Miljøforvaltning, 2011

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Ifølge motorferdselsloven kan kommunene likevel gi tillatelse til kjøring for visse formål. Rapporteringen viser at antall nye dispensasjoner innvilget av kommunene var tilnærmet uforandret fra 2010 til 2011. Tallet på gamle, fortsatt gjeldende dispensasjoner, var derimot 1 362 færre enn i 2010. Samlet sett betyr det at antall gjeldende dispensasjoner i 2011 var på om lag 23 900. Dette er i overkant av 1 350 færre enn i 2010, eller 5 prosent nedgang. Rapporteringen for årene 2006 til 2011 viser likevel at nivået er ganske stabilt på omkring 13 000 nye dispensasjoner hvert år. Dispensasjonene omfatter kjøring med snøscooter, traktor, beltebil og motorbåt.

Andelen av alle søknader som ble innvilget, gikk opp fra 95 prosent i 2010 til 97 prosent i 2011.

Nær 45 prosent av søknadene innlevert i Nord-Norge

Tallene for de kommunene som har rapportert for 2011, viser at nesten 45 prosent av søknadene ble levert inn i de tre nordligste fylkene. Blant kommunene som har rapportert for 2011 innvilget Rana i Nordland flest dispensasjoner, i alt 875. Deretter fulgte Guovdageaidnu Kautokeino i Finnmark samt Nore og Uvdal i Buskerud med henholdsvis 833 og 747 dispensasjoner.

Kommunene i Nord-Norge godkjente i gjennomsnitt 98 prosent av søknadene, mens gjennomsnittet for Sør-Norge var 95 prosent. Det er liten sammenheng mellom antallet søknader kommunene mottar, og andelen søknader innvilget ved dispensasjon.

Kulturminnehensyn er årsak til de fleste verneplanene

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. I KOSTRA for 2011 ble det rapportert vern av kulturminner og naturvernområder etter både ny og gammel plan- og bygningslov. Etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven rapporteres også vern av landskap.

I rapporteringen av antall områder vernet med hjemmel i plan- og bygningsloven utgjorde kulturminnevernområder 64 prosent. Naturvernområder utgjorde 25 prosent, og 11 prosent var vernet av hensyn til særlige landskapsverdier.

Naturvernområdene er størst

Rapporteringen for 2011 viser at arealet av områdene, som per 31. desember i rapporteringsåret var vernet etter plan- og bygningsloven, var om lag 476 kvadratkilometer. De fordelte seg på 75 prosent naturvern, 7 prosent landskapsvern og 18 prosent vern av kulturminner eller kulturmiljøer. Rapporteringen fra kommunene er imidlertid på dette området noe mangelfull og varierende, og tallene er derfor usikre.

I 2011 inneholdt om lag 27 prosent av alle vedtatte reguleringsplaner ett eller flere vernede områder. Andelen i 2010 var på 18 prosent.

Nye oppgaver gir økte driftsinntekter

Som følge av forvaltningsreformen, med virkning fra 1. januar 2010, har fylkeskommunene overtatt ansvaret for det regionale arbeidet med friluftsliv. Dette lå tidligere hos Fylkesmannen. I tilsagnsbrev fra Direktoratet for Naturforvaltning har fylkeskommunene fått ansvar for å forvalte deler av statsbudsjettets post for tilskudd til friluftslivstiltak, samt ansvaret for å fordele midlene for tiltak i de statlig sikrede friluftsområdene. Dette kan forklare den fortsatte økningen i driftsinntekter fra 2009 og frem til 2011. Noen fylkeskommuner har lave eller ingen driftsinntekter. Det kan skyldes ulik praksis med hensyn til hvordan de nye inntektene etter forvaltningsreformen er blitt regnskapsført.

Lav prosentandel til energikostnader

I 2011 utgjorde energikostnadene 1,19 prosent av de totale brutto driftsutgiftene, mot 1,65 prosent i 2010. Det var registrert 3 202 ladepunkt for el-biler i kommunene i 2011. Oslo hadde flest, med 731 ladepunkt. 271 av landets 429 kommuner hadde ingen ladestasjoner for el-biler i 2011.

Tabeller:

• Tabell 1 Dispensasjonsbehandling etter lov og forskrift om motorferdsel i utmark
• Tabell 2 Kommunalt kulturminne-, natur- og landskapsvern, etter plan- og bygningsloven. Antall planer som omfatter spesialområder
• Tabell 3 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted (funksjon 335) og naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360). 1 000 kr
• Tabell 4 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor kulturminnevern (funksjon 365). 1 000 kr
• Tabell 5 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen friluftsliv (funksjon 716). 1000 kr
• Tabell 6 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor kulturminnevern (funksjon 750). 1 000 kr