Miljøforvaltning, 2015

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Ifølge motorferdselloven kan kommunene likevel gi dispensasjon til kjøring for visse formål. Rapporteringen i KOSTRA for 2015 viser at kommunene innvilget 12 202 nye dispensasjoner av 12 562 søknader, tilsvarende 97 prosent av søknadene. Økningen i innvilgede dispensasjoner fra 2014 til 2015 var på 7 prosent. Antall gyldige dispensasjoner gitt tidligere år ble redusert med 1 800 fordi dispensasjonsperioden utløp. Det var dermed 13 164 gyldige dispensasjoner med flere års varighet i 2015. Totalt var det 25 366 gyldige dispensasjoner i «omløp» i 2015, en nedgang på 4 prosent fra året før.

Noen kommuner får mange motorferdselssøknader

Noen kommuner skiller seg ut når det gjelder antall søknader om motorferdsel i utmark. Tana behandlet klart flest søknader med 744, og innvilget 697 av disse. Deretter kommer Karasjok med 577 behandlede søknader, og 570 innvilgede, etterfulgt av Hemnes med 493 behandlede og like mange innvilgede søknader. Dermed var andelen innvilgede dispensasjoner i forhold til antall søknader i disse kommunene henholdsvis 94, 99 og 100 prosent. Dessverre mangler det rapportering fra noen kommuner hvor det er antatt at det søkes om dispensasjoner.

Energibruk opp i kommunale bygg

Energibruk til oppvarming og belysning i kommunenes egne bygg økte med 2 prosent i 2015 i de kommunene som rapporterte i både 2014 og 2015. Strømforbruket, som utgjorde hele 82 prosent av energibruken, lå på samme nivå som i 2014. Derimot økte forbruket av bioenergi 88 prosent, og oljeforbruket økte med 15 prosent. Bioenergi og fyringsolje utgjorde imidlertid bare hhv. 3 og 2 prosent av samlet energibruk i 2015. Fjernvarme økte 4 prosent i 2015, og utgjorde dermed 12 prosent av rapportert energibruk.

Kulturminnehensyn er årsak til de fleste verneplanene

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Det var totalt 4 770 gjeldende reguleringsplaner som omfattet areal for vern av hensyn til kulturmiljø/ kulturminner, naturvern eller landskap i 2015. Flertallet av planene, 3 749, omfattet hensyn til kulturmiljø og kulturminner. Arealformål naturvern og landskapshensyn inngikk i henholdsvis 528 og 493 av planene. Det ble vedtatt 337 nye reguleringsplaner som omfattet vern eller særlige hensyn i 2015. Av de gjeldende reguleringsplanene ble 20 berørt av omregulering slik at verneformålet eller hensynssonen opphørte.

På fylkesnivå skiller tallene for Nordland seg ut ved at rapporteringen summerer seg til 388 gjeldende planer som omfattet areal for vern av hensyn til kulturmiljø/kulturminner i 2015, mot 72 planer i 2014. Denne store økningen er det hovedsakelig tre kommuner som står for: Rana med 133, Fauske med 130 og Leirfjord med 46 planer i 2015, og skyldes trolig forbedret rapportering. I disse kommunene var antall planer vedtatt i løpet av 2015 som omfatter vern av hensyn til kulturmiljø/ kulturminner omtrent på samme nivå som året før.

Fylkeskommunale driftsinntekter til friluftsliv økte

Fylkeskommunene forvalter deler av statsbudsjettets post for tilskudd til friluftslivstiltak, samt ansvaret for å fordele midlene for tiltak i de statlig sikrede friluftsområdene.

De fylkeskommunale driftsinntektene til friluftsliv har økt de siste årene. Brutto driftsinntekter var på 64 millioner kroner i 2013 og 75 millioner kroner i 2014. Driftsinntektene i 2015 ble ytterligere økt til 96 millioner, en økning på 27 prosent fra året før. I samme periode økte brutto driftsutgifter til friluftsliv med 9 prosent.

Brutto driftsinntekter til kulturminnevern ble, i motsetning til friluftsliv, redusert med 10 prosent fra 2014 til 2015. Også brutto driftsutgifter til dette området ble redusert i samme periode, med 8 prosent.