Avfallsregnskap, plast, 1986-1997

Mellom 1986 og 1997 har mengden plastavfall i Norge økt med 51 prosent. Veksten fra 1993 har imidlertid vist en svak nedgang. Over 50 prosent av avfallet kommer fra husholdningene, mens emballasjeavfall utgjør 22 prosent av den totale avfallsmengden. Andelen av avfallet som går til materialgjenvinning utgjør under 3 prosent av totalmengden.

Plastavfall beregnet fra varetilførsel og avfallsstatistikk

Tallene for plastavfall som presenteres her er et ledd i Statistisk sentralbyrås arbeid med å utvikle et nasjonalt avfallsregnskap. Avfallsregnskapet for plast er bygd opp som en materialbalanse mellom avfallsmengdene som oppstår hvert år og mengdene som blir registrert for behandling/disponering. To ulike metoder er benyttet for å beregne disse mengdene. Varetilførselsmetoden, som baseres på tall fra industri- og utenrikshandelsstatistikk, er brukt for å beregne avfallsmengdene som teoretisk sett oppstår hvert år. Avfallsstatistikkmetoden, som tar utgangspunkt i eksisterende avfallsstatistikker, er brukt for å beregne avfallsmengdene som er levert til behandling/disponering på mottaksstasjoner hvert år.

Resultatene fra de to ulike beregningsmetodene viser relativt stor grad av samsvar. I siste del av perioden er samsvaret størst, både for utvikling og totalmengder. Det er naturlig at mengder plastavfall beregnet fra varetilførselsmetoden vil ligge noe høyere enn registrerte mengder, blant annet fordi en del avfall ikke blir fanget opp av avfallsstatistikken, og fordi en del plast kan lagres eller være i bruk lenger enn forutsatt i beregningene fra varetilførselsmetoden. Det økte samsvaret mellom de to beregningene i slutten av perioden kan indikere at en del av spriket mellom tallene fra tidligere år har skyldtes mangler i den tradisjonelle avfallsstatistikken, og at denne typen statistikk har blitt mer fullstendig de siste årene. Det er imidlertid fortsatt usikkert om dette er en stabil trend.

22 prosent er emballasje

Hvis vi fordeler den totale mengden plastavfall på produkttyper, utgjør emballasje det største bidraget med 22 prosent i 1997. Denne andelen har vært tilnærmet konstant siden 1986, med en svak reell og relativ nedgang hvis vi sammenligner tallene fra 1986 og 1997. Den eneste produktkategorien som utpeker seg med en relativt stor økning i tidsperioden er sanitær- og husholdningsprodukter som har økt med 250 prosent. De resterende produktkategoriene følger den generelle trenden med en svak økning i reelle mengder.

Over halvparten fra husholdningene

Plastavfall fra husholdninger utgjorde 52 prosent av den totale mengden plastavfall i 1997. Tjenesteytende næringer sto for 28 prosent, mens industrien sto for 15 prosent av plastavfallet. Bidraget fra de ulike samfunnssektorer har ikke endret seg i betydelig grad på 1990-tallet. Tallene for tjenesteytende næringer viser en nedgang fra 1996 til 1997 mens de for husholdninger viser en svært beskjeden økning. Dette skyldes spesielle forhold i 1996, i første rekke at vrakpanten på person- og varebiler økte drastisk og førte til at det ble levert over 200 000 kjøretøyer til kondemnering i 1996 mot 50 000-60 000 kjøretøyer i normalår.

Liten andel til gjenvinning

Størstedelen av plastavfallet som leveres blir deponert. Andelen som går til gjenvinning er imidlertid økende, men utgjør fremdeles under 3 prosent av totalmengden. Plast har høy brennverdi og en del av mengden på 14 prosent som går til forbrenning blir energiutnyttet. Tallene for behandlingsmåter er forholdsvis usikre, og er foreløpig bare beregnet for årene 1995-1997. Med et så kort tidsintervall er det vanskelig å trekke noen klare slutninger om eventuelle trender selv om tallene viser noen små endringer mellom 1995 og 1997.

Tabeller:

• Tabell 1 Plastavfall fordelt på produkttyper. 1986-1997. Tonn
• Tabell 2 Plastavfall fordelt på opprinnelse. 1990-1997. Tonn
• Tabell 3 Plastavfall fordelt på behandling/disponering. 1995-1997. Prosent