Byggeaktivitet i strandsonen, 2011-2012

Igangsettingen av bygninger i Norges strandsone, 100-metersbeltet, avtok med 27 prosent i perioden 2006-2011. Dette viser registreringene i Matrikkelen. Det ble igangsatt drøyt 4 300 bygninger i 2011, mot nærmere 5 900 bygninger i 2006. Sammenlignet med året før opplevde de fleste fylker en reduksjon i byggevirksomheten i strandsonen i 2011. Det viktigste unntaket er Aust-Agder som har vist en oppgang i antallet igangsatte bygninger de to siste årene. Foreløpige tall for 2012 viser at 230 bygninger ble igangsatt i det østligste av sørlandsfylkene i 2012, sammenlignet med 170 bygninger i 2011 og 151 bygninger i 2010. Til tross for stor nedgang i byggeaktiviteten i Hordaland var dette i 2011 fortsatt fylket med flest igangsatte bygninger i 100-metersbeltet.

Flest nye bygninger innenfor 100-metersbeltet ble igangsatt utenfor tettstedene, det vil si ved spredt bebyggelse eller i hittil ubebygd terreng. I 2011 ble i underkant av 3 100 nye bygninger igangsatt, mot snaue 4 200 bygninger i 2006. Fritidsboliger er den vanligste bygningstypen i strandsonen utenfor tettsteder.

Nesten ni av ti søknader om dispensasjon blir innvilget

Beregninger basert på KOSTRA-rapporteringen for perioden 2006-2010 viser at kommunene har mottatt og innvilget et gradvis økende antall dispensasjonssøknader om nye bygg i strandsonen. Antallet søknader steg fra 1 163 til 1 512 i denne femårsperioden. I 2011 ble det rapportert færre søknader, 1 345, og i 2012 var antallet søknader nede i 1 284. Andelen innvilgede dispensasjoner viser tilnærmet samme utvikling og har økt fra 70 prosent i 2006 til nærmere 86 prosent i 2012. Denne tendensen avviker derimot fra utviklingen i byggeaktiviteten i den samme perioden.

Mindre areal til friluftsliv

Til tross for mindre bygging krymper fortsatt de deler av strandsonearealene som er tilgjengelige for friluftsliv og ikke påvirket av fysiske inngrep. De arealer som ikke er påvirket av fysiske inngrep, anses å være potensielt tilgjengelige for opphold og er viktige arealer i friluftssammenheng. Den viktigste drivkraften bak endringene er byggevirksomhet. I perioden 2000-2012 har andelen strandsonearealer som ligger nærmere enn 50 meter fra en bygning, blitt fordoblet. Dette gjaldt 8,3 prosent i 2000 og hele 16,7 prosent i starten av 2011. Endringene har vært størst i Sør-Trøndelag, der andelen bygningsnære arealer har økt med nærmere 9 prosent siden 2005.

For å minske presset på strandsonearealer av allmenn interesse ble Statlige planretningslinjer fastsatt i 2011.

Variert press på strandsonen

Hjuldiagrammet viser gjennomsnittlig status for noen arealbrukskategorier i strandsonen for de tre ulike pressområdene i 2012. Langs Oslofjorden er 52 prosent av strandsonearealet i kommunene bygningsnært, det vil si at det ligger innenfor en avstand av 50 meter fra en bygning. I presskommunene i kystfylkene fra Aust-Agder til Nord-Trøndelag er tallet på 29 prosent. I kystkommuner med mindre utbyggingspress er kun 12 prosent av strandsonen bygningsnær.

I Oslofjord-regionen er det beregnet at 39 prosent av strandsonearealet er potensielt tilgjengelig for allmennheten. Samtidig er ikke området for bratt eller beslaglagt av jernbane, vei, bebygd areal eller dyrket mark. I områder med mindre arealpress er det tilsvarende tallet 74 prosent.

Planretningslinjenes inndeling av kommuner i presskategorier gjenspeiler graden av utbyggingspress i sentrale deler av kommunene, men ikke nødvendigvis for hele det heterogene kystkulturlandskapet. Det er store variasjoner blant, og innenfor, de ulike kommunene i samme presskategori. I kommuner som Hå og Klepp på Jæren er det bygningsnære arealet under 10 prosent av strandsonen. Dette til tross for at de anses å være presskommuner. Sørreisa i Troms, Odda i Hardanger og Sula på Sunnmøre er kommuner som er kategorisert med lavt utbyggingspress, men disse har mer enn 30 prosent av strandsonearealet innen 50 meter fra en bygning.

Minsket byggeaktivitet også langs vassdragene

Frem til 2011 økte byggevirksomheten langs vassdragene, men i 2011 var kun omkring 4 700 bygninger registrert som igangsatt i 100-metersbeltet sammenlignet med nær 5 400 året før. Med vassdrag menes samtlige innsjøer og større elver. Som for strandsonen er vassdragene bebygde i større grad i Oslofjord-området enn for andre deler av landet. I de seneste årene har derimot presset også økt i andre deler av landet. I perioden 2000-2012 økte andelen vassdragslinje som ligger nærmere enn 100 meter fra en bygning, med mer enn 7 prosent i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Denne økningen fant sted til tross for at en ny plan- og bygningslov trådte i kraft i juli 2009, med en paragraf om byggeforbud langs vassdrag.