Miljøforvaltning, 2013

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Ifølge motorferdselloven kan kommunene likevel gi tillatelse til kjøring for visse formål. Rapporteringen i KOSTRA viser at antall nye dispensasjoner innvilget av kommunene gikk markant ned fra året før, med 2 700 eller 18 prosent. Dette ble imidlertid nesten oppveid av at gyldige dispensasjoner fra tidligere år økte med 1 800, eller 14 prosent, og var på totalt 14 300. Det totale antallet gyldige dispensasjoner for 2013 var 3 prosent lavere enn året før, men høyere enn alle år siden 2007.

Noen kommuner får mange motorferdselssøknader

Det er store variasjoner i søknadsvolumene kommunene i mellom. Flest hadde Nore og Uvdal, som behandlet 773 søknader og innvilget 762 av disse. Tana behandlet 734 søknader, Rana 566, Hemnes 512 og Kautokeino 470 søknader. Deretter er det et sprang ned til Melhus som behandlet 263 søknader. Av «top five» er det bare Tana som ikke er omfattet av forsøksordningen om snøskuterløyper som blir iverksatt fra 2014.

Ny forsøksordning for 108 kommuner fra 2014

En forsøksordning har gitt 108 kommuner adgang til å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Løypene skal angis i kommuneplanen eller i reguleringsplan.

2013 kan tjene som et basisår for å følge utviklingen av praktiseringen av lovverket for motorferdsel i utmark i forsøkskommunene. For 2013 har 91 av forsøkskommunene rapportert i KOSTRA at de behandlet i underkant av 3 300 søknader om motorferdsel, og innvilget knapt 97 prosent av disse. Fra 261 av de øvrige 337 kommunene er det rapportert at de behandlet 7 300 søknader og innvilget i overkant av 95 prosent. Det er ingen tydelig tendens i hvordan kommuner behandler dispensasjonssøknadene, avhengig av om de er med i forsøksordningen eller ikke.

Forsøkskommunene er hovedsakelig små i folketall. De har i underkant av 9 prosent av befolkningen, men forvalter 48 prosent av landarealet i Norge. I 2012 var 42 prosent av beltemotorsykkelparken (hovedsakelig snøskutere) registrert i disse kommunene. I forsøkskommunene var det en snøskuter per 15 innbyggere, mens det for resten landet var en snøskuter per 113 innbyggere. Snøskuterparken i landet var på i alt 73 500, en økning på 52 prosent siden år 2000.

Kulturminnehensyn er årsak til de fleste verneplanene

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven av 2008 rapporteres det i KOSTRA også vern på av landskap, i tillegg til kulturminnevern og naturvern.

Drøyt 3 700 gjeldende reguleringsplaner omfattet vern av hensyn til kulturminner, naturvern eller landskap i 2013. Nesten 3 000 av disse omfattet hensyn til kulturminner, mens naturvern ble omfattet av 500 planer og landskapshensyn av 300 planer. I 2013 ble det vedtatt nær 300 nye planer som omfattet vern eller hensynssoner. Av de gjeldende reguleringsplanene ble 30 planer berørt av omregulering slik at verneformålet eller hensynssonen opphørte.

Fortsatt økte driftsinntekter for friluftsliv og kulturminnevern

Fylkeskommunene forvalter deler av statsbudsjettets post for tilskudd til friluftslivstiltak, samt ansvaret for å fordele midlene for tiltak i de statlig sikrede friluftsområdene. For 2011 og 2012 lå driftsinntektene på omkring 50 millioner kroner totalt sett. For 2013 viser rapporteringen at driftsinntektene har økt med 30 prosent, til nær 64 millioner kroner. Driftsutgiftene har økt med kun en prosent, tilsvarende 1,6 millioner. Noen fylkeskommuner har lave eller ingen driftsinntekter. Det kan skyldes ulik praksis med hensyn til hvordan de nye inntektene etter forvaltningsreformen er blitt regnskapsført.

Samlede driftsinntekter for fylkeskommunalt kulturminnevern var i 2013 på 237 millioner. Det er en økning på 13 prosent fra 2012. Driftsutgiftene på samme funksjon har økt med 11 prosent.