Avfallsregnskap, slam, 1993-1999

I 1999 oppsto det i overkant av 350 000 tonn slam som avfall i Norge, regnet som tørrstoff. 69 prosent av dette var organisk slam. To tredjedeler av slammet oppsto i industrien. Slammengden utgjør om lag 5 prosent av alt avfall i Norge.

Slam er en blanding av partikler og vann som er mer eller mindre flytende. Det oppstår slam i mange ulike prosesser: Produksjon av papir og papp, oljeboring, metallbearbeiding og avløpsrensing er viktige eksempler på prosesser som genererer slam.

Avfall av slam er av interesse både som kilde til utslipp og som potensiell ressurs. Organisk slam kan forårsake utslipp av klimagassen metan, lokale luktproblemer og spredning av smittestoffer og miljøgifter. Organisk slam inneholder også næringsstoffer og kan brukes som jordforbedringsmiddel eller brensel. Noen typer slam inneholder så store konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer at det må behandles som spesialavfall. Slam som må behandles slik er ikke med i dette regnskapet.

Mest fra industrien

Mesteparten av slamavfallet i Norge oppstår i industrien. Industrien genererte 237 000 tonn slamavfall, eller 67 prosent av den totale mengden i 1999. Rundt 60 prosent av industrislammet var organisk. Organisk slam kommer hovedsakelig fra treforedlingsindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri og avløpsrenseanlegg, mens uorganisk slam for det meste oppstår i kjemisk industri, mineralproduktindustri og metallindustri. Fra 1993 til 1999 har mengden organisk slam i industrien gått vesentlig ned mens mengden uorganisk slam har steget betraktelig. Det første kan til dels skyldes økt utnyttelse av organisk slam i bedriften, for eksempel til brensel. Da vil trolig ikke bedriften anse slammet for å være avfall og følgelig ikke rapportere det. Det sistnevnte kan delvis forklares med en produksjonsøkning i de industrigrener som genererer mye uorganisk slam. Når dette er sagt, skal en være forsiktig med så detaljerte sammenligninger av de tre industriavfallsundersøkelsene, da metodikk og klassifiseringer har endret seg gjennom perioden. En stor del av de observerte endringene i tallene vil derfor ha metodiske forklaringer.

Avløpsslam fra kommunale og private avløpsrenseanlegg utgjorde 29 prosent av slamavfallet i 1999. Mengden avløpsslam har økt i perioden 1993-1999. Dette skyldes sannsynligvis en sterk økning av rensekapasitet i høygradige renseanlegg. Forbedret rapportering fra anleggene har trolig også bidratt til stigningen i tallene.

Deponert mengde halvert

Tallene viser en klar tendens til at stadig mindre slam deponeres mens mer materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Både andelen som blir brukt som jordforbedringsmiddel og andelen som blir energiutnyttet har økt kraftig siden 1993. I alt ble 56 prosent av slammet utnyttet til jordforbedringsmiddel, materialgjenvinning eller energiutnyttelse i 1999. Dersom vi antar at alt slam som ble utnyttet var organisk, gir det en utnyttelsesgrad på over 80 prosent for organisk slam. Andel slamavfall som ble deponert gikk ned fra 77 prosent i 1993 til 37 prosent i 1999. 125 000 tonn slam ble deponert i 1999. Det meste av dette er trolig uorganisk slam, men statistikken gir ikke grunnlag for å tallfeste mengdene organisk avfall til deponi.

Husdyrgjødsel er ikke tatt med i tallene i dette regnskapet. Begrunnelsen er at dette er materiale som sendes tilbake i naturlig kretsløp. Med tilsvarende begrunnelser blir hogstavfall, høstingsavfall o.l. ikke tatt med i annen avfallsstatistikk. For mer om husdyrgjødsel, se SSB-rapport 2001/39.