Avfallsregnskap, tre, 1997

Avfall av tre er av interesse både som potensiell ressurs og som kilde til forurensning, spesielt i de tilfeller der trevirket har blitt malt, impregnert eller gitt lignende behandling. Treavfall er også interessant i utslippssammenheng som et lager av karbon. Det har til nå vært usikkert hvor mye treavfall som oppstår i Norge.

Mest treavfall fra industrien

Den viktigste kilden til treavfall i Norge er industrien. Treavfall fra industrien utgjorde 770 000 tonn, eller 69 prosent av den totale mengden treavfall i 1997. Anslagsvis 95 prosent av dette var produksjonsspill, det vil si avkapp, flis, bark, tremasse og lignende. Bygge- og anleggsvirksomhet sto for 16 prosent. Statistikk over bygge- og anleggsavfall omfatter foreløpig bare avfall fra bygging, riving og rehabilitering av bygninger og ikke avfall fra anlegg. Tallene for bygge- og anleggsnæringen antas derfor å være noe for lave. 10 prosent av treavfallet oppsto i husholdningene. En vesentlig del av husholdningenes treavfall finnes i kasserte møbler. Særlig på grunn av usikkerhet omkring husholdningsavfallets innhold av møbler, er tallene for husholdninger usikre.

Fra 1990 til 1997 har mengden treavfall i Norge gått ned med 10 prosent. Tallene fra industrien viser en jevn nedgang på hele 1990-tallet, og dette forklarer nedgangen i den totale mengden av treavfall. Denne trenden baserer seg imidlertid bare på to målinger og er derfor noe usikker.

Bygge- og anleggsprodukter og møbler viktig

Hvis vi skal si noe om hvilke produkter som bidrar mest til treavfallsmengden, ser vi bort fra produksjonsspill, som ikke kan sies å stamme fra noe spesielt produkt. Den mengden som da står igjen, kalles forbruksavfall, og utgjør i dette tilfellet 370 000 tonn. Av dette utgjør bygge- og anleggsprodukter det største bidraget med 180 000 tonn i 1997. Også bygge- og anleggsavfallet inneholder avkapp og annet som kan betegnes som produksjonsspill, men i avfallsregnskapet velger vi å betrakte alt dette som bygge- og anleggsprodukter. Mye av det treavfallet som er impregnert eller overflatebehandlet på annen måte, vil oppstå som bygge- og anleggsavfall, men det er vanskelig å estimere denne mengden med det statistiske grunnlaget vi har i dag. En kan likevel trygt anta at tre som ikke er overflatebehandlet er i klar overvekt i forhold til det som er overflatebehandlet i bygge- og anleggsavfallet.

Møbler er den nest største gruppen av produkter. Møbler er også den produktgruppen som viser størst endring i løpet av perioden. 87 000 tonn tremøbler ble kassert i 1990. I 1997 var tallet steget til 128 000 tonn, en økning på 47 prosent.

Emballasje utgjør en klart mindre andel av treavfallet enn av plast- og papiravfallet. Men mengden treemballasje økte med 26 prosent fra 1990 til 1997, en klart større økning enn tilfellet er for plast- og papiremballasje, som henholdsvis økte med 4 prosent og gikk ned med 14 prosent i samme tidsrom. Ulike typer kasser og paller samt kabeltromler er de viktigste typene treemballasje.

Nesten 80 prosent materialgjenvinnes eller energiutnyttes

I Stortingsmelding 8 1999-2000 er ett av resultatmålene at 75 prosent av alt avfall skal materialgjenvinnes eller energiutnyttes innen år 2010.

47 prosent av treavfallet ble forbrent i 1996, det aller meste med energiutnytting, mens 31 prosent ble sendt til materialgjenvinning. Eksempler på materialgjenvinningsaktiviteter er sponplateproduksjon, bruk av flis til strø for husdyr eller bark som brukes på grøntanlegg. Produksjon av trebriketter til brensel kan i noen grad være ført som materialgjenvinning selv om sluttbehandlingen i dette tilfellet blir energiutnytting. Kompostering er ført som annen behandling.

Hvis vi sammenligner de ulike næringenes grad av materialgjenvinning og energiutnytting, finner vi at industrien kommer best ut med til sammen 86 prosent. Industriens treavfall består for en stor del av rent trevirke, som er lett å materialgjenvinne. Bygge- og anleggsnæringene kommer derimot dårlig ut med under 40 prosent til materialgjenvinning eller energiutnytting. Tallene for bygge- og anleggsnæringene er imidlertid gamle og usikre, og disse næringene er i gang med omfattende omstruktureringer av avfallsbehandlingen i retning av materialgjenvinning og energiutnytting.