Miljøforvaltning, 2004

Om lag en tredel av alle landets kommuner innvilget alle søknadene om dispensasjon. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men i henhold til motorferdselsloven har kommunene anledning til å gi tillatelse til visse formål ved dispensasjon. Rapporteringen viser at 88 prosent av dispensasjonssøknadene ble innvilget i 2004. Dette er en nedgang på 7 prosentpoeng fra året før. Selv om andelen av søknadene som ble innvilget gikk noe ned, ble det likevel gitt flere dispensasjoner enn noen gang siden rapporteringen startet i KOSTRA i 2001 på grunn av det høye antallet søknader. Antall søknader økte fra ca. 14 000 i 2003 til 18 000 i 2004 (tabell 2).

Antall søknader til behandling var skjevt fordelt på kommunene, men dette hadde lite å si for andelen dispensasjoner. I visse tilfeller kan det være gitt flere dispensasjoner til én søknad, slik at den reelle innvilgelsesprosenten antakelig er noe lavere. Dette kan vi imidlertid ikke måle i dag.

Lierne i Nord-Trøndelag innvilget flest dispensasjoner (957 stykker) med Valle i Vest-Agder på andre plass (618) blant de 92 prosent av kommunene som hadde rapportert inn tall. Deretter fulgte Guovdageaidnu Kautokeino i Finnmark Finnmárku (605) og Hemnes i Nordland (562).

I tillegg til den lovlige kjøringen som tillates gjennom dispensasjoner, kjøres det også ulovlig. Det siste tiåret har det vært anmeldt mellom 400 og 500 brudd på motorferdselloven årlig. Antallet i 2004 var 436, og de tre siste årene har særlig antall anmeldelser utenom snøscooter økt. Det er imidlertid for tidlig å si om det henger sammen med den økte utbredelsen av 4-hjuls motorsykler.

Kommunalt områdevern: Over 200 nye planer omfatter naturvern og kulturminnevern

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Dette kan gjøres når kommunen mener at sentralt vern (etter naturvernloven, kulturminneloven med mer) ikke sikrer de lokale verneinteressene i tilstrekkelig grad. Kommunalt vern kan også etableres rundt for eksempel kulturminner som er vernet etter kulturminneloven for bedre å sikre disse. I KOSTRA rapporteres vern av kulturminner og naturvernområder etter plan- og bygningslovens § 25.6 om spesialområder, som er hjemmelen kommunene bruker ved slikt vern.

I 2004 ble det i alt vedtatt 2 573 regulerings- og bebyggelsesplaner. Av disse inneholdt 224 planer vern av kulturminner og 43 vern av natur. Det innebærer at noe over 10 prosent av alle vedtatte planer inneholdt ett eller flere vernete områder, om lag samme omfang som foregående år.

Mest rekreasjonsareal i de største tettstedene

Om lag 80 prosent av befolkningen i Norge bor i tettsteder. Disse tettstedene utgjør bare 0,7 prosent av landarealet, og det vil derfor ofte være mange og ulike interesser knyttet til bruken av arealene. Mulighetene for å ferdes i "grønne lunger" i tettstedene vil derfor i stor grad være avhengig av om slike områder er avsatt i kommunenes arealplaner.

I 2004 fantes det i overkant av 17 000 leke- og rekreasjonsområder i tettsteder, det vil si i gjennomsnitt 40 slike områder i hver kommune. Tilgangen til slike arealer er best i de minste kommunenes tettsteder og i de største kommunene (bortsett fra Oslo) (se figur 2). I hovedsak er tilgangen på turstier og sykkelstier best i de mindre tettstedene. Det er imidlertid stor usikkerhet i disse tallene.

Se også: Fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner, 2004

Tall for de enkelte kommunene eller fylkeskommunene: http://www.ssb.no/kostra/ . Klikk på "Til tallene" eller "Flere tall i Statistikkbanken" i venstre marg. Eller gå direkte til kommunetallene: Tabell i Statistikkbanken.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunalt kulturminne- og naturvern, etter plan- og bygningsloven §25.6 Spesialområder. Antall planer som omfatter spesialområder
• Tabell 2 Dispensasjonsbehandling etter lov og forskrift om motorferdsel i utmark
• Tabell 3 Rekreasjonsarealer, tur- og sykkelstier i tettsteder
• Tabell 4 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted (funksjon 335) og naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360). 1 000 kr
• Tabell 5 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor kulturminnevern (funksjon 365). 1 000 kr
• Tabell 6 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor friluftsliv (funksjon 716). 1 000 kr
• Tabell 7 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor kulturminnevern (funksjon 750). 1 000 kr