54139_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/miljo_kostra/arkiv
54139
Svak økning i antallet som kan kjøre i utmark
statistikk
2011-06-22T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Offentlig sektor
no
miljo_kostra, Miljøforvaltning, naturforvaltning, kulturminnevern, fysisk planlegging, motorferdsel i utmark, dispensasjonerKOSTRA, Areal, Natur og miljø, Offentlig sektor
false

Miljøforvaltning2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svak økning i antallet som kan kjøre i utmark

Kommunene ga nær 13 900 nye dispensasjoner for kjøring i utmark i 2010, mens nesten like mange dispensasjoner forfalt. Nesten 11 400 dispensasjoner fra tidligere år var fortsatt gyldige. Totalt antall gyldige dispensasjoner viser dermed en svak økning fra året før.

Dispensasjonsbehandling etter lov og forskrift om motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Ifølge motorferdselsloven kan kommunene likevel gi tillatelse til kjøring for visse formål. Rapporteringen viser at antall nye dispensasjoner innvilget av kommunene økte med om lag 1 850 fra 2009 til 2010. Tallet på gamle, fortsatt gjeldende dispensasjoner var derimot 1 120 færre enn i 2009. Samlet sett betyr det at antall gjeldende dispensasjoner i 2010 var på om lag 25 200. Dette er om lag 700 flere enn året før, eller 3 prosent økning. Rapporteringen for de siste fem årene viser likevel at tallene er ganske stabile. Dispensasjonene omfatter kjøring med snøscooter, traktor, beltebil og motorbåt.

Andelen av alle søknadene som ble innvilget, gikk ned fra 97 prosent i 2009 til 95 prosent i 2010.

Over halvparten av søknadene innlevert i Nord-Norge

Tallene for de kommunene som har rapportert for 2010, viser at 49 prosent av søknadene kom i de tre nordligste fylkene. Blant kommunene som har rapportert for 2010, ga Guovdageaidnu Kautokeino i Finnmark flest dispensasjoner, i alt 785. Deretter fulgte Nore og Uvdal i Buskerud og Deatnu Tana i Finnmark med henholdsvis 636 og 593 dispensasjoner.

Kommunene i Nord-Norge godkjente i gjennomsnitt 95 prosent av søknadene, mens gjennomsnittet for Sør-Norge var 96 prosent. Andelen søknader innvilget ved dispensasjon viser liten sammenheng med antallet søknader kommunene mottar.

Kulturminnehensyn årsak til de fleste verneplanene

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Dette kan gjøres når kommunen mener at sentralt vern etter blant annet naturmangfoldloven og kulturminneloven ikke sikrer de lokale verneinteressene i tilstrekkelig grad. Kommunalt vern kan også etableres rundt for eksempel kulturminner som er vernet etter kulturminneloven, for bedre å sikre disse. I KOSTRA for 2010 ble det rapportert vern av kulturminner og naturvernområder etter både ny og gammel plan- og bygningslov. Etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven rapporteres også vern av landskap.

I rapporteringen over antall områder vernet med hjemmel i plan- og bygningsloven utgjorde kulturminnevernområder 77 prosent. Naturvernområder utgjorde 16 prosent, og 7 prosent var vernet av hensyn til særlige landskapsverdier.

Naturvernområdene er størst

Rapporteringen for 2010 viser at arealet av områdene som per 31. desember i rapporteringsåret var vernet etter plan- og bygningsloven, var om lag 429 000 dekar. De fordelte seg slik: 88 prosent naturvern, 1 prosent landskapsvern og 12 prosent vern av kulturminner eller kulturmiljøer. Det er noe mangelfull rapportering fra kommunene på dette området, og tallene er derfor usikre.

I 2010 inneholdt om lag 18 prosent av alle vedtatte reguleringsplaner ett eller flere vernede områder. Andelen i 2009 var på 17 prosent.

Økte driftsinntekter skyldes nye oppgaver

Som følge av forvaltningsreformen med virkning fra 1. januar 2010 har fylkeskommunene overtatt ansvaret for det regionale arbeidet med friluftsliv, som tidligere lå hos Fylkesmannen. I tilsagnsbrev fra Direktoratet for Naturforvaltning har fylkeskommunene fått ansvar for å forvalte deler av statsbudsjettets post for tilskudd til friluftslivstiltak, samt ansvaret for å fordele midlene for tiltak i de statlig sikrede friluftsområdene. Dette forklarer den kraftige økningen i driftsinntekter i 2010. Noen fylkeskommuner har ingen driftsinntekter. Dette kan skyldes ulik praksis med hensyn til hvordan de nye inntektene etter forvaltningsreformen er blitt regnskapsført.

Mer detaljert informasjon

Tall for de enkelte kommunene eller fylkeskommunene finnes i KOSTRA-tabellene eller i Statistikkbanken . Vi gjør oppmerksom på at alle gjennomsnitt i faktaarkene kun beregnes på grunnlag av rapporterte tall.

Tabeller: