Miljøforvaltning, 2004

Nesten halvparten av alle landets kommuner innvilget alle søknadene om dispensasjon. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men i henhold til motorferdselsloven har kommunene anledning til å gi tillatelse til visse formål ved dispensasjon. De foreløpige resultatene viser at 89 prosent av dispensasjonssøknadene ble innvilget i 2004. I visse tilfeller kan det være gitt flere dispensasjoner til én søknad, slik at den reelle innvilgelsesprosenten antakelig er noe lavere. Dette kan vi imidlertid ikke måle i dag. Dette er en nedgang på 6 prosentpoeng fra året før. Antall søknader til behandling var skjevt fordelt på kommunene, men dette hadde lite å si for andelen dispensasjoner.

Lierne i Nord-Trøndelag behandlet fleste søknader (957 stykker) med Valle i Vest-Agder på andre plass (618) blant de om lag 80 prosent av kommunene som hadde rapportert inn tall. Deretter fulgte Guovdageaidnu - Kautokeino - i Finnmark - Finnmárku - (605) og Hemnes i Nordland (562).

Kommunalt områdevern stabilt

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Dette kan gjøres når kommunen mener at sentralt vern etter naturvernloven, kulturminneloven med mer, ikke sikrer de lokale verneinteressene i tilstrekkelig grad. Kommunalt vern kan også etableres rundt for eksempel kulturminner som er vernet etter kulturminneloven for bedre å sikre disse. I KOSTRA rapporteres vern av kulturminner og naturvernområder etter plan- og bygningslovens paragraf 25.6 om spesialområder, som er hjemmelen kommunene bruker ved slikt vern.

For 2004 inneholdt rundt 10 prosent av alle vedtatte planer ett eller flere vernede områder, om lag det samme som i fjor.

Rekreasjon i tettsteder: Redusert tilgang?

Om lag 80 prosent av befolkningen i Norge bor i tettsteder. Disse tettstedene utgjør bare 0,7 prosent av landarealet, og det vil derfor ofte være mange og ulike interesser knyttet til bruken av arealene. Mulighetene for å ferdes i "grønne lunger" i tettstedene vil derfor i stor grad være avhengig av om slike områder er avsatt i kommunenes arealplaner. I 2004 var det i gjennomsnitt 49 slike områder i hver kommune. Størrelsen på slike arealer sett i forhold til befolkningen har endret seg lite, men det synes å være en svak nedadgående trend de fire årene det har vært rapportering i KOSTRA. Hvis det er tilfellet, så kan det tyde på at befolkningen i tettstedene øker uten at det settes av flere slike områder.

Se også: Fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Foreløpige tall, 2004

Tall for de enkelte kommunene eller fylkeskommunene: http://www.ssb.no/kostra/ . Klikk på "Til tallene" eller "Flere tall i Statistikkbanken" i venstre marg. Vi gjør oppmerksom på at i faktaarkene beregnes alle gjennomsnitt kun på grunnlag av rapporterte tall. Mer pålitelige snitt vil bli publisert som endelige tall 15. juni.