Miljøforvaltning, 2007

Dette viser tall fra årets KOSTRA-rapportering på miljøområdet.

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men i henhold til motorferdselsloven har kommunene anledning til å gi tillatelse til visse formål ved dispensasjon. Rapporteringen viser at kommunene innvilget i overkant av 12 000 nye dispensasjoner i 2007, hvilket er om lag ett tusen færre enn året før (tabell 1). I tillegg ble det rapportert om lag 13 000 dispensasjoner som fortsatt var gjeldende fra tidligere år. Siden det ble rapportert noe flere slike dispensasjoner enn året før, betyr det at antall gjeldende dispensasjoner var omtrent det samme i 2007 som i 2006. Dette inkluderer kjøring med snøscooter, traktor, beltebil og motorbåt.

Også andelene av alle søknadene som ble innvilget var om lag det samme som året før. Både i 2006 og i 2007 ble 92 prosent av søknadene ble innvilget, se figur.

Halvparten av søknadene i Nord-Norge

Basert på de kommunene som hadde rapportert for 2007, kom om lag halvparten av søknadene i de tre nordligste fylkene. Av kommunene som rapporterte, ga Rana i Nordland også i år som i 2006 flest dispensasjoner (1 401), deretter fulgte Guovdageaidnu - Kautokeino i Finnmark (619), Hemnes i Nordland (465) og Bygland i Aust-Agder (375). Ifølge rapportene som disse kommunene har gitt gjennom KOSTRA, godkjente de alle søknadene som de mottok. Både kommunene i Nord-Norge og i Sør-Norge godkjente i gjennomsnitt 92 prosent av søknadene. Andelen søknader innvilget ved dispensasjon har liten sammenheng med antallet søknader kommunene mottar.

Kulturminnehensyn viktigste årsak til kommunalt vern

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Dette kan gjøres når kommunen mener at sentralt vern etter blant annet naturvernloven og kulturminneloven ikke sikrer de lokale verneinteressene i tilstrekkelig grad. Kommunalt vern kan også etableres rundt for eksempel kulturminner som er vernet etter kulturminneloven for bedre å sikre disse. I KOSTRA rapporteres vern av kulturminner og naturvernområder etter plan- og bygningslovens paragraf 25.6 om spesialområder, som er hjemmelen kommunene bruker ved slikt vern.

I 2007 var 17 prosent av de rapporterte områdene naturvernområder, mens 83 prosent var kulturminnevernområder (tabell 2).

For 2007 inneholdt om lag 9 prosent av alle vedtatte planer ett eller flere vernede områder. Denne andelen er noe lavere enn foregående år.

Se også: Fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Endelige tall, 2007

Tabeller:

• Tabell 1 Dispensasjonsbehandling etter lov og forskrift om motorferdsel i utmark
• Tabell 2 Kommunalt kulturminne- og naturvern etter plan- og bygningsloven §25.6 Spesialområder. Antall planer som omfatter spesialområder
• Tabell 3 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen rekreasjon i tettsted (funksjon 335) og naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360). 1 000 kroner
• Tabell 4 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen kulturminnevern (funksjon 365). 1 000 kroner
• Tabell 5 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen friluftsliv (funksjon 716). 1 000 kroner
• Tabell 6 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen kulturminnevern (funksjon 750). 1 000 kroner