102889_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/miljo_kostra/aar
102889
Dispensasjoner for utmarkskjøring øker
statistikk
2013-08-26T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Offentlig sektor
no
miljo_kostra, Miljøforvaltning, naturforvaltning, kulturminnevern, fysisk planlegging, motorferdsel i utmark, dispensasjonerKOSTRA, Areal, Natur og miljø, Offentlig sektor
false

Miljøforvaltning2012

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Dispensasjoner for utmarkskjøring øker

Kommunene ga i overkant av 14 000 nye dispensasjoner for kjøring i utmark i 2012. Omkring 12 500 dispensasjoner fra tidligere år var fortsatt gyldige. Totalt antall gyldige dispensasjoner økte med nær 3 000 fra året før.

Nøkkeltall
 Enhet2012Endring i prosent
 Endring fra foregående år2005 - 2012
Dispensasjoner gitt for motorferdsel i utmarkAntall14 3343,3-6,1
Andel av søknader om motorferdsel innvilget ved dispensasjonProsent95-2,113,1
Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder (funksjon 335) i kommuneneKroner/innbygger1818,453,4
Brutto driftsutgifter til kulturminnevern (funksjon 365) i kommuneneKroner/innbygger220,0100,0
Brutto driftsutgifter til kulturminnevern (funksjon 750) i fylkeskommuneneKroner/innbygger8210,8100,0

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Ifølge motorferdselsloven kan kommunene likevel gi tillatelse til kjøring for visse formål. Rapporteringen i KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) viser at antall nye dispensasjoner innvilget av kommunene økte fra 2011 til 2012, og har ikke vært høyere siden 2005. Tallet på gamle, fortsatt gjeldende dispensasjoner, øker også. Samlet sett betyr det at antall gjeldende dispensasjoner i 2012 var på om lag 26 800. Dette er 2 900 flere enn i 2011, og er en økning på 12 prosent. Dispensasjonene omfatter snøscooter, traktor, beltebil, motorbåt og luftfartøy. Andelen av alle søknader som ble innvilget, gikk ned fra 97 prosent i 2011 til 95 prosent i 2012.

Nær 45 prosent av søknadene innlevert i Nord-Norge

Tallene for de kommunene som har rapportert for 2012, viser at nesten 45 prosent av søknadene ble levert inn i de tre nordligste fylkene. Nore og Uvdal i Buskerud innvilget flest dispensasjoner, i alt 726. Deretter fulgte Valle i Aust-Agder og Rana i Nordland – begge med 629 dispensasjoner. Til sammenligning var det i 2011 Guovdageaidnu Kautokeino som innvilget flest dispensasjoner, med 833, men tall for 2012 foreligger ikke.

Kommunene i Nord-Norge godkjente i gjennomsnitt 96 prosent av søknadene, mens gjennomsnittet for Sør-Norge var 92 prosent. Det er liten sammenheng mellom antallet søknader kommunene mottar, og andelen søknader innvilget ved dispensasjon.

Kulturminnehensyn er årsak til de fleste verneplanene

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. For 2012 ble det rapportert vern av kulturminner og naturvernområder etter både ny og gammel plan- og bygningslov. Etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven rapporteres også vern av landskap.

I rapporteringen av antall nye planer som omfatter områder vernet med hjemmel i plan- og bygningsloven omfattet 70 prosent av planene kulturminnevernområder. Naturvernområder og særlige landskapsverdier var begge med i 15 prosent av planene.

Naturvernområdene er størst

Rapporteringen for 2012 viser at arealet av områdene, som per 31. desember i rapporteringsåret var vernet etter plan- og bygningsloven, var om lag 2 022 km 2 . De fordelte seg på 87 prosent naturvern, 6 prosent landskapsvern og 7 prosent vern av kulturminner eller kulturmiljøer. Rapporteringen fra kommunene er imidlertid på dette området noe mangelfull og varierende, og tallene er derfor usikre.

Nye oppgaver gir økte driftsinntekter

Som følge av forvaltningsreformen, med virkning fra 1.januar 2010, har fylkeskommunene overtatt ansvaret for det regionale arbeidet med friluftsliv. Dette lå tidligere hos Fylkesmannen. I tilsagnsbrev fra Direktoratet for naturforvaltning har fylkeskommunene fått ansvar for å forvalte deler av statsbudsjettets post for tilskudd til friluftslivstiltak, samt ansvaret for å fordele midlene for tiltak i de statlig sikrede friluftsområdene. Dette kan forklare økningen i driftsinntekter i 2010 og at driftsinntekter holder seg på samme nivå for 2011 og 2012, på omkring 50 millioner kroner totalt sett. Noen fylkeskommuner har lave eller ingen driftsinntekter. Det kan skyldes ulik praksis med hensyn til hvordan de nye inntektene etter forvaltningsreformen er blitt regnskapsført.