Kommunalt avløp - KOSTRA, 2016

Tall blir publisert på nasjonalt og regionalt nivå (fylke og kommune) og etter grupper av sammenlignbare kommuner.

Nøkkeltal for kommunene blir publisert i forbindelse med KOSTRA - publisering for ureviderte tall (15. mars) og reviderte og endelige tall (15. juni) hvert år.

Ikke relevant

Grunnlagsmaterialet lagres som tekstfiler. Revidert datasett blir lagret som Oracle-basar hos SSB. Reviderte data blir også lagret hos Miljødirektoratet.

KOSTRA startet som prosjekt i 1995 med formål å skaffe mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallene på kommuner og fylkeskommuner ble gradvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorgan og andre sentrale brukere.

Ikke relevant

Statistikken har sammenheng med annen statistikk bl.a. kommunal vannforsyning.

Opplysningene blir samlet inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Miljødirektoratet i medhold av Lov om vern mot forureiningar og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig benytte opplysningene til utarbeiding av offisiell statistikk.

Miljødirektoratet samler inn sine data med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6

Ikke relevant

Data blir i KOSTRA samlet inn fra alle kommunene i landet og undersøkelsene utgjør fulltellinger (og ikke utvalgsundersøkelser). 

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) utgjør hovedkilden til publisert statistikk.

F.o.m. 2015-dataene står imidlertid nå også Miljødirektoratet som kilde for deler av datagrunnlaget slik det framgår av tabellen nedenfor.

Data fra kommuner rapporteres elektronisk til SSB. Rapportering skjer en gang i året, og frist for rapporterting er 15. februar. Miljødirektoratet opererer med samme frekvens på rapportering og frister når det gjelder rapporteringen på slam og avløp (se punktet ovenfor).

Elektroniske skjema i både KOSTRA og hos Miljødirektoratet inneholder innebygde kvalitetssjekker og logiske tester. Etter data er rapportert utføres også automatiske og manuelle sjekker av Statistisk sentralbyrå.

Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter urevidert publisering 15. mars.

Data blir publisert på ulike nivå, som grunnlagsdata og nøkkeltall. Grunnlagsdata vil i stor grad være enkle summeringer og er normalt rapportert som absolutte tall. Nøkkeltall derimot utgjør ofte forholdstall hvor et grunnlagstall er dividert med et annet.

Beregninger av tall for landet, fylker og KOSTRA grupper (estimater)

Det er hvert år tilfeller av manglende innrapportering, og dette går fram i form av manglende tall for den enkelte kommune i statistikken. Når det gjelder tall som er rapportert inn på anleggsnivå - avløps- og slambehandlingsanlegg - så foretar SSB korrigeringer for å ta høyde for slike mangler i tallene som publiseres for landet, fylker og KOSTRA kommune grupper. Normalt innebærer det en direkte imputering av tall rapportert tidligere dvs. dersom det ikke er rapportert noe i årets rapportering så hentes det inn tallgrunnlag fra i fjor eller tidligere år som da utgjør grunnlag for det aktuelle anlegget i årets rapportering når man summerer opp til et lands-, fylkes- eller KOSTRA gruppe tall. Kommunen det gjelder vil fremdeles komme ut med blankt i statistikken det aktuelle året, siden de ikke rapporterte, men statistikken som publiseres for på lands-, fylkes- og KOSTRA gruppe nivå vil være gjenstand for en "statistisk korrigering" som ikke direkte er synlig i de publiserte KOSTRA tallene. Man kan derfor ikke uten videre summere opp et bestemt grunnlagstall for alle kommuner og forvente at summen tilsvarer landstallet som er publisert i statistikken. Hensikten med en slik korrigering er naturligvis å bøte på manglende rapportering og skape mest mulig robuste og sikre estimater på statistikk som SSB publiserer på aggregert nivå (landet, fylker og KOSTRA grupper).

Berekningar av belastning

Sidan relativt mange avlaupsanlegg ikkje føretek direkte målingar av belastning og utsleppsmengder, nyttar ein i stor utstrekning standardfaktorar i berekningane av total belastning for fosfor.

For kommunale avlaupsanlegg (50 pe eller meir) vert følgjande metode nytta:

1. Dersom anlegget har gitt opp utsleppsmengd i kilogram per år vert desse opplysningane nytta direkte.

2. Dersom anlegget ikkje har gitt opp utsleppsmengde, men har rapportert utlaupskonsentrasjonar og middel vassmengde gjennom anlegget i rapporteringsåret, vert utsleppsmengda utrekna i kilo per år ved fylgjande formel:

(konsentrasjon (mg/l) x middel vassmengde (m3/døgn) x 365) / 1000

3. Dersom målingar ikkje finns, vert belastninga utrekna ved å multiplisere personar knytte til avlaupsanlegget og standard faktor for gjennomsnittleg belastning per person (1.6 gram fosfor per person per dag):

personar knytte til avlaupsanlegget x 1.8 (g P /dag x person) x 365 / 1000

NB! Årgangene 2015 og tidligere benyttet 1.6 g P/dag x person som faktor i stedet for 1.8 som nevnt ovenfor, så her er det et "lite tidsbrudd".

Utrekningar av disponert avlaupsslam
Rapporteringa av 2005 og 2006 tall på disponerte slammengder er noko annleis i høve til dei øvrige åra. Skilnaden er at ein for desse to åra har rapportert mengd slamprodukt og tilhøyrande tørrstoffprosent, mens ein i alle øvrige år har direkte rapporterte mengd slamtørrstoff. For då å kunne rekne ut mengd slamtørrstoff i 2005 og 2006 trong ein difor prosentvis innhald tørrstoff i slammet (TS%). I dei tilfella tørrstoffprosenten ikkje var rapportert for dei disponerte slammengdene, er fylgjande metode nytta:

1. Dersom det er rapportert tørrstoffprosentinnhald for produserte slamprodukt ved anlegget, men ikkje for disponerte mengder, er prosentsatsen for produserte slamprodukt nytta.

2. Dersom det korkje er rapportert tørrstoffprosentinnhald for produserte slamprodukt eller disponerte slammengder, er tørrstoffinnhaldet i slammet estimert til 25 prosent.

Berekningar av alder på leidningsnett
Berekningar av alder på leidningsnett på landsnivå i artikkelen - Dagens statistikk (DS) - er justert for leidningsnett av ukjent alder (ikkje spesifisert til tidsperiode). Leidningsnett er i desse tilfella fordelt utover ved prosentfordelinga 50, 20, 20 og 10 på hhv. periodane (1) før 1940, (2) 1940-59, (3) 1960-79 og (4) 1980 eller seinare. Vidare kan dei kommunane som ikkje har rapportert leidningsnett sist år kan ledningsinfo være imputera (erstatta med tidligare års data). Desse korrigeringane har altså berre innverknad på alderen presentera i artikkelen, medan andre tal på alder til leidningsnettet i Statistikkbanken og i Faktaark er berre basert på tal frå årets rapportering og på den delen av leidningsnettet som er av kjent opphav med omsyn til alder.

Oppfyllelse av rensekrav

Det er i KOSTRA f.o.m. 2013-dataene laget egne nøkkel- og grunnlagstall i forhold til oppfyllelse av rensekrav på avløpsområdet. Beregningen er utført på grunnlag av avløpsrenseanleggenes reelle rensekrav. Videre er den begrenset til utslipp fra avløpsanlegg av størrelsesorden på 50 pe eller mer dvs. kapittel 13 og 14 iht. Forurensningsforskriften. Man snakker derfor om kapittel 13 og kapittel 14 avløpsanlegg, betegnelser som representerer kapittelet anlegget hører inn under i forskriften.

Avhengig av størrelsen på tettbebyggelsen så vil kravene som stilles variere. Det samme gjelder rapporteringen inn til myndighetene (Miljødirektoratet). Kapittel 14 anlegg kan forenklet sies å representere avløpsanlegg som tar i mot avløpsvann fra "store tettbebyggelser", og disse har en mer omfattende rapportering enn tilfellet er for kapittel 13 anlegg.

Kommunen er forurensningsmyndighet for kapittel 13 anleggene, mens fylkesmannen er forurensningsmyndighet for kapittel 14 anleggene.

Rensekravene til kapittel 13 anlegg er hentet direkte fra avløpsanleggenes årlige rapportering på Altinn inn til Miljødirektoratet (før 2015 foregikk imidlertid dette via et eget skjema 26B1 i KOSTRA), mens rensekrav for kapittel 14 anlegg har kilde i hovedsak fra Miljødirektoratets database Forurensing (Fylkesmannen legger inn rensekrav).

I KOSTRA har vi tre kategorier i forhold til vurdering av oppfyllelse:

• Oppfylt rensekrav : alle rensekrav er oppfylt eller utslippet utgjør et urenset utslipp (uten rensekrav)
• Ikke oppfylt rensekrav : et eller flere av rensekravene er ikke oppfylt. Merk her at unormale driftsforhold i forhold til oppfyllelse av primær- og sekundærrensekravet ikke er vurdert av SSB og at enkelte tilfeller av ikke oppfylte rensekrav av den grunn kan være oppfylt likevel (forenklet og streng tolkning i statistikken). Se mer under punktet om "Feilkilder og usikkerhet" lenger ned.
• Ukjent oppfyllelse : utilstrekkelig datagrunnlag i form av enten manglende krav og/eller manglende utslippsdata å vurdere kravet mot, og oppfyllelse kan derfor ikke vurderes.

Der tas enkelte forbehold i forhold til resultatet om at rensekrav i KOSTRA kan være feilaktig utfylt fra kommunens side – i hovedsak kapittel 13 anlegg. Denne situasjonen forventes imidlertid å bedre seg over tid, og SSB vil gi kommunene tilbakemeldinger i tiden framover på eventuelle «rarieteter» i datagrunnlaget. Der finnes også tilfeller av manglende innlagte krav for kapittel 14 anlegg i Forurensning-basen til Miljødirektorater, som ikke direkte kan lastes kommunene, men som fylkesmannen har ansvar for å legge inn. Men også dette forventes å bedre seg over tid. Sistnevnte vil medføre at «ukjent oppfyllelse» vil bli resultat for en del av kommunene som har slike anlegg.

SSB behandler de innrapporterte dataene på ulike måter, i hovedsak automatisk, og i forhold til oppfyllelse så har dataene vært gjenstand for følgende justeringer og forenklinger:

(1) Utslipp i kg/år er ikke oppgitt, men rapportert vannmengde og konsentrasjoner inn og ut av anlegget.

Noen anlegg har utslippskrav i form av maks årlig utslipp (kg/år). Når årlig utslipp ikke framgår av rapporteringen, vil SSB i slike tilfeller selv beregne utslippet hvis mulig ut i fra konsentrasjon inn og ut av anlegget, kombinert med vannmengde behandlet og sendt til overløp på anlegget. Dette "SSB-beregnete" utslippet sammenlignes så med rensekravet til anlegget. Formelen er som følger:

A. Mengde innløp, inkl. overløp:

B. Mengde utløp, inkl. overløp:

…hvor:

V = tilført vannmengde, eksl. overløp ved anlegget (m3/år)

O = vann til overløp (m3/år)

Ki = middelkonsentrasjon på innløpet til anlegg (mg/l)

Ku = middelkonsentrasjon på utløpet til anlegg (mg/l)

(2) Kravet til minimum antall prøver fastsatt i §14-11 i Forurensningsforskriften er ikke tatt hensyn til i beregningen i vurdering av oppfyllelse (gjelder kapittel 14 anlegg)

Oppfyllelse av primær- og sekundærrensekravet er "ukritisk" beregnet ut fra antall prøver som er oppgitt i rapporteringen uten noe mer vurdering mot §14-11 i forhold til minimum antall prøver man må ta. SSB tar for gitt at antall prøver rapportert er korrekt i forhold til minimum antall prøver man må ta i løpet av et år. Totalt antall prøver tatt i løpet av året og rapportert har derfor ingen innvirkning på vurderingen av oppfyllelse av rensekrav.

(3) Tabell i §14-13 i Forurensningsforskriften er tatt hensyn til i beregningen, men med utgangspunkt i det antall prøver som kommunen rapporterer (gjelder kapittel 14 anlegg).

I vurdering av primær- og sekundærrensekravet så vil man avhengig av antall prøver som er tatt i løpet av året få et visst antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravene (konsentrasjons- og renseeffektkravet). Antall prøver som ikke behøver å oppfylle kravene vurderes ene og alene ut i fra antall prøver som kommunen har rapportert i skjema. Dersom kommunen rapporterer 6 analyseprøver, så får de «fritak» for at en prøve ikke behøver tilfredsstille primær- eller sekundærkravet, har det rapportert 12 prøver, så får de er fritak for to osv. Se for øvrig også punkt 2 ovenfor, samt §14-13 i forskriften.

(4) Maks konsentrasjonskravet i §14-13 i Forurensningsforskriften er inkludert i vurderingen av oppfyllelse av sekundærrensekravet (gjelder kapittel 14 anlegg).

Dersom anlegget har krav til sekundærrensing, så vil anlegget få «ikke oppfylt rensekrav» dersom høyeste målte analyseverdi (konsentrasjon) for KOF og BOF5 overskrider konsentrasjonsrensekravet med 100 prosent. Dette er i henhold dtil §14-13 i Forurensningsforskriften. Dette kravet gjelder uavhengig om sekundærrensekravet ellers er oppfylt.

(5) Årlig middel konsentrasjon inn og ut av anlegget kan være beregnet av SSB fra enkelt analyser for KOF, BOF5, SS og TOT-P (gjelder kapittel 14 anlegg).

Det rapporteres detaljert på enkeltanalyser i form av konsentrasjon for kapittel 14 anleggene for en parameterne KOF, BOF5, SS og TOT-P. Dersom kommunen ikke har rapportert årlig middelverdi for konsentrasjon ut og inn av anlegget kan en årlig gjennomsnittskonsentrasjon være beregnet av SSB basert på et rent aritmetisk gjennomsnitt av de enkelte analyseverdiene.

Denne beregnede konsentrasjonen kan igjen være benyttet til å beregne utslipp i form av kg/år (se punkt 1 ovenfor) og videre vurderes mot eventuelt krav til utslipp (kg/år) eller renseeffekt (%) for de anlegg som eventuelt har det.

(6) Beregning av prosent renseeffekt av de enkelte prøver av SS, BOF5 og KOF tar utgangspunkt i årlige behandlede vannmengder, og ikke enkeltprøvevolumer (gjelder kapittel 14 anlegg).

SSB har ikke tilgang til vannmengder på prøvetakingsnivå (volum per prøve), kun årlige vannmengder behandlet på anlegget, eventuelt sendt til overløp på anlegget. Derfor er det disse årlige vannmengdene behandlet og eventuelt sendt til overløp som er benyttet når renseeffekt beregnes og deretter vurderes mot primær- eller sekundærrensekravet i §14-2 i forurensningsforskriften.

Ikke relevant

Ikke relevant

Nøkkeltall for landet og regioner (fylker og KOSRA grupper) er for årgangene fram til 2007 gjennomsnitt beregninger basert på rapporterte tall, mens 2008 og senere utgjør statistisk beregnede estimater som i større grad tar hensyn til manglende rapportering i datagrunnlaget.

Sammenligning over tid vil være redusert ved at flere anlegg som har eksistert en tid først har blitt lagt inn i databasen i ettertid ("forsinket rapportering"). Statistikken tilbakeberegnes ikke umiddelbart bare fordi ny og oppdatert informasjon blir tilgjengelig. Dette gjelder i første rekke mindre anlegg.

Rapportering av disponering av avløpsslam har vært gjennomført på dels ulike måter etter at KOSTRA overtok som rapporteringskanal. For 2004 ble disponering forsøkt rapportert på kommunenivå, men for 2005 rapporteringa ble det gått tilbake til rapportering per behandlingsanlegg.

Kategorien deponert ble tatt ut som egen disponeringskategori for slam  KOSTRA-rapporteringen for 2003. Bakgrunnen var et generelt forbud mot deponering av våtorganisk avfall, inkludert avløpsslam, gjennom daværende Forskrift om deponering av avfall (Miljøverndepartementet 2002). Forbudet er nå videreført i den nye avfallsforskriften (Miljøverndepartementet 2004), men siden det fremdeles forekommer deponering av avløpsslam, ble kategorien tatt inn igjen i rapporteringen i 2004 for å fange opp disse mengdene i statistikken. Disse endringene i rapporteringen, i tillegg til at kvaliteten på data som er rapportert har vært av varierende kvalitet, har medført en viss usikkerhet i tallene.

Som nevnt under kapittelet "Datainnsamling, editering og beregninger" er der en liten justering i metode i forhold til beregninger av belastning for fosfor (TOT-P), da man i tilfeller hvor avløpsanlegget ikke har analysetaking av utslippet eller det ikke er rapportert, så bruker man en spesifikk og teoretisk utslippsfaktor på 1.8. gram TOT-P per person og dag. Denne ble faktoren lå imidlertid på 1.6 gram for årgangene 2015 og tidligere, så her ligger det inne et lite tidsbrudd for de aktuelle grunnlags- og nøkkeltallene.