20985_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/miljo_kostra/aar
20985
Ni av ti får dispensasjon for kjøring i utmark
statistikk
2006-03-15T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Offentlig sektor
no
miljo_kostra, Miljøforvaltning, naturforvaltning, kulturminnevern, fysisk planlegging, motorferdsel i utmark, dispensasjonerKOSTRA, Areal, Natur og miljø, Offentlig sektor
false

Miljøforvaltning, 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Ni av ti får dispensasjon for kjøring i utmark

Norske kommuner innvilger fortsatt de fleste søknadene om dispensasjon for motorferdsel i utmark, viser årets KOSTRA-rapportering. Foreløpige tall viser at 89 prosent av søknadene ble innvilget i 2005, omtrent det samme som året før. Dette inkluderer kjøring med snøscooter, traktor, beltebil og motorbåt.

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men i henhold til motorferdselsloven har kommunene anledning til å gi tillatelse til visse formål ved dispensasjon. De foreløpige resultatene viser at 89 prosent av dispensasjonssøknadene ble innvilget i 2005. I visse tilfeller kan det være gitt flere dispensasjoner til én søknad, slik at den reelle innvilgelsesprosenten antakelig er noe lavere. Dette kan vi imidlertid ikke måle i dag. Antall søknader til behandling var skjevt fordelt på kommunene, men dette hadde lite å si for andelen dispensasjoner.

Av kommuner som hadde rapportert per 15. mars, ga Hemnes i Nordland flest dispensasjoner i 2005 (868), deretter fulgte Lierne i Nord-Trøndelag (694), Deatnu-Tana i Finnmark (594), Rana i Nordland (442) og Sør-Varanger i Finnmark med 360. Av disse hadde Sør-Varanger "strengest" praksis med 81 prosent av søknadene innvilget.

Dispensasjonsbehandling etter lov og forskrift om motorferdsel i utmark. Andel dispensasjoner i forhold til antall søknader. 2001-2005. Prosent

Kommunalt områdevern stabilt

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Dette kan gjøres når kommunen mener at sentralt vern etter naturvernloven, kulturminneloven med mer, ikke sikrer de lokale verneinteressene i tilstrekkelig grad. Kommunalt vern kan også etableres rundt for eksempel kulturminner som er vernet etter kulturminneloven for bedre å sikre disse. I KOSTRA rapporteres vern av kulturminner og naturvernområder etter plan- og bygningslovens paragraf 25.6 om spesialområder, som er hjemmelen kommunene bruker ved slikt vern. I 2005 var 17 prosent av de rapporterte områdene naturvernområder, mens 83 prosent var kulturminnevernområder.

For 2005 inneholdt rundt 11 prosent av alle vedtatte planer ett eller flere vernede områder, om lag det samme som året før.

Se også: Fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Foreløpige tall, 2005

Tall for de enkelte kommunene eller fylkeskommunene: http://www.ssb.no/kostra/ . Klikk på "Til tallene" eller "Flere tall i Statistikkbanken" i venstre marg. Vi gjør oppmerksom på at i faktaarkene beregnes alle gjennomsnitt kun på grunnlag av rapporterte tall. Mer pålitelige snitt vil bli publisert som endelige tall 15. juni.