Avfallsregnskap, tekstiler, 1998

I 1998 kom nesten 75 prosent av tekstilavfallet fra husholdningene, og klær utgjorde over 40 prosent av den totale mengden. To tredjedeler av avfallet havnet på fyllinga i 1996.

Tekstiler omfatter naturlige eller syntetiske fibrer og forskjellige blandinger av disse, samt produkter laget av slike fibrer. Råstoffene er for eksempel ull, bomull, silke, lin, cellulose og olje.

Fremstilling av tekstiler er en ressurskrevende prosess og gir utslipp både til luft og vann. Økt ombruk og materialgjenvinning av tekstilavfall, som i dag havner på fyllinga, vil kunne redusere energiforbruk og forurensing.

Mest fra husholdningene

Den viktigste kilden til tekstilavfall er husholdningene med bidrag på 83 000 tonn eller 75 prosent i 1998. Husholdningenes tekstilavfall er først og fremst klær. Industrien sto for 10 prosent, fiske, fangst og fiskeoppdrett for 7 prosent og resten av næringene, hvorav de tjenesteytende næringene utgjør mesteparten, for 8 prosent og av den totale avfallsmengden i 1998. Tendensen er at husholdningenes totale avfallsmengder og også andel av tekstilavfallet, har øket jevnt og trutt, mens industriens og de tjenesteytende næringers andel har vært redusert. Dette har sammenheng med den økte andelen klær i tekstilavfallet. Lite tekstilavfall kommer fra bygge- og anleggsnæringen. Tallene er usikre, særlig gjelder dette tjenesteytende og andre næringer.

Vi kaster mer klær

Hvis vi ser på hvilke typer produkter som gir tekstilavfall, utgjorde klær den største andelen på om lag 43 prosent i 1998. Tallene for klær viser jevn økning i perioden, fra ca.. 34 800 tonn i 1991 til 47 200 tonn i 1998. Til sammen utjorde klær, skinnprodukter og fottøy 57 prosent av avfallsmengden. 17 prosent av tekstilavfallet i 1998 var interiørtekstiler, dvs. tapeter, tepper, gardiner og lignende. Andre produkter inneholder blant annet tekniske tekstiler og impregnerte tekstilvarer som telt og campingutstyr, parasoller, paraplyer og markiser. Disse har i likhet med interiørtekstilene vist nedgang i perioden 1990-1998, fra 8 prosent i 1990 til 3 prosent i 1998. Når det gjelder de tekniske tekstilene, har nedgangen trolig sammenheng med nedgangen i produksjonen i tekstilindustrien i samme perioden. Det var også en liten andel emballasje - 4,3 prosent av den totale tekstilavfallsmengden i 1998.

Mesteparten på fyllinga

I alt ble omkring 68 prosent av tekstilavfallet som oppsto i Norge i 1996, deponert. 16 prosent ble brent. Bare 7 prosent av den totale mengden ble gjenvunnet eller ombrukt. En stor andel av det som ble samlet inn til gjenvinning/ombruk, ble eksportert til land i den tredje verden og Øst-Europa som u-landshjelp. En mindre del ble gjenvunnet eller solgt gjennom ulike tiltak/foretak som Fretex-selskapene, UFF og loppemarkeder. Det har vært diskutert om klær som samles inn for ombruk, skal regnes som avfall eller ikke. De er likevel tatt med i denne statistikken.

Det har vært liten endring i behandling mellom 1993 og 1996. Det var en liten økning i materialgjenvinning/ombruk og en nedgang i forbrenning, men fordelingen mellom forbrenning og deponering er usikker. Derfor er det vanskelig å konkludere med noen trend her.

Tabeller:

• Tabell 1 Tekstilavfall fordelt på opprinnelse. 1990-1998. Tonn
• Tabell 2 Tekstilavfall fordelt på produkttyper.1990-1998. Tonn
• Tabell 3 Tekstilavfall fordelt på behandling/disponering. 1993 og 1996 .Tonn og prosent