Byggeaktivitet i strandsonen, 1985-2006

Utbyggingen i strandsonen skjer til tross for at plan- og bygningsloven § 17-2 ("strandloven") har et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Nybygging og andre tiltak kan derfor bare gjennomføres etter dispensasjon, hvis ikke området er regulert til byggeformål. KOSTRA-rapporteringen for 2005 viser at de fleste dispensasjonssøknadene innvilges. Selv om antall innvilgede dispensasjoner er flere per kilometer kystlinje i de sentrale områdene, er likevel andelen av søknadene som ble innvilget her lavere. Det er likevel fem ganger så tett mellom dispensasjonene i de mest sentrale områdene sammenlignet med de minst sentrale områdene.

Nord for Hordaland var andelen strandsone som ennå er uberørt større enn for fylkene østfold-Hordaland per januar 2006. Det potensielle konfliktnivået mellom utbyggingsinteresser og andre interesser kan derfor være mindre, noe som kan gjøre det lettere å innvilge dispensasjon. Kommunene langs kysten fra østfold til Hordaland, som er en fokusert strekning i miljøpolitikken, var litt mer restriktive enn kommuner lenger nord. Det var imidlertid langt færre dispensasjoner sett i forhold til kystlinje nord for Hordaland. I perioden 2001-2005 var det registrert 0,3 dispensasjoner per mil kystlinje utenfor tettsteder nord for Hordaland, mot 1,4 strekningen østfold-Hordaland.

Innsigelser til planlagt utbygging

Dispensasjoner representerer utbygging som ikke er planlagt av planmyndighetene. I tillegg til utbygging gjennom dispensasjoner, skjer det også planlagt utbygging i strandsonen. Det er i dag ikke noen samlet oversikt over regulerings- og bebyggelsesplaner som berører strandsonen, men fra og med 2004 har kommunene rapportert hvor mange av deres planer som er møtt med innsigelse, det vil si protester fra overordnede myndigheter. Av begrunnelsene som ble brukt for innsigelser i 2005 ble hensynet til strandsonen brukt flest ganger, og utgjorde 19 prosent av begrunnelsene.

I 2005 rapporterte kommunene gjennom KOSTRA at hensynet til strandsonen ble brukt ved i alt 118 innsigelser( 1 ), hvorav 100 ble fremmet av Fylkesmannen og 18 av Fylkeskommunen. Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag fremmet flest innsigelser med hensynet til strandsonen som begrunnelse med hhv. 17, 17 og 18. 10 av de 18 rapporterte innsigelsene fra fylkeskommunene begrunnet med hensynet til strandsone ble fremmet av Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Se tabell i Statistikkbanken

Målsetninger og nøkkeltall for miljøpolitikken

Strategisk mål for resultatområdet Friluftsliv i miljøvernpolitikken: " Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende , trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig ." Kystområdene har stor verdi for friluftslivet, og er samtidig under utbyggingspress. Dette kan bidra til at tilgjengeligheten for friluftsliv begrenses. Tilgjengelighet til 100-metersbeltet langs kysten er et nøkkeltall på dette området.

23,8 prosent av kystlinja har bygninger i strandsonen

Ifølge GAB-registeret per 1. januar 2006 er 23,8 prosent av kystlinjas totale lengde mindre enn 100 meter fra nærmeste bygning. For strekningen Halden i sørøst til og med Hordaland i vest er 39,4 prosent av kystlinja mindre enn 100 meter fra nærmeste bygning. Dette indikerer at allmennhetens tilgang til strandsonen stedvis kan være betydelig begrenset. Det er særlig ved de store tettstedene og fritidshusområdene i Sør-Norge at det er bygd i strandsonen. Kommunene innerst i Oslofjorden har høyest andel bygningspåvirket kystlinje. Oslo tettsted legger beslag på en vesentlig del av disse arealene (se figurene 2 og 3).

Størst press rundt de store byene

Det er størst andel bygningspåvirket kystlinje nær de store byene (figur 3). En annen måte å få fram denne sammenhengen er å fordele på kommuner etter sentralitet( 2 ). Sentrale kommuner har mer bygningspåvirket kystlinje enn mindre sentrale kommuner. 39,1 prosent av kystlinja i de mest sentrale kommunene er bygningspåvirket, mens tilsvarende for de minst sentrale kommunene er 17,6 prosent. I perioden 1985 til 2006 er det bygget mer i 100-metersbeltet i de mest sentrale kommunene, sammenlignet med mindre sentrale kommuner. Det er også tettest mellom dispensasjonene i de sentrale områdene.

Mest nedbygd på fastlandet

Ikke overraskende er en større andel av kystlinja på fastlandet (inkludert øyer med fastlandsforbindelse) bygningspåvirket enn kystlinja på øyene. I alt 37,9 prosent av fastlandskystlinja var påvirket av bygninger. Endringen fra 1985 til 2006 var også større for denne delen av kystlinja (2,4 prosentpoeng økning). For fylkene langs kysten fra østfold til og med Hordaland var 53,9 prosent av fastlandskystlinja bygningspåvirket, mens tilsvarende for resten av landet var 31,7 prosent.

Bygninger og bosatte i 100-metersbeltet

I alt var det 447 000 bygninger innenfor 100 m fra kystlinja (inkludert alle øyer( 3 ) per 1. januar 2006 (om lag 12 prosent av alle bygninger i Norge). Av disse var 110 000 boliger, 80 000 fritidsbygninger, 175 000 naust eller garasje/uthus til bolig og 83 000 andre bygninger. I alt var det 280 000 bosatte i 100-metersbeltet per januar 2006.

Ingen sikre forklaringer

Den store andelen av dispensasjonssøknader som blir innvilget kan skyldes liberal praksis. En annen forklaring kan være kommuner utøver restriksjonene i forkant ved at de "siler ut" søknader gjennom informasjon eller forhåndskonferanser med potensielle søkere. Dermed kan de søknadene som kommunene faktisk registrerer, være de som har reelle muligheter for å bli innvilget.

Nytt kartgrunnlag

Det er tatt i bruk nytt oppdatert kartgrunnlag for kystlinja i årets publisering sammenlignet med tidligere år. Tidligere årganger er beregnet på nytt ut fra det nye kartgrunnlaget.

(1) Om lag 90 prosent av kommunene rapporterte.
(2) Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til et senter hvor det finnes funksjoner av høy orden (sentrale funksjoner). Kommunene er klassifisert etter reisetid (med raskeste transportmiddel unntatt fly) mellom kommunens befolkningstyngdepunkt og tettsteder av ulik størrelse.
(3) Tidligere publiserte tall for bygninger i strandsonen omfattet kun fastlandet uten noen øyer.

Tabeller:

• Tabell 1 Antall søknader om dispensasjon for bygging i strandsonen og andel innvilget, etter fylke. 2001-2005
• Tabell 2 Utbygging og dispensasjoner i strandsonen, etter sentralitet. 2006, 1985-2006 (utbygging) og 2001-2005 (dispensasjoner)