bedrifter er representert i mindre grad. Det er også gjort beregninger for årene i mellom, ut fra et enkelspørsmål til et utvalg bedrifter om total avfallsmengde.

 

Det vil være knyttet usikkerhet til alle utvalgsundersøkelser, der enkeltbedrifter med store avfallsmengder kan mangle i svargruppen for enkelte årganger.

 

Forut for overgangen til ny næringsinndeling, er enkelte næringsundergrupper allerede flyttet over til andre næringer. Et eksempel er forlagsvirksomheten som er fjernet fra industrien og kan være en del av forklaringen på nedgangen fra 2003 til 2008 i næringen forlag og grafisk industri.

 

Grensen mellom biprodukt/restprodukt og avfall kan i noen tilfeller være uklar. Enkelte avfallstyper blir av industrien selv ofte sett på som biprodukter selv om det i statistikksammenheng er å regne som avfall. Rester eller biprodukter fra produksjonen, som selges til andre bedrifter, skal registreres som avfall hvis de selges uten å være spesielt bearbeidet etter spesielle kvalitetskrav. Flis, spon og bark som selges til fyringsanlegg, til sponplatefabrikk eller strø til dyr er eksempler på dette. Tilsvarende gjelder fiskeavskjær som leveres til produsenter av dyrefor. Hvis restene må bearbeides før det selges, regnes det som et nytt produkt og skal ikke være med i avfallsstatistikken. For eksempel må slagg knuses til standardisert kornstørrelse for å kunne selges som drensmasser. Flis og annet treavfall som forbrennes i eget anlegg skal være registrert som avfall.

 

Nytt regelverk rundt definisjonene på avfall og biprodukter er for øvrig under utarbeidelse, og vil kunne påvirke framtidige årganger av avfallsstatistikken.

Behandling av avfallet

Tall for behandling av avfallet vil bli publisert på et seinere tidspunkt, sammen med beregnede mengder for årene i mellom, samt 2009.

Mer informasjon

Temaside for avfall

Nasjonalregnskap og miljø

Avfallsregnskapet

Miljøstatus i Norge

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen