Avfallsregnskap, tekstiler, 1990-1998

I 1998 kom nesten 80 prosent av tekstilavfallet fra husholdningene, og klær utgjorde over 40 prosent av den totale mengden. Mens gjenvinningen av tekstiler øker, går andelen som havner på fyllinga, ned i perioden. Dette er en trend som går igjen blant mange av avfallsfraksjonene.

Tekstiler omfatter naturlige eller syntetiske fibrer og forskjellige blandinger av disse, samt produkter laget av slike fibrer. Råstoffene er for eksempel ull, bomull, silke, lin, cellulose og olje. Fremstilling av tekstiler er en ressurskrevende prosess og involverer en rekke kjemikalier som gir utslipp både til luft og vann. Økt ombruk og materialgjenvinning av tekstilavfall, som i dag havner på fyllinga, vil kunne redusere energiforbruk og forurensing.

Mest fra husholdningene

Den viktigste kilden til tekstilavfall er husholdningene med bidrag på 83 000 tonn eller 78 prosent i 1998. Husholdningenes tekstilavfall er først og fremst klær. Industrien sto for 6 prosent, fiske, fangst og fiskeoppdrett for 7 prosent og resten av næringene, hvorav de tjenesteytende næringene utgjør mesteparten, for 9 prosent og av den totale avfallsmengden i 1998. Tendensen er at husholdningenes totale avfallsmengder og også andel av tekstilavfallet har øket jevnt og trutt, mens andelen fra fiskerinæringen har gått ned. Industriens og de tjenesteytende næringenes andel har vært mer eller mindre konstant. Lite tekstilavfall kommer fra bygge- og anleggsnæringen. Tallene er usikre, særlig gjelder dette tjenesteytende og andre næringer.

Vi kaster mer klær

42 prosent av tekstilavfallet besto av klær i 1998. Tallene for klær viser jevn økning i perioden. Mens vi kastet 34 800 tonn i 1991, havnet 47 200 tonn klær i avfallssystemet i 1998. Legger vi til skinnprodukter og fottøy, kommer vi opp i til sammen 59 000 tonn eller 56 prosent av avfallsmengden. Statistikken over forbruk i husholdningene viser at forbruk til klær økte på midten av 1980-tallet og på midten av 1990-tallet, men var stabilt rundt 1980 og 1990. Det økte forbruket forklarer deler av avfallsøkningen, men trolig kaster vi også klærne fortere enn vi gjorde før.

17 prosent av tekstilavfallet i 1998 var interiørtekstiler, dvs. tapeter, tepper, gardiner og lignende. Kategorien "andre produkter" inneholder blant annet tekniske tekstiler og impregnerte tekstilvarer som telt og campingutstyr, parasoller, paraplyer og markiser. Disse har i likhet med interiørtekstilene vist nedgang i perioden 1990-1998, fra 8 prosent i 1990 til 3 prosent i 1998. Det var også en liten andel emballasje - 4,3 prosent av den totale tekstilavfallsmengden i 1998.

Mesteparten på fyllinga

Over 70 prosent av tekstilavfallet i Norge havner på deponi. Andelen som går på deponi har imidlertid gått noe ned i perioden, fra 79 prosent i 1991 til 72 prosent i 1998. Bare 8 prosent av den totale mengden ble gjenvunnet eller ombrukt i 1998. Om lag 20 prosent av tekstilavfallet blir forbrent. Andelen som blir forbrent har vært stabil gjennom perioden. Det ser derfor ut til at økt gjenvinning først og fremst motvirker deponering, og ikke forbrenning.

All avfallsforbrenning i Norge skjer med større eller mindre grad av energiutnyttelse. Statistikken over energiutnyttelse er imidlertid ikke detaljert nok til å kunne fastslå energiutnyttelsesgraden for tekstilavfall. Det er beregnet at rundt 85 prosent av avfallet som ble forbrent i Norge i 1998, ble energiutnyttet.

En stor andel av det som ble samlet inn til gjenvinning/ombruk ble eksportert til land i den tredje verden og Øst-Europa som u-landshjelp. En mindre del ble gjenvunnet eller solgt gjennom ulike tiltak/foretak som Fretex-selskapene, UFF og loppemarkeder. Det har vært diskutert om klær som samles inn for ombruk skal regnes som avfall eller ikke. De er likevel regnet med som gjenvinning i denne statistikken.

Korrigerte tall

Dette er en korrigert utgave av avfallsregnskapet for tekstiler, frigitt 12. desember 2000. Regnskapet bygger på beregninger som er gjort etter to ulike metoder, beregning av varetilførsel og sammenstilling av avfallsstatistikk (se "Om statistikken"). De to metodene gir ulike resultater. I opprinnelig utgave ble det vurdert at varetilførsel ga det beste bildet av avfallsgenereringen. Ved en nøyere gjennomgang av datamaterialet, måtte denne vurderingen revideres. Det vurderes nå at avfallsstatistikken gir det mest pålitelige bildet av avfallssituasjonen når det gjelder tekstiler. Vurderingen blir mer inngående drøftet i kommende SSB-rapport om tekstilregnskapet. Endringene berører alle tall i regnskapet.