Miljøforvaltning, 2003

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men i henhold til motorferdselsloven har kommunene anledning til å gi tillatelse til visse formål ved dispensasjon. Resultatene viser at 95 prosent av dispensasjonssøknadene ble innvilget i 2003 (i visse tilfeller kan det gis flere dispensasjoner til en søknad, slik at innvilgelsesprosenten antakelig er noe lavere). Dette er omtrent det samme tallet som i 2001 og 2002. Antall søknader til behandling var imidlertid skjevt fordelt på kommunene, men dette hadde lite å si for andelen dispensasjoner. Av kommunene som rapporterte til KOSTRA, behandlet under 10 prosent av kommunene 70 prosent av alle søknadene i landet. I disse kommunene bor bare 6 prosent av befolkningen, men de har 30 prosent av arealet.

Flest i Guovdageaidnu-Kautokeino

Finnmarkskommunen Guovdageaidnu-Kautokeino fikk flest søknader om dispensasjon fra motorferdselsloven. Her kom det inn 650 søknader i fjor. Andre kommuner med stor søkning om dispensasjon var Lierne i Nord-Trøndelag (643 søknader), Deatnu-Tana i Finnmark (585 søknader), Rana og Hemnes i Nordland (begge med 526 søknader) og Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag (520 søknader). I alt 157 kommuner innvilget alle søknadene.

Kommunalt områdevern: Over 200 nye planer omfatter naturvern og kulturminnevern

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Dette kan gjøres når kommunen mener at sentralt vern (etter naturvernloven, kulturminneloven med mer) ikke sikrer de lokale verneinteressene i tilstrekkelig grad. Kommunalt vern kan også etableres rundt for eksempel kulturminner som er vernet etter kulturminneloven for bedre å sikre disse. I KOSTRA rapporteres vern av kulturminner og naturvernområder etter plan- og bygningslovens § 25.6 om spesialområder, som er hjemmelen kommunene bruker ved slikt vern.

I 2003 ble det vedtatt 221 nye planer som inneholdt kulturminnevern og 41 planer som omfattet naturvern (i de om lag 85 prosent av kommunene som rapporterte). I alt ble det vedtatt 2 233 planer, slik at noe over 10 prosent av alle vedtatte planer inneholdt ett eller flere vernete områder.

Rekreasjon i tettsteder

Over 75 prosent av befolkningen i Norge bor i tettsteder. Disse tettstedene utgjør bare 0,7 prosent av landarealet, og det vil derfor ofte være mange og ulike interesser knyttet til bruken av arealene. Mulighetene for å ferdes i "grønne lunger" i tettstedene vil derfor i stor grad være avhengig av om slike områder er avsatt i kommunenes arealplaner.

I de 85 prosent av kommunene som rapporterte, var det i 2003 i overkant av 17 000 leke- og rekreasjonsområder i tettsteder, det vil si i gjennomsnitt 47 slike områder i hver kommune. Om en fordeler disse arealene på de som bor i tettstedene, ser en at tilgangen til slike arealer er betydelig bedre i små kommuner enn i de mest folkerike (se figur). Det samme bildet gjelder turstier og sykkelveier. Tatt i betraktning at tilgangen til andre grøntområder ofte er bedre i små kommuner, betyr det at det er av stor verdi å ta vare på rekreasjonsarealene i de største kommunene.

Se også: Fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner, 2003

Tall for de enkelte kommunene eller fylkeskommunene: http://www.ssb.no/kostra/ . Klikk på "Til tallene" eller "Flere tall i Statistikkbanken" i venstre marg.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunalt kulturminne- og naturvern etter plan- og bygningsloven § 25.6 Spesialområder. Antall planer som omfatter spesialområder
• Tabell 2 Dispensasjonsbehandling etter lov og forskrift om motorferdsel i utmark
• Tabell 3 Rekreasjonsarealer. Tur- og sykkelstier i tettsteder
• Tabell 4 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted (funksjon 335) og naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360). 1 000 kroner
• Tabell 5 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen kulturminnevern (funksjon 365). 1 000 kroner
• Tabell 6 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor friluftsliv (funksjon 716). 1 000 kroner
• Tabell 7 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen kulturminnevern (funksjon 750). 1 000 kroner