Miljøforvaltning, 2005-2006

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men i henhold til motorferdselsloven har kommunene anledning til å gi tillatelse til visse formål ved dispensasjon. Rapporteringen viser at antallet dispensasjoner som kommunene innvilget i 2006 var om lag 12 000 (tabell 1). I tillegg ble det rapportert om lag 2500 dispensasjoner som fortsatt var gjeldende fra tidligere år. Året før ble det rapportert 15 200 dispensasjoner i alt. Antall gjeldende dispensasjoner er dermed redusert med om lag 1000 fra 2005 til 2006¹. Dette inkluderer kjøring med snøscooter, traktor, beltebil og motorbåt.

Til tross for nedgangen i antall dispensasjoner, innvilget likevel kommunene en større andel av søknadene. Fallet i antall dispensasjoner skyldes derfor først og fremst en nedgang i antall søknader. Foreløpige tall viser at 92 prosent av søknadene ble innvilget i 2006, mot 84 prosent året før (figur 1).

Halvparten av søknadene i Nord-Norge

Basert på de kommunene som hadde rapportert pr. 15. mars, kom om lag halvparten av søknadene i de tre nordligste fylkene. Av disse kommunene gav Rana i Nordland flest dispensasjoner i 2006 (935), deretter fulgte Hemnes i Nordland (416), Rendalen i Hedmark (342) og Sør-Varanger og Vadsø i Finnmark (henholdsvis 326 og 317). Av disse hadde Vadsø ”strengest” praksis med 92 prosent av søknadene innvilget. I Nord-Norge ble 94 prosent av søknadene innvilget, mot 90 prosent i Sør-Norge. Ellers har andelen søknader innvilget ved dispensasjon liten sammenheng med antallet søknader kommunene mottar.

Kulturminnehensyn viktigste årsak til kommunalt vern

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Dette kan gjøres når kommunen mener at sentralt vern etter blant annet naturvernloven og kulturminneloven ikke sikrer de lokale verneinteressene i tilstrekkelig grad. Kommunalt vern kan også etableres rundt for eksempel kulturminner som er vernet etter kulturminneloven for bedre å sikre disse. I KOSTRA rapporteres vern av kulturminner og naturvernområder etter plan- og bygningslovens paragraf 25.6 om spesialområder, som er hjemmelen kommunene bruker ved slikt vern.

I 2005 var 19 prosent av de rapporterte områdene naturvernområder, mens 81 prosent var kulturminnevernområder (tabell 2).

For 2006 inneholdt om lag 11 prosent av alle vedtatte planer ett eller flere vernede områder. Denne andelen er på samme nivå som foregående år.

Se også: Fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Foreløpige tall, 2006 og endelige tall, 2005

¹Fra og med 2006 ble rapporteringen justert, og skiller mellom dispensasjoner gitt i rapporteringsåret og gjeldende dispensasjoner fra tidligere år. Antall dispensasjoner gjeldende fra tidligere år er sannsynligvis underrapportert tom. 2005.

Tabeller:

• Tabell 1 Dispensasjonsbehandling etter lov og forskrift om motorferdsel i utmark [Rettet 27. mars 2007 kl. 13.00]
• Tabell 2 Kommunalt kulturminne- og naturvern etter plan- og bygningsloven §25.6 Spesialområder. Antall planer som omfatter spesialområder
• Tabell 3 Rekreasjonsarealer, tur- og sykkelstier i tettsteder
• Tabell 4 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen rekreasjon i tettsted (funksjon 335) og naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360). 1 000 kr
• Tabell 5 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen kulturminnevern (funksjon 365). 1 000 kr
• Tabell 6 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen friluftsliv (funksjon 716). 1 000 kr
• Tabell 7 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen kulturminnevern (funksjon 750). 1 000 kr