Avfallsregnskap, våtorganisk avfall, 1993-1998

Våtorganisk avfall består for det meste av rester av mat og næringsmidler. Det ble registrert om lag 150 000 tonn mer våtorganisk avfall i 1998 enn i 1993.

Økt produksjon og import

Den registrerte mengden er beregnet fra tilgjengelig avfallsstatistikk. Beregninger av tilførselen av mat og næringsmidler, tyder på at den avfallsmengden som faktisk oppstår, er noe høyere, rundt 1,5 millioner tonn. Disse beregningene er basert på statistikk over import, eksport og produksjon av næringsmidler. Beregningene indikerer at mengden våtorganisk avfall har økt på 1990-tallet, men at økningen stanset opp i 1998. Grunnen til økningen er først og fremst et hopp i importnivået i 1994 og en stigende produksjon fra 1994 og framover. Samtidig har inntaket av mat og dyrefôr økt. Dette bidrar til å forklare hvorfor avfallsmengdene sluttet å vokse i 1998. I tillegg har en del av varetilførselen gått på lager, noe som forsinker produktenes vei gjennom samfunnet, og dermed avfallsgenereringen. Siden beregningene av matinntak og lagerendringer er forholdsvis usikre, tas det i det følgende utgangspunkt i den registrerte mengden våtorganisk avfall.

Svak økning i avfallsmengden

I løpet av 1990-tallet har vi sett en svak økning i avfallsmengdene fra 1,15 millioner tonn i 1993 til nesten 1,3 millioner tonn i 1998. Økningen har først og fremst kommet i privathusholdninger og fra økte fiskefangster. Industrien, det vil i første rekke si næringsmiddelindustrien, ser ut til å ha hatt en nedgang i avfallsmengdene i perioden. Ny avfallsstatistikk for industrien for 1999 kommer rundt årsskiftet, og vil kunne endre dette bildet noe. I tallene for industrien er ikke organisk slam medregnet. Dette utgjorde om lag 40 000 tonn tørrstoff i 1996. Slam fra kloakkrenseanlegg er heller ikke medregnet i tallene. Det ble disponert kloakkslam tilsvarende nesten 100 000 tonn tørrstoff i 1998.

Lavere enn antatt

De registrerte mengdene er om lag 300 000 tonn lavere enn tidligere antatt. Overestimeringen skyldes at store deler av fiskeavfallet, som tidligere ble ført på fiskerinæringen, i virkeligheten oppsto i fiskeindustrien, og dermed ble talt to ganger, først i industrien og deretter i fiskeriene. Dette er nå korrigert. Endret beregningsmetode i varetilførselsberegningene har ført til at også disse tallene er kraftig nedjustert.

Mest fra husholdningene

32 prosent av det våtorganiske avfallet oppsto i husholdningene i 1998. Det tilsvarer om lag 95 kg per innbygger eller rundt 200 kg per husholdning. Til sammen genererer husholdningene, industrien og fiskerinæringen 90 prosent av det våtorganiske avfallet. Avfallet fra fiskerinæringen varierer i takt med fangstmengdene, men avhenger også av om fangsten sløyes og bearbeides om bord i båtene eller om bearbeidingen skjer i fiskeindustrien.

Mer kompostering

Når det gjelder behandling av våtorganisk avfall, er trenden at mindre deponeres mens mer komposteres, noe som viser at avfallsaktørene har forberedt seg på et kommende, generelt forbud mot deponering av våtorganisk avfall. Likevel ble nesten en kvart million tonn deponert i 1998. 75 prosent av det som ble deponert, kom fra husholdningene.

Mengdene som materialgjenvinnes, har økt noe i perioden. Industrien er den desidert viktigste leverandøren av våtorganisk avfall til gjenvinning. Også de tjenesteytende næringene, i første rekke hotell- og restaurantnæringen og dagligvarehandelen, materialgjenvinner en stor andel av sitt våtorganiske avfall. Materialgjenvinning av våtorganisk avfall dreier seg for det meste om produksjon av fôr eller direkte utnyttelse til fôr. Noe går også til produksjon av lim, såpe eller kosmetikk.

Ikke alt gir miljøproblemer

Store deler av avfallet fra fiskeriene, rundt 320 000 tonn, blir dumpet på havet, men dette ses ikke på som et alvorlig miljøproblem, for mye av avfallet blir spist av fugl eller sjødyr og går på den måten inn i det naturlige kretsløpet. På den annen side har det i løpet av 1990-tallet blitt fokusert mer og mer på biprodukter fra fisk som en ressurs, og markedet for biproduktene er i sterk utvikling. I lys av dette er det rimelig å forvente at de siste års reduksjon av dumpingen vil fortsette.

Tabeller