Byggeaktivitet i strandsonen, 1985-2005

Dette viser tall rapportert fra kommunene gjennom KOSTRA supplert med beregninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført med utgangspunkt i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB).

De fleste dispensasjonssøknader innvilges

Utbyggingen i strandsonen skjer til tross for at plan- og bygningsloven § 17-2 ("strandloven") har et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Nybygging og andre tiltak kan derfor bare gjennomføres etter å ha fått dispensasjon, hvis ikke området er regulert til byggeformål. KOSTRA-rapporteringen for 2004 viser at de fleste dispensasjonssøknadene innvilges. Selv om antall innvilgede dispensasjoner er flere per kilometer kystlinje i de sentrale områdene, er likevel andelen av søknadene som ble innvilget lavere. Det er fem ganger så tett mellom dispensasjonene i de mest sentrale områdene sammenlignet med de minst sentrale områdene.

Nord for Hordaland var andelen uberørt strandsone større enn for fylkene østfold-Hordaland per januar 2005. Det potensielle konfliktnivået mellom utbyggingsinteresser og andre interesser kan derfor være mindre, noe som kan gjøre det lettere å innvilge dispensasjon. Kommunene langs kysten fra østfold til Hordaland var litt mer restriktive enn kommunene lenger nord. Det var imidlertid langt færre dispensasjoner sett i forhold til kystlinje nord for Hordaland. I perioden 2001-2004 var det registrert 0,3 dispensasjoner per mil kystlinje nord for Hordaland, mot 0,9 på strekningen østfold-Hordaland.

Se tabell i Statistikkbanken.

Ingen sikre forklaringer

Den store andelen av søknader som blir innvilget kan skyldes liberal praksis. En annen forklaring kan være at kommuner utøver restriksjonene i forkant ved at de "siler ut" søknader gjennom informasjon eller forhåndskonferanser med potensielle søkere. Dermed kan de søknadene som kommunene faktisk registrerer, være de som har reelle muligheter for å bli innvilget.

Fra og med 2003 omfatter rapporteringen bare nybygg. Antall søknader rapportert gikk derfor ned med ca. 25 prosent i forhold til årene forut. Andelen som ble innvilget var likevel klart høyere i 2003 og 2004 enn i de to foregående årene. En forklaring kan være at dispensasjon knyttet til nybygg er mer omfattende enn justeringer på eksisterende bygg, og at utbygger derfor i større grad forhører seg med kommunen før søknad fremmes.

Det vil være et etterslep mellom dispensasjon og faktisk bygging. Tallene gir dermed en klar indikasjon på at bygging i strandsonen vil fortsette.

Målsettinger og nøkkeltall for miljøpolitikken

Strategisk mål for resultatområdet Friluftsliv i miljøvernpolitikken: ”Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.” Kystområdene har stor verdi for friluftslivet, og er samtidig under utbyggingspress. Dette kan bidra til at tilgjengeligheten for friluftsliv begrenses.

Flere miljøpolitiske nøkkeltall er utarbeidet for de nasjonale resultatmålene for arealpolitikken, gitt i Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Tilgjengelighet til 100-metersbeltet langs kysten er et slikt nøkkeltall.

Nasjonal målsetting i fare?

Hovedlandets kystlinje er 83 281 kilometer lang, medregnet øyer, fjorder og bukter. Dette tilsvarer i overkant av to ganger jordas omkrets ved ekvator. De fleste tettstedene og mye av det bebygde arealet, inklusive hytter og fritidshus, er konsentrert langs kysten.

Ifølge GAB-registeret per 1. januar 2005 er 23,6 prosent av kystlinjas totale lengde mindre enn 100 meter fra nærmeste bygning. For strekningen Halden i sørøst til og med Hordaland i vest, en fokusert strekning i miljøpolitikken, er 39,2 prosent av kystlinja mindre enn 100 meter fra nærmeste bygning. Dette indikerer at allmennhetens tilgang til strandsonen stedvis kan være betydelig begrenset. Det er særlig ved de store tettstedene og fritidshusområdene i Sør-Norge at det er bygd i strandsonen. Kommunene innerst i Oslofjorden har høyest andel nedbygd kystlinje. Oslo tettsted legger beslag på en vesentlig del av disse arealene (se figurene 1 og 2).

Størst press rundt de store byene

Det er størst andel bygningspåvirket kystlinje i nærheten av de store byene. Sentrale kommuner har mer utbygd kystlinje enn mindre sentrale kommuner (figur 3). Nesten 40 prosent av kystlinja i de mest sentrale kommunene er bygningspåvirket, mens tilsvarende for de minst sentrale kommunene er drøyt 17 prosent. I perioden 1985-2005 er det bygd mer i 100-metersbeltet i de mest sentrale kommunene, sammenlignet med mindre sentrale kommuner. Det er også tettest mellom dispensasjonene i de sentrale områdene.

Mest nedbygd på fastlandet

Ikke overraskende er en større andel av kystlinja på fastlandet bygningspåvirket enn kystlinja på øyene. I alt 38,6 prosent av fastlandskystlinja var påvirket av bygninger. Endringen fra 1985 til 2005 var også større for denne delen av kystlinja (2,3 prosentpoeng økning). For fylkene langs kysten fra østfold til og med Hordaland var 54,6 prosent av fastlandskystlinja bygningspåvirket, mens tilsvarende for resten av landet var 32,1 prosent.

Bygninger og bosatte i 100-metersbeltet

I alt var det 254 500 bygninger innen 100 meter fra kystlinja per 1. januar 2005 (om lag 7 prosent av alle bygninger i Norge). Av disse var 63 000 boliger, 44 500 fritidsbygninger, 96 500 naust eller garasje/uthus til bolig og 51 000 andre bygninger. Av alle bygningene innenfor 100-metersbeltet var 32 prosent innenfor tettsted (81 000). I alt var det 166 500 bosatte i 100-metersbeltet per januar 2005.

Innsigelser til planlagt utbygging i strandsonen

Dispensasjoner representerer utbygging som ikke er planlagt av planmyndighetene. I tillegg til utbygging gjennom dispensasjoner, skjer det også planlagt utbygging i strandsonen. En har per i dag ikke samlet oversikt over regulerings- og bebyggelsesplaner som berører strandsonen, men fra og med 2004 har kommunene rapportert hvor mange av deres planer som er møtt med innsigelse, det vil si protester fra overordnede myndigheter. Av begrunnelsene som ble brukt for innsigelser utgjorde hensynet til strandsonen 14 prosent. Bare hensynet til kulturminner ble brukt flere ganger. Dette hensynet utgjorde 15 prosent av begrunnelsene.

I 2004 rapporterte kommunene gjennom KOSTRA at hensynet til strandsonen ble brukt ved i alt 84 innsigelser ( 1 ) , hvorav 74 ble fremmet av fylkesmannen, ni av fylkeskommunen og en av andre myndigheter. Fylkesmannen i Rogaland og Hordaland fremmet flest innsigelser med hensynet til strandsonen som begrunnelse, se tabell 2. Bare én innsigelse ble fremmet i de tre nordligste fylkene av hensyn til strandsonen. Oversikten tyder på at den kommunale planleggingen for utbygging i strandsonen møter størst motstand fra myndighetene i Rogaland og Hordaland.

(1) I overkant av 90 prosent av kommunene rapporterte.