Byggeaktivitet i strandsonen, 2010-2011

Igangsettingen av bygninger i Norges strandsone, 100-metersbeltet, avtok med en fjerdedel i perioden 2006 og 2010. Dette viser registreringene i Matrikkelen. Det ble igangsatt 4 383 bygninger i 2010, mot 5 837 bygninger i 2006. Sammenlignet med året før, opplevde de fleste fylker en reduksjon i byggevirksomheten i strandsonen i 2010. Unntakene var Buskerud, Oslo og Nord-Trøndelag. Der var det flere bygninger som ble igangsatt. Hordaland hadde fortsatt flest antall igangsatte bygninger i 100-metersbeltet.

Flest nye bygninger innenfor 100-metersbeltet ble igangsatt utenfor tettstedene, det vil si spredt bebyggelse og hittil ubebygd terreng. I 2010 ble kun 3 076 nye bygninger igangsatt mot 4 123 bygninger i 2006. Fritidsboliger er den vanligste bygningstypen i strandsonen utenfor tettsteder, men denne bygningstypen utgjorde kun 24 prosent av bygningene som ble igangsatt i 2010.

Færre søknader om dispensasjoner for første gang på seks år

Kommunene har mottatt og innvilget et økt antall dispensasjonssøknader om bygging i strandsonen fra 2006 til 2010. Dette viser KOSTRA-rapporteringen om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Denne tendensen avviker derimot fra utviklingen i byggeaktiviteten i samme periode. I 2006 mottok kommunene 1 163 søknader om dispensasjon og innvilget 70 prosent av disse. I 2010 mottok kommunene 1 512 slike søknader og innvilget 74 prosent av disse. Det var først i 2011 at det ble registrert en tilbakegang i antallet søknader, og antallet var da på 1 345 slike søknader. Andelen innvilgede søknader øker fortsatt, og nærmere 78 prosent av søknadene ble innvilget i 2011.

Mindre areal til friluftsliv

Til tross for mindre bygging krymper fortsatt de deler av strandsonearealene som ikke er påvirket av fysiske inngrep. De arealer som ikke er påvirket av fysiske inngrep anses å være potensielt tilgjengelige for opphold, og er viktige arealer i friluftssammenheng. Byggevirksomhet er den viktigste grunnen til at det stadig blir mindre arealer som ikke er påvirket av fysiske inngrep. I perioden 2000 til 2011 har andelen strandsonearealer som ligger nærmere enn 50 meter fra en bygning, nesten blitt fordoblet. Dette gjaldt 8,9 prosent i 2000 og hele 16,5 prosent i starten av 2011. Endringene har vært størst i Sør-Trøndelag, der andelen bygningsnære arealer har økt med nærmere 8 prosent siden 2005.

For å minske presset på strandsonearealer av allmenn interesse, ble Statlige planretningslinjer fastsatt i 2011.

Variert press på strandsonen

Hjuldiagrammet viser gjennomsnittlig status for noen arealbrukskategorier i strandsonen for de tre ulike pressområdene i 2011 (se om planretningslinjene, i tekstboks). Langs Oslofjorden er 52 prosent av strandsonearealet i kommunene bygningsnært, det vil si at det ligger innenfor en omkrets av 50 meter fra en bygning. I presskommunene langs kysten på Sørlandet, Vestlandet, i Møre og Romsdal samt i Trøndelag er tallet på 29 prosent. I kystkommuner med mindre utbyggingspress er kun 12 prosent av strandsonen bygningsnær.

I Oslofjord-regionen er det beregnet at 39 prosent av strandsonearealet er potensielt tilgjengelig for allmennheten. Samtidig er ikke området for bratt eller beslaglagt av jernbane, vei, bebygd areal eller dyrket mark. I områder med mindre arealpress er det tilsvarende tallet 74 prosent (se tekstboks).

Planretningslinjenes inndeling av kommuner i presskategorier gjenspeiler graden av utbyggingspress i sentrale deler av kommunene, men ikke nødvendigvis for hele det heterogene kystkulturlandskapet. Det er store variasjoner blant, og innenfor, de ulike kommunene i samme presskategori. I kommuner som Hå og Klepp er det bygningsnære arealet under 10 prosent av strandsonen, dette til tross for at de anses å være presskommuner. Sørreisa, Odda og Sula er kommuner som er kategorisert med lavt utbyggingspress, men disse har mer enn 30 prosent av strandsonearealet innen 50 meter fra en bygning.

Økt bygging langs vassdragene

I 2010 økte byggevirksomheten langs vassdragene. Med vassdrag menes samtlige innsjøer og større elver. I alt 5 145 bygninger ble igangsatt i 100-metersbeltet langs de større vassdragene. Som for strandsonen, er vassdragene nedbygde i større grad i Oslofjord-området enn for andre deler av landet. I de seneste årene har derimot presset også økt i andre deler av landet. I perioden 2000 til 2011 økte andelen vassdragslinje som ligger nærmere enn 100 meter fra en bygning med mer enn 5 prosent i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Denne økningen fant sted til tross for at en ny plan- og bygningslov trådte i kraft juli 2009, med en paragraf om byggeforbud langs vassdrag. Se Plan- og bygningsloven .

Tabeller:

• Tabell 1 Antall igangsatte bygninger i strandsonen per år, etter fylke. 2005-2010
• Tabell 2 Arealstatus i strandsonen og fordeling av tekniske inngrep, etter kommune. Status per 1. januar 2011. Prosent
• Tabell 3 Søknader om nye bygninger i 100-m beltet langs sjø (saltvann) utenom tettsteder. Antall innvilget og avslått