Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Færre dispensasjoner for utmarkskjøring
Kommunene ga i overkant av 13 000 nye dispensasjoner for kjøring i utmark i 2008. I tillegg var det om lag 11 000 dispensasjoner fra tidligere år som fortsatt var gyldige. Totalt antall gyldige dispensasjoner viser en svak nedgang i forhold til året før.
Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. I henhold til motorferdselsloven kan kommunene gi tillatelse til kjøring for visse formål. Rapporteringen viser at kommunene innvilget i overkant av 13 000 nye dispensasjoner i 2008, hvilket er om lag 850 flere enn året før. I tillegg ble det rapportert om lag 11 000 dispensasjoner som fortsatt var gjeldende fra tidligere år. Dette var 2 100 færre enn året før. Samlet sett betyr det at antall gjeldende dispensasjoner var noe lavere i 2008 enn i 2007. Dispensasjonene omfatter kjøring med snøscooter, traktor, beltebil og motorbåt.
Andelen av alle søknadene som ble innvilget, økte fra 92 prosent i 2007 til 93 prosent i 2008 (figur 1).
Mer enn halvparten av søknadene i Nord-Norge
Tallene for de kommunene som har rapportert for 2008, viser at nærmere 60 prosent av søknadene er i de tre nordligste fylkene. Blant kommunene som har rapportert for 2008, ga Deatnu - Tana i Finnmark flest dispensasjoner (654). Deretter fulgte Guovdageaidnu - Kautokeino i Finnmark (628), Rana i Nordland (516) og Målselv i Troms (509). Av rapporteringen går det fram at Rana kommune godkjente alle søknadene som ble mottatt. Kommunene i Nord-Norge godkjente i gjennomsnitt 94 prosent av søknadene, mens gjennomsnittet for Sør-Norge var 91. Andelen søknader innvilget ved dispensasjon har liten sammenheng med antallet søknader kommunene mottar.
Kulturminnehensyn viktigste årsak til kommunalt vern
Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Dette kan gjøres når kommunen mener at sentralt vern etter blant annet naturvernloven og kulturminneloven ikke sikrer de lokale verneinteressene i tilstrekkelig grad. Kommunalt vern kan også etableres rundt for eksempel kulturminner som er vernet etter kulturminneloven for bedre å sikre disse. I KOSTRA rapporteres vern av kulturminner og naturvernområder etter plan- og bygningslovens paragraf 25.6 om spesialområder, som er hjemmelen kommunene bruker ved slikt vern.
I 2008 var 15 prosent av de rapporterte områdene naturvernområder, mens 85 prosent var kulturminnevernområder (tabell 2).
For 2008 inneholdt om lag 11 prosent av alle vedtatte planer ett eller flere vernede områder. Denne andelen er noe høyere enn foregående år.
Tall for de enkelte kommunene eller fylkeskommunene: http://www.ssb.no/kostra/ . Klikk på "Til tallene" eller "Flere tall i Statistikkbanken" i venstre marg. Vi gjør oppmerksom på at i faktaarkene beregnes alle gjennomsnitt kun på grunnlag av rapporterte tall. |
Se også: Fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Endelige tall, 200 8.
Tabeller:
- Tabell 1 Dispensasjonsbehandling etter lov og forskrift om motorferdsel i utmark
- Tabell 2 Kommunalt kulturminne- og naturvern, etter plan- og bygningsloven §25.6 Spesialområder. Antall planer som omfatter spesialområder
- Tabell 3 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen rekreasjon i tettsted (funksjon 335) og naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360). 1 000 kroner
- Tabell 4 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen kulturminnevern (funksjon 365). 1 000 kroner
- Tabell 5 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen friluftsliv (funksjon 716). 1 000 kroner
- Tabell 6 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen kulturminnevern (funksjon 750). 1 000 kroner
Tilleggsinformasjon
Kommune- og fylkeskommunetall finnes i KOSTRA-tabellene og Statistikkbanken.
Alle gjennomsnitt i KOSTRA-databasen (faktaarkene) beregnes på grunnlag av rapporterte tall.
Kontakt
-
Ingeborg Hauge
E-post: ingeborg.hauge@ssb.no
tlf.: 95 87 66 56
-
Jørn Kristian Undelstvedt
E-post: jorn.kristian.undelstvedt@ssb.no
tlf.: 94 50 68 64