Avfall fra industrien, 2015

Nasjonal

Hvert 5-7 år.

Statistikken inngår i avfallsregnskapet, som gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til Forordningen for avfallsstatistikk (EC 2150/2002) og til Joint Questionnaire (EU/OECD).

Ikke relevant.

Formålet med undersøkelsen er å utarbeide en nasjonal statistikk over avfall og gjenvinning i industrien. Tallene er en viktig kilde til avfallsregnskapet i SSB.

Undersøkelsen avfall og gjenvinning i industrien ble frem til 2003 gjennomført cirka hvert 3. år, og den ble første gang gjennomført for året 1993, da det ble brukt intervjuere til å samle inn dataene (Statistisk sentralbyrå 1995: Statistikk over avfall og gjenvinning. Notater 95/27). I 1996 ble det også hovedsakelig benyttet intervjuere til innsamling av dataene (Statistisk sentralbyrå 1999: Statistikk over avfall og gjenvinning i industrien -1996. Dokumentasjon av metode. Notater 99/10). Siden 1999 er metoden for innsamling endret noe, da alle eller hoveddelen av bedriftene har besvart skjema postalt mens et lite utvalg bedrifter i 1999 ble intervjuet (dokumentasjon av undersøkelsen finnes foreløpig kun som upublisert notat).

Siden det fra og med 1999 ikke var nødvendig å kunne nå bedriftene med intervjuere, kunne bedriftene fra og med denne årgangen tas med i undersøkelsen uansett hvilken kommune de befant seg i. Vi har derfor fått en bedre dekning av de forskjellige næringene i industrien fra og med 1999. Det gjøres også oppmerksom på at beregningsopplegget i 1993 var noe annerledes enn i 1996 og 1999. Sammenlignbarheten med de to eldste årgangene kan derfor være noe redusert på detaljnivå.

Fra og med 2003 er det gjennomført årlige industriavfallsundersøkelser. Det er planlagt hovedundersøkelser om lag hvert 5. år, og forenklede undersøkelser i mellomliggende år. Det ble gjennomført hovedundersøkelse i 2003 og 2008, nokså lik de som ble gjennomført i 1993, 1996 og 1999. I 2004, 2005, 2006, 2007 og 2009 ble det gjennomført forenklet undersøkelse, hvor det kun ble spurt etter total avfallsmengde samt enkelte avfallsstrømmer for bruk i andre avfallsstatistikker og avfallsregnskapet.

´´Om statistikken´´ beskriver undersøkelsene fra 2003 til 2015. For eldre undersøkelser henvises det til de respektive dokumentasjonsnotatene (se kap 7.1).

Klima- og forurensningsdirektoratet gir økonomisk bidrag til utarbeidelse av statistikken.

Statistikken brukes direkte i avfallsregnskapet, og til internasjonal rapportering (EU og OECD). Statistikken brukes til vurdering av avfallstiltak fra miljømyndighetene, i resultatrapportering fra regjeringen til Stortinget på miljøområdet, og når det lages avfallsplaner i landets kommuner. I tillegg brukes statistikken av industrinæringene, avfallsbransjen, media og allmennheten.

Ikke relevant

Industriavfallsundersøkelsen inngår i avfallsregnskapet.

For 2003: Mengden industriavfall er i artikkelen sammenlignet med produksjonsinntekt. Produksjonsinntekt er beregnet som summen av inntekter fra salg av egenprodusert vare (posten ”salgegen” i NO-basen) og reparasjonsinntekter (posten ”repinnt” i NO-basen), omregnet til faste priser etter standard metoder i nasjonalregnskapet. Produksjonsinntekt og produksjon er brukt synonymt i artikkelen.

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

Forordningen for avfallsstatistikk (Waste Statistics Regulation EC 2150/2002) forutsetter en detaljert rapportering fordelt på materialer, kilder (næringer, husholdninger) og behandlingsmåter.

Statistikken omfatter avfall som definert i Forurensningsloven § 27. Statistikken for telleårene 1993 - 2007 gjelder bedrifter klassifisert som industri, næringshovedområde D etter Standard for næringsgruppering (SN 2002) . For telleåret 2008 og 2015 gjelder statistikken bedrifter klassifisert som industri, næringshovedområde C, etter Standard for næringsgruppering (SN 2007) . For telleåret 2008 er statistikken gitt både etter SN2002 og SN2007. Fra og med 2009 gis statistikken kun etter SN2007.

Virksomhet defineres i henhold til SSBs Bedrifts- og foretaksregister som en lokalt avgrenset, funksjonell enhet der det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe.

Opplysningene er hentet inn ved elektronisk skjemarapportering via Altinn, fra et representativt utvalg av industribedrifter i Norge. For virksomheter som allerede rapporterer sine avfallstall til Fylkesmannen eller Miljødirektoratet, er tallene hentet fra Forurensningsdatabasen. Statistikken er basert på beregninger av dette materialet.

Industriavfallsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse. I hovedundersøkelsen trekkes utvalget ut fra situasjonsfiler fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Bedriftene trekkes ut etter næringstilhørighet og størrelse.

1600 bedrifter var trukket ut til å være med i undersøkelsen. 1420 har levert og er med i oppblåsningsutvalget. Strata er delt inn etter:

2-siffer næring. Næring 16 er slått sammen med næring 15.

• Størrelsesgruppe:
• 0: 0 sysselsatte
• 1: 1 - 19 sysselsatte
• 2: 20 - 99 sysselsatte
• 3: 100 eller fler sysselsatte

I 2008 dekket trekkeutvalget 11 prosent av bedriftene i populasjonen, tilsvarende 64 prosent av sysselsettingen og 72 prosent av omsetningen i populasjonen. Svarutvalget utgjorde 9 prosent av bedriftene i populasjonen og 89 prosent av bedriftene i trekkeutvalget.

Svarprosent i industriavfallsundersøkelsen 2003 var 67 med hensyn til antall bedrifter, og 79 med hensyn til antall sysselsatte i trekkeutvalget.

I forenklet undersøkelse benyttes utvalget i undersøkelsen miljøvernkostnader i industrien.

I hovedundersøkelsen i 2015 ble brev og rettledning om undersøkelsen sendt til alle uttrukne bedrifter etter statistikkårets utløp. Det ble også opprettet en egen hjemmeside for undersøkelsen hvor rettledning og annen informasjon ble lagt ut. I 2003 forelå skjema på papir og elektronisk i Excel. I 2008 ble det ikke sendt ut papirskjema, og oppgavegiverne ble oppfordret til å rapportere elektronisk via Idun. Papirskjema ble sendt ut etter forespørsel til skjematelefonen.

Revisjon og editering 2015

En del virksomheter med ekstremt store mengder ble kontaktet og det viste seg at avfallsmengdene var oppgitt i tonn i stedet for 1000 tonn. Dette ble rettet.

For en del virksomheter antok vi at en del store mengder egentlig var biprodukter og ikke avfall. Det ble laget automatiske opprettinger som fjernet slike mengder. Virksomhetene ble informert om korrigeringen og kunne ta kontakt hvis de mente korrigeringen var feil.

For virksomheter som rapporterer til Fylkesmannen eller Miljødirektoratet er ikke korrigeringer meldt fra oss til virksomhetene, men saksbehandlere i Miljødirektoratet er informert.

Revisjon 2008

For å plukke ut avvikere med mulige feil ble det benyttet regresjon, beregnet for totale avfallsmengder og for hver næring. I tillegg ble det beregnet Tukeys differanse for totale mengder vanlig avfall for hver næring, mellom 2008 og 2003, og 2008 og 2007, for de bedriftene som hadde vært med tidligere. Resultatene av dette ble slått sammen og ekstremer undersøkt nøye. Åpenbare tusentallsfeil ble rettet før arbeidet med å kontakte bedrifter med store avvik startet. I denne delen av revisjonen ble det i stor grad funnet de med ekstremt store mengder. For å plukke ut de med ekstremt lave mengder, ble det laget sammenligninger mellom bedrifter i samme næring, evt næringsundergruppe, med lignende antall sysselsetting og omsetning. Bedrifter som ville påvirke resultatet vesentlig ble kontaktet, dvs de med stor omsetning og/eller mange sysselsatte. For en del bedrifter ble det hentet inn kontrollopplysninger fra miljørapporter på internett. Enkelte bedrifter som hadde oppgitt 0 tonn avfall, men hadde mange sysselsatte og stor omsetning, ble fjernet fra utvalget hvis man ikke fikk kontakt med bedriften og verifisert svaret.

De forenklede undersøkelsene hadde felles skjemautsending med strukturstatistikk for industrien . Datamottak og innledende revisjon er felles med undersøkelse om miljøvernkostnader i industrien .

Gjennomsnitlig oppgavebyrde i undersøkelsen var i 2008 på 130 minutter per bedrift

Revisjon 2003 &– 2005

Alle avfallsmengder som utgjør mer enn 1 000 tonn (om lag 0,3 prosent av totalen), kontrolleres med hensyn til forventede avfallsmengder ut fra bedriftens næring, mengde ved forrige rapportering og andre tilgjengelige kilder, der dette er mulig.

Rapporteringen for 2003 til 2005 ble etterrevidert i oktober 2007. I den forbindelse ble det imputert totale avfallsmengder for de årene hvor bedriftene ikke hadde rapportert, dersom de hadde rapportert for minst ett av de andre årene. Avfallsmengden ble imputert ved å hente inn rapportert avfallsmengde fra nærmeste rapporteringsår, og korrigere for endring i bedriftens aktivitet (målt ved antall sysselsatte). Svarutvalg før og etter imputering er vist i tabell 2 a-c.

Avvikende men korrekte avfallsmengder regnes som statistiske utliggere, og får vekt 1. Antall utliggere per næring er vist i tabell 2 a-c.

Tabell 2 a: Svarutvalg før og etter imputering, og populasjon. 2003.

Tabell 2 b: Svarutvalg før og etter imputering, og populasjon. 2004.

Tabell 2 c: Svarutvalg før og etter imputering, og populasjon. 2005.

Etter imputeringen økte svarutvalget i 2003 fra 4,7 prosent til 8,2 prosent av populasjonen, målt etter antall bedrifter. Målt etter antall sysselsatte, økte svarutvalget fra 46,1 prosent til 60,2 prosent.

Beregninger 2008

Tallene vektes ut fra antall sysselsatte og næring. Oppblåsningsfaktorene beregnes som antall sysselsatte i utvalget delt på antall sysselsatte i populasjonen. For hver næring lages det 3 ulike strata, en for bedrifter med inntil 19 sysselsatte, en for bedrifter mellom 20 og 99 sysselsatte og en for bedrifter med over 100 sysselsatte, i tillegg gis avvikere vekt 1. Tallene ble blåst opp med ratemodell, der grenseverdiene ble satt til 5 for dffits for å bli vektet som avviker. Utvalget ble kjørt to ganger, andre gangen uten avvikere fra første kjøring. I resultatet etter oppblåsning hadde alle bedrifter i populasjonen fått tildelt egne avfallsmengder. Tallene ble aggregert opp på materiale og næring etter både SN2002 og SN2007.

Beregninger 2003 - 2005

Det utarbeides vekter for hver 2-siffer næring etter Standard for næringsgruppering (SN 2002). For hver næring lages det 3 ulike vekter, en for bedrifter inntil 19 sysselsatte, en for bedrifter mellom 20 og 49 (99) sysselsatte og en for bedrifter over 50 (100) sysselsatte. I tillegg gis utliggere vekt 1. Grensen for fulltelling er 50 sysselsatte i næringene 20, 21, 24, 26, 27, 32 og 35 (SN2002), og 100 sysselsatte i de øvrige næringene. Oppblåsningsfaktorene beregnes som antall sysselsatte i utvalget delt på antall sysselsatte i populasjonen.

Ikke relevant

SN2002: Tall for næring 15 (Produksjon av næringsmidler og drikkevarer) og 16 (Produksjon av tobakksvarer) er slått sammen på grunn av konfidensialitet. For SN2007 er det tall for næring 10 (Produksjon av nærings- og nytelsesmidler), 11 (Produksjon av drikkevarer) og 12 (Produksjon av tobakksvarer) som er slått sammen på grunn av konfidensialitet.

Fra 2008 til 2015 er det et vesentlig tidseriebrudd . I 2008 ble det vedtatt at en del produksjonsrester skulle omkodes til biprodukt, og dermed ikke lenger defineres som avfall. Tallene for 2015 vil derfor være vesentlig lavere enn for 2008. Statistikken fram til 2008 kan sammenlignes over tid, men det er ikke gjennomført etterrevisjon av årgangene 1993, 1996 og 1999. Dette gir en noe høyere usikkerhet i disse eldre årgangene. I tillegg er metoden endret noe fra 1996 til 1999 (se egne dokumentasjonsrapporter for detaljer). I 1993 ble ISIC benyttet for næringsinndeling. Derfor mangler næringsinndeling for 1993 i artikkelen.

Statistikk over industriavfall inngår i rapportering til Eurostat i henhold til Avfallsstatistikkforordningen ( EC 2150/2002 ). Denne rapporteringen gir grunnlag for statistikk som er sammenlignbar mellom landene som er omfattet av forordningen. Til denne rapporteringen er materialinndeling og fordeling på behandling i industriavfallsundersøkelsen konvertert til europeisk standard (EWC Stat), mens næringsinndelingen i industriavfallsundersøkelsen allerede i utgangspunktet følger europeisk standard (NACE).