Fritidsbyggområder, 2013

Landet, fylke og kommune

Årlig

Ingen

Det ferdig tilrettelagte grunnlaget lagres som geodatasett i SSB geodatabase, og kan benyttes til andre analyser ved behov.

Formål: For å kunne følge med på om arealutviklingen i forhold til fritidsbebyggelse går i en bærekraftig retning, er det blitt etablert en løpende nasjonal statistikk som viser utviklingen av antall fritidsbygg innen fritidsbyggområder etter bygningstype og områdestørrelse over tid. Statistikken gir forvaltningen et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Historie: Et stadig større areal av Norge blir brukt til fritidsbebyggelse. Et viktig forhold ved utbygging av fritidsbygg, er om det blir etablert nye områder eller om bygging av fritidshus foregår som en fortetting eller utvidelse av allerede eksisterende fritidshusområder.

I forhold til arealutnytting og arealkonflikter er det ikke likegyldig hvordan utbygging foregår Større og mer konsentrerte områder synes mer i landskapet, men de belaster i mindre grad de store naturområdene og forhindrer en bit-for-bit-utbygging i fjellet og langs kysten. For naturverninteressene vil også små, enkle fritidsbygg eller hyttefelt i spesielt sårbare områder være av større skade enn store, prangende hyttefelt beliggende i områder som i stor grad allerede er utbygd med alpinanlegg m.m.

Utviklingen innen fritidsbebyggelse de siste år med flere hytter, fortetting av felt, bygging mer bygdenært, nær turistanlegg og langs kysten griper i tillegg i stor grad inn i "nærturmiljøet" til mange grupper. Fritidsbebyggelsen kan bli mer konfliktdrivende i forhold til lokalbefolkning, korttidsturister, eksisterende hytteeiere og nye hytteeiere. Dette kan ramme tilgjengeligheten for allmennheten, det tradisjonelle friluftslivet, redusere opplevelsene og reise ubehag ved å måtte gå for tett innpå hytteveggene.

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning.

Miljøverndepartementet, Miljøverndirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ha nytte av statistikken som bakgrunn for å kunne si noe om fritidsbyggområdene går i en bærekraftig retning og er i samsvar med st.meld og i annen plansammenheng.

Hos fylker og kommuner kan statistikken danne basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Ikke relevant

Tar utgangspunkt i Arealstatistikken

Antall fritidsbygg er ikke direkte sammenlignbar med tall i statistikken om Bygningsmasse og Byggeareal og skyldes primært ulike datagrunnlag.

Statistikken over fritidsbyggområder:

• bruker et geografisk datasett som kobler Matrikkelen og FKB-bygningsflater.
• inkluderer kun bygninger som har koordinater.
• har ikke med fritidsbygg som ligger på blanda arealfigurer der de utgjør mindre enn 50 prosent av bygningsmassen, selv om de ellers oppfyller kravene til å være med i fritidsbyggområder. Disse fritidsbyggene faller dermed bort fra beregningsgrunnlaget og blir ikke med i statistikken.
• inkluderer bygninger med status «Igangsatt», «Midlertidig brukstillatelse», «Ferdigattest», «Tatt i bruk», «Meldingssak registrerer tiltak», «Meldingssak tiltak fullført».
• inkluderer ikke påbygg og tilbygg, heller ikke bygninger med bygningsstatus «Byggesøknad godkjent» og «Rammetillatelse» er med.

Statistikken over Byggeareal og Bygningsmasse bruker et direkte registeruttrekk fra Matrikkelen.

Antall nye fritidbygninger er heller ikke direkte sammenlignbar med tall i statistikken om Bygningsmasse og Byggeareal, men skyldes primært ulike utvalgskriterier i datagrunnlaget:

• Nye fritidsbygg i statistikk over fritidsbyggområder er valgt ut etter «dato på faktisk igangsettingstillatelse» fra Matrikkelen
• Nye bygg i statistikken over Byggeareal bruker «dato på registrert igangsettingstillatelse»

Bruker registeropplysninger (Statistikkloven §3.2).

Ingen

Statistikken er en fulltelling og omfatter alle kommuner i Norge.  Statistikken omfatter Norges landareal. Svalbard er ikke med i statistikken.

Statistikken er basert på følgende grunnlagsdata:

- Arealbruk og arealressurser i Norge etter følgende arealklasser:

• Arealbruk med fritidsbebyggelse som formål: Fritidsbebyggelse 02000000
• Arealbruk bebygd, blanda bruk: Klasse 88888800, der mer enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbebyggelse, målt etter bygningsgrunnflate.

- Bygningstyper:

Alle bygg under kategorien 16 Fritidsbolig. Disse ligger under bygningstype 1 Bolig, og er derfor alle private frittstående fritidsbygg.

• 161 Hytter, sommerhus og fritidsbygg
• 162 Helårsbolig benyttet som fritidsbolig
• 163 Våningshus benyttet som fritidsbolig

- Nye fritidsbygg:

Antall nye fritidsbygg er valgt ut basert på «dato på faktisk igangsettingstillatelse» fra Matrikkelen. F.eks. regnes alle fritidsbygg med faktisk igangsettingstillatelse mellom 01.01.2016 og 31.12.2016 som nybygd i 2016. De bygningene som ligger uten dato i Matrikkelen vil ikke regnes med. På grunn av noe etterslep i registrering av bygninger i Matrikkelen, kan tallene over nye bygg det siste året være noe mindre enn det faktiske.

Nytt fra 2013:

Grunnlagsdata over fritidsbygninger er bygninger tilrettelagt for arealbruk- og arealressurs i Norge og består av både byggpunkt fra Matrikkelen og bygningsflater fra FKB.

Bygningene med tilhørende opplysninger om bygningstype og status er hentet fra SSB-Matrikkelen per 1.januar. Der det er mulig kobles bygningene fra matrikkelen mot bygningsomriss fra FKB, slik at grunnareal og geografisk plassering er hentet derfra. Er dette ikke mulig hentes grunnarealet fra SSB-matrikkelen (for ytterligere beskrivelse se: Margrete Steinnes. Arealbruk og arealressurser. Dokumentasjon av metode. 2013)

Beregningene fra 2011 tok utgangspunkt i fritidsbygg fra bygningsregisteret Matrikkelen, og denne er derfor ikke direkte sammenlignbar med nyere statistikk over fritidsbyggområder.

Beregningen over fritidsbyggområder er basert på registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS).

Arealbruk og arealressurs i Norge: En rekke digitale kartgrunnlag er bearbeidet ved hjelp av GIS (geografiske informasjonssystemer) og klassifisert etter Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Det er laget automatiske rutiner og programmer som, etter et sett kriterier, avgrenser de ulike arealkategoriene som er fastsatt i standarden.

Bygningsregisteret i Matrikkel: Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registrene. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

Nytt i 2013:

Bygningsregisteret i FKB: Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registrene. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

Ikke relevant

Ingen

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av kartlagte objekter. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted.

For alle datagrunnlagene vil det være ett visst etterslep fra endringer i arealbruk skjer til det registreres i kartdatabasene og registrene. For Matrikkelen skal bygninger føres innen 5 dager etter at tillatelsen er gjort. Imidlertid kan manglende registreringer samt oppryddinger i Matrikkelen hos kommunene føre til at antall registrerte bygninger og deres bygningstyper i noen grad endres fra år til år

Statistikken for Arealbruk og arealressurser skal oppdateres årlig. Så lenge etterslepet i kartgrunnlagene er rimelig konstant skal det derfor ikke ha stor betydning for usikkerheten i statistikken.

Nytt i 2018:

«Datagrunnlaget for opptelling av bygninger er endret i 2018. I tidligere årganger (evt utgaver av statistikken) ble SSB-bygg benyttet for å finne antall bygg, i dette datasettet er bygningsopplysninger fra Matrikkelen satt sammen med bygningsomriss fra Felles kartbase (FKB). I tilfeller der flere bygningspunkt fra Matrikkelen treffer samme bygningsomriss (for eksempel et rekkehus), vil dette bare regnes som en bygning i SSB-bygg. Metoden er nå endret slik at antall bygg kun er basert på bygningspunkt fra Matrikkelen. Hver registrerte bygning i Matrikkelen vil da telles som et bygg, noe som gir bedre overenstemmelse med annen statistikk.

Endringen av datagrunnlag har medført at antall fritidsbygg øker med ca 0,25 prosent av den totale populasjonen. Dette er om lag 1100 bygg. Samme gjelder for nyoppførte bygg, altså en økning på cirka 0,25 prosent, eller 12 bygg.»

Nytt i 2017:

For 2017 er det i tillegg beregnet tall for variabelen «Antall nye fritidsbygg». Variabelen er basert på dato på faktisk igangsettingstillatelse av bygningen, hentet fra Matrikkelen.

Nytt i 2016:

Metoden er blitt noe justert, og statistikken er blitt mer nøyaktig og har fått hevet kvaliteten. Det er to endringer i metoden:

Den ene er at det nå foretas en klipping av områdene mot hav, slik at arealet av fritidsbyggområdene nå er langt mer nøyaktig. Fritidsbyggområder som ligger ved kysten vil kunne få relative store utslag i redusert arealer fra tidligere statistikk. Der fritidsbyggområdene tidligere gikk utover i havet eller mellom øyer og sund, er det nå "klippet", slik at fritidsbyggområdene følger kystlinjen.

Den andre justeringen i metoden er at fritidsbyggområder nå blir dannet på landsbasis, og blir deretter fordelt etter størrelsesgrupper på lands- fylkes- og kommunenivå. Tallene i statistikkbanken kan derfor ikke sammenlignes eller aggregeres fra kommune til fylke eller til landet. Der hvor et fritidsbyggområde går over et fylke og/eller en kommunegrense, vil de nå bli beregnet områdestørrelse for hvert nivå.

Samtlige årganger av statistikken er blitt tilbakeregnet, slik at statistikken er sammenlignbar.

Nytt i 2013:

Statistikk over fritidsbyggområder 2013 er ikke direkte sammenlignbar med statistikk over fritidsbyggområder 2011, da datagrunnlaget over fritidsbygg er endre fra Matrikkel-punkt til en blanding av Matrikkel-punkt og FKB flate, som har gitt et grunnlagsdata over fritidsbygg bygningsflater.

Dette resulterer i at flere fritidsbygg vil tilhøre et sammenhengende område etter størrelsesklassene (små, middels eller store), og det vil bli færre fritidsbygg innen størrelsesgruppene "spredt fritidsbebyggelse". Dette vil også medføre at det totale antall fritidsbyggområder går ned.