Byggeaktivitet i strandsonen, 2013-2014

Arealer som ikke er påvirket av menneskelige inngrep anses for å være potensielt tilgjengelige for opphold og er viktige områder for friluftsliv. Dagens situasjon viser at mer enn to tredjedeler av Norges strandsoneareal er potensielt tilgjengelig for opphold. For å få et overblikk over potensielt tilgjengelige arealer se kart.ssb.no.

Til tross for færre nye bygg og minsket økning i bygningsnært areal sammenliknet med tidligere år, krymper fortsatt de delene av strandsonearealet som er tilgjengelig for friluftsliv.

Andre former for arealbruksendringer som begrenser tilgjengeligheten i strandsonen er bygging av jernbane og vei, samt endringer i dyrket areal. SSB arbeider med å forbedre tidsserier over arealbruksendringer for å få et bedre bilde av endringer bakover i tid. I utgangen av 2013 var 31,2 prosent av Norges strandsoneareal påvirket av menneskelige inngrep.

Mindre tilgjengelige strandsonearealer et resultat av nedbygging

Den viktigste drivkraften bak endringer av arealbruk i strandsonen er byggevirksomhet. For å minske presset på strandsonearealer av allmenn interesse ble Statlige planretningslinjer fastsatt i 2011.

Det har blitt gitt stadig færre tillatelser til bygging i Norges strandsone i perioden 2000 til og med 2013. Det ble gitt 4 530 igangsettingstillatelser til bygging i 2013, mot nærmere 5 600 i 2005,viser registreringene i Matrikkelen. Det er en nedgang på nærmere 20 prosent fra 2005 til og med 2013.

En del av forklaringen til nedgangen i totalt antall igangsettingstillatelse er reduksjonen i antall tillatelser gitt i Hordaland. I 2013 ble det gitt 863 tillatelser mot 1 127 tillatelser i 2009.

Flere helårsboliger

Det er registrert en nedgang i antall igangsettingstillatelser for de fleste bygningstyper i strandsonen. Det eneste unntaket er helårsboliger, som er på et høyere nivå enn i 2010. I 2010 ble det gitt 846 tillatelser for bygging av helårsbolig, mot 969 tillatelser i 2013.

Helårsboliger utgjorde nesten en fjerdedel av alle tillatelser i 2013. Den vanligste bygningstypen var imidlertid garasjer og uthus med 42 prosent av igangsettingstillatelsene til bygging.

Fritidsboliger dominerer strandsonen utenfor tettsted

Det ble gitt flest igangsettingstillatelser innenfor 100-metersbeltet i områder utenfor tettstedene, det vil si i spredt bebyggelse eller i hittil ubebygd terreng. I 2013 ble det gitt 2 850 slike tillatelser, mot 3 060 i 2010. Fritidsboliger er den vanligste bygningstypen i strandsonen utenfor tettsteder.

Beregninger basert på KOSTRA-rapporteringen for perioden 2010-2013 viser at kommunene mottok og innvilget et gradvis minskende antall søknader om dispensasjon for nye bygg i strandsonen. Antallet søknader minsket fra 1 550 til 1 220 i denne perioden, noe som også følger utviklingen i byggeaktiviteten.

Strandsonen i indre Oslofjord minst tilgjengelig

På lokalt nivå framgår det at de indre delene av Oslofjorden har minst potensielt tilgjengelig strandsoneareal på fastlandet (inkludert øyer med bru eller bilfergeforbindelse). 73 prosent av Akershus og 68 prosent av Oslos strandsoneareal på fastlandet er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark. Det resulterer i at på fastlandet er kun 2 kvadratmeter av strandsonen potensielt tilgjengelig per innbygger i Oslo kommune, hvis man ser bort fra områder som er altfor bratte for friluftsaktiviteter.

Langs Oslofjorden er 52 prosent av strandsonearealet i kommunene bygningsnært. I presskommunene i kystfylkene fra Aust-Agder til Nord-Trøndelag er det tilsvarende tallet 29 prosent. I øvrige kystkommuner med mindre utbyggingspress er kun 13 prosent av strandsonen bygningsnær. Dette fremkommer i hjuldiagrammet i figur seks.

Mindre bygging også i vassdragssonen

Byggevirksomheten i vassdragssonen økte frem til 2006, men deretter snudde denne utviklingen. I 2006 ble det gitt 4 013 igangsettingstillatelser for bygninger, mens det i 2013 kun ble gitt 3 264 tillatelser. I statistikken er kun større vassdrag med.

Som for strandsonen er vassdragssonen i Oslofjordområdet i større grad bebygd enn i andre deler av landet. Presset er størst i Vestfold der 42 prosent av vassdragssonen i starten av 2014 var påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark. I juli 2009 trådte en ny plan- og bygningslov i kraft, med en paragraf om byggeforbud langs vassdrag, og kan ha bidratt til et minsket nedbyggingspress langs de større vassdragene. For de fleste fylker var endringen mindre enn 1 prosent, foruten Oslo der andelen vassdragssone påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark økte med nærmere 2 prosent i perioden 2010 til inngangen av 2014.