Byggeaktivitet i strandsonen, 1985-2007

Etter en økning fra 2003 til 2004 ble det igangsatt litt færre bygninger i strandsonen i 2005 landet sett under ett. Det har imidlertid vært en svak økning i antall igangsatte bygninger utenfor tettstedene for hvert år fra 2003. Bygninger som settes opp innenfor tettsteder, gjør ikke utslag på statistikken over bygningspåvirket kystlinje, siden tettstedene allerede er bygningspåvirket. De fleste bygningene er imidlertid igangsatt utenfor tettstedene (slik de er avgrenset per januar 2007).

I alt var det 450 000 bygninger med beliggenhet innenfor 100 meter fra kystlinja (inkludert alle øyer) per 1. januar 2007. Dette representerer om lag 12 prosent av alle bygninger i Norge. Det er flest bygninger av typen naust, garasje og uthus til bolig, etterfulgt av bolig- og fritidsbygninger.

Det ble gitt færre dispensasjoner

Kommunene mottok i 2006 om lag 27 prosent færre søknader om dispensasjon for nye bygninger i strandsonen enn året før. I alt ble det gitt om lag 790 dispensasjoner, mot 1 024 i 2005. Antall dispensasjoner som ble innvilget i strandsonen i fjor, var det laveste siden denne statistikken ble etablert i 2001.

Kommunene innvilget også en noe lavere andel av søknadene enn året før. Dispensasjonene utgjorde 69 prosent av søknadene i 2006, mens i 2005 ble 72 prosent av søknadene innvilget.

Andel bygningspåvirket kystlinje øker fortsatt

Selv om det igangsettes færre bygninger i alt, så fortsetter andelen bygningspåvirket kystlinje å øke, fordi flere av bygningene ble igangsatt i tidligere uberørte områder sist år sammenlignet med tidligere år.

Det er størst andel bygningspåvirket kystlinje i fylkene Akershus, Oslo, Buskerud og Telemark, mens det er størst økning i bygningspåvirket kystlinje i fylkene Telemark, Vest-Agder, Rogaland og Aust-Agder. For hele landet økte andelen bygningspåvirket kystlinje med 1,6 prosentpoeng fra 1985 til 2007, tilsvarende om lag 1 300 kilometer.

Størst press rundt storbyene

Det er som ventet størst andel bygningspåvirket kystlinje nær de store byene og de sentrale kommunene. 39,4 prosent av kystlinja i de mest sentrale kommunene er bygningspåvirket, mens tilsvarende for de minst sentrale kommunene er 17,8 prosent. I perioden 1985 til 2007 er det bygget mer i 100-metersbeltet i de mest sentrale kommunene, sammenlignet med mindre sentrale kommuner.

Bygger mest ned på fastlandet

Ikke overraskende er en større andel av kystlinja på fastlandet (inkludert øyer med fastlandsforbindelse) bygningspåvirket enn kystlinja på øyene. I alt 38,2 prosent av fastlandskystlinja var påvirket av bygninger. Endringen fra 1985 til 2007 var også større for denne delen av kystlinja (2,4 prosentpoeng økning). For fylkene langs kysten fra Østfold til og med Hordaland var 54,2 prosent av fastlandskystlinja bygningspåvirket, mens tilsvarende for resten av landet var 32,0 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Antall søknader om dispensasjon for bygging i strandsonen og andel innvilget. 2001-2006 . Antall og prosent
• Tabell 2 Bygningspåvirket kystlinje, etter sentralitet. 2007 og 1985-2007. Prosent og prosentpoeng.