Avfallsregnskap, glass, 1993-1998

Mer glassavfall

Glassavfallsmengden steg fra knapt 117 000 tonn i 1993 til over 141 000 tonn i 1996, for deretter å gå tilbake igjen fra 1996 til 1998. Tre faktorer forklarer denne trenden. For det første har avfallsmengdene generelt økt i Norge i perioden. For det andre foregikk det omfattende utfasing av glassflasker i bryggerinæringen på midten av 1990-tallet. Den tredje faktoren er den ekstraordinære vrakpanten i 1996, som førte til en tredobling av mengden bilglass dette året sammenlignet med årene før.

Emballasje gjenvinnes, bygningsglass på fyllinga

Nær 35 000 tonn, eller vel 26 prosent av glassavfallet, ble gjenvunnet i 1998. Gjenvinningsnivået har, bortsett fra en topp i 1994, ligget på rundt 25 prosent, med en svak stigning de siste årene. Denne stigningen har likevel ikke vært stor nok til å hindre at mengdene av glass på søppelfyllingene har økt i perioden sett under ett. Så å si alt glass som gjenvinnes er emballasje som blir innsamlet og gjenvunnet av Norsk glassgjenvinning. Gjenvinningsprosenten for emballasje steg til 72 i 1998 og passerte 80 i 1999. Norsk glassgjenvinning har også tatt imot noe bygningsglass, men dette er en ordning som er på vei ut. I 1999 var mengden bygningsglass som ble gjenvunnet kun på 32 tonn. Det foregår ikke gjenvinning av annet glass i Norge. Siden materialgjenvinning er eneste alternativ til deponering, betyr dette at nær tre firedeler av alt glassavfall i Norge i dag havner på søppelfyllingene.

Brukes i betong

Glassgjenvinningsmiljøet i Norge har vært aktivt med å finne bruksområder for innsamlet glass. Mye innsamlet glass blir omsmeltet og brukt i produksjon av nytt glass, noe går til produksjon av isolasjonsmateriale (glassull) og i den senere tid er glass i økende grad også tatt i bruk i bygge- og anleggsprosjekter. Eksempler på dette er tilsetting av finknust glass i betong (glassbetong), produksjon av skumglass eller bruk av grovknust glass som stabiliserings- og isolasjonsmasse, for eksempel i veier eller rundt gassbrønner på avfallsfyllinger. Den sistnevnte behandlingsformen ble godkjent av myndighetene som materialgjenvinning høsten 1999, men er ikke ført som gjenvinning i dette regnskapet. Mengden som ble brukt til stabilisering av gassbrønner var 1 800 tonn i 1998.

Bygningsglass og emballasje viktigst

De viktigste produkttypene av glass er emballasje og bygningsglass. Disse utgjorde henholdsvis 36 og 38 prosent av glassavfallsmengden i 1998. Sanitær- og husholdningsprodukter utgjør den tredje største andelen med nær 12 prosent av glassavfallsmengden. Tidsserien for produktfordelingen er preget av utfasing av glassflasker som avtok fra 1996 til 1998, økning i byggeaktiviteten i hele perioden og en nedgang i mengden av andre produkter som snudde til en økning i 1998. Også den uvanlig store mengden vrakede biler i 1996 gjenfinnes i form av store mengder bilglass dette året.

Det har i den senere tid vært interesse for hvordan bygningsglass blir håndtert som avfall. Dette har først og fremst sammenheng med at visse typer vinduer inneholder polyklorerte bifenyler (PCB). PCB, som kan nedsette formeringsevnen og fremkalle kreft, inngikk i lim som ble benyttet til tetting av vinduer fra rundt midten av 1960-tallet frem til 1975. Mye av dette glasset er allerede kassert, og siden bygningsglass er antatt å ha en gjennomsnittlig levetid på rundt 30 år, vil ventelig det meste av PCB-holdig bygningsglass være ute av bruk i løpet av fem til ti år. I dag blir så å si alt bygningsglass i Norge deponert.

42 prosent fra husholdninger

Mesteparten av glassavfallet kommer fra husholdninger (42 prosent) og bygge- og anleggsvirksomhet (33 prosent). Tjenesteytende næringer står for 14 prosent og industrien for 10 prosent av glassavfallet. De resterende næringene har bare små mengder glassavfall. I perioden sett under ett har husholdningenes andel av glassavfallet økt, mens næringenes relative bidrag har sunket.

65 prosent av husholdningenes glassavfall er emballasje. Industrien har også stor andel emballasje i sitt glassavfall, 73 prosent. Av glassavfallet som oppstår i bygge- og anleggsnæringen, er 97 prosent bygningsglass. Dette er et beregnet tall, og er basert på en antagelse om at 90 prosent av bygningsglassavfallet oppstår i bygge- og anleggsnæringen. I de tjenesteytende næringene utgjør andre produkter halvparten av glassavfallet. Sanitær- og husholdningsprodukter er den største gruppen av andre produkter. Dette består for det meste av drikkeglass og ulike pyntegjenstander av glass.

Usikre tall

Tallene er hentet fra beregninger gjort i Statistisk sentralbyrås avfallsregnskap. En rekke ulike datakilder og beregningsmetoder er benyttet, og det må bemerkes at deler av tallmaterialet er svært usikkert. De nye beregningene i avfallsregnskapet for glass innebærer at tallene i foregående utgaver av regnskapet for en stor del er revidert.

Tabeller:

• Tabell 1 Beregnet mengde glassavfall, etter behandling. Tonn
• Tabell 2 Glassavfall i Norge, etter produkttype. Tonn
• Tabell 3 Beregnet mengde glassavfall, etter opprinnelse. Tonn og prosent