Usikkerhet og beregning av støyplage

Usikkerheten i tallene varierer mellom kildene. Usikkerheten er minst i belastede områder der modellen hovedsakelig er basert på eksisterende kartlegginger (for eksempel områdene rundt lufthavner eller områder kartlagt gjennom veistøymodellene Norstøy og VSTØY). Tall for støyplage fra industri og næringsvirksomhet regnes som usikre. Her er modellen skjematisk og vi har ikke eksisterende kartlegginger i bunnen, slik som for vei, jernbane og luftfart.

Vei

Når det gjelder den største kilden til støyplage, veitrafikken, så legger vi til grunn for våre vurderinger at den delen av tallmaterialet som er hentet ut fra Statens vegvesens Norstøy-modell og VSTØY-modell, er sikrere enn tallene som kommer fra SSBs tilleggsberegninger. SSBs tilleggsberegninger til Norstøy og VSTØY antas å være sikrest for de veiene der det finnes informasjon om trafikkmengde fra den nasjonale vegdatabanken (NVDB).

En stor del av trafikktallene for de kommunale veiene er basert på en egen modellering og estimering av trafikk (se egen dokumentasjon).

Selv om denne modelleringen er forbedret sammenlignet med tidligere nasjonale støyberegninger, så medfører modelleringen av trafikk på det kommunale veinettet ekstra usikkerhet. Det er regnet med samme trafikkvekst på det kommunale veinettet som for riks- og fylkesveiene. Trafikkveksten på det kommunale veinettet er lite kjent og dette gir usikkerhet også for endringstallene. Tungtrafikkandelen er holdt fast for de kommunale veiene der vi ikke har informasjon om endringer.

Tallene for veitrafikkstøy per 1999 og 2005 er delvis basert på tilbakeskriving ut fra forenklet modellering og delvis fra tilbakeskriving av trafikktall og gjennomsnittsverdier, og er mer usikre enn siste årgang. Dette påvirker usikkerheten i endringstallene. Statens vegvesen har kartlagt større deler av de vei-nære områdene med et mer nøyaktig støyberegningsverktøy (Norstøy) i 2012. I forbindelse med dette arbeidet er også trafikk på flere kommunale veier kartlagt. Resultatene fra disse støyberegningene og trafikktellingene er benyttet for 2011 og gir et bedre bilde av virkeligheten sammenlignet med tidligere. Disse resultatene er tilbakeskrevet til 1999 og 2005. Delvis er dette gjort ut fra fylkesvis trafikkutvikling på det statlige veinettet i periodene. Dette bidrar til usikkerhet for endringstallene fra 1999 og 2005. Det har ikke foreligget oppdaterte resultater fra Norstøy til denne beregningen av nasjonale tall. Endringstall mellom 2011 og 2014 er beregnet ut fra fylkesvise trafikktall for riks- og fylkesveier.

Jernbane

For jernbane er tallene på godstrafikk for 1999 basert på beregninger og manuell gjennomgang av tidligere materiale, og trafikktallene for gods er trolig noe overestimert. Støyplagen fra jernbanetrafikk i perioden 1999 til 2006 har derfor trolig gått noe mindre ned enn beregnet. I tidligere publiserte utgaver av statistikken har støyreduksjon på grunn av skinnesliping vært med i beregningene. Dette er tatt ut av årets beregninger for alle årganger da det hersker stor usikkerhet omkring hvordan skinnesliping påvirker støynivået.

Luftfart

Beregningene for støy fra luftfart er basert på modelleringer foretatt av SINTEF for Avinor/ Forsvarsbygg. Beregningene er nøyaktige når det gjelder status, men for enkelte flyplasser er det gjort metodeendringer i modelleringen som kan virke inn på beregningene over tid. Beregningene for hvert år baseres delvis på en interpolasjon mellom et startår og en prognosesituasjon og avvik fra prognosen vil påvirke resultatene, særlig for de militære flyplassene der faktiske trafikktall ikke er med i beregningene. Enkelte flyplasser, som f.eks. Gardermoen, mangler relevant prognosefil, noe som gir ekstra usikkerhet i tallene.

Innendørsstøy

Når det gjelder innendørs støy, så er beregningene basert på utendørsberegningene, men vi har tatt hensyn til støydempingen som yttervegger og vinduer gir. Delvis er denne dempingen hentet fra beregninger og kartlegginger og delvis er det benyttet standardverdier. For veitrafikk har Statens vegvesen påvist at beregningene i deres VSTØY-register overestimerer støyen inne. Dette vil også være tilfellet for våre beregninger. Etter hvert som det etableres mer nøyaktige beregninger for flere boliger(Norstøy), vil vi justere våre beregninger og tilbakeskrive. Dette gjelder også for utendørsstøyen. Tallene må derfor betraktes som foreløpige.

Usikkerhetene er nærmere beskrevet i notatet som dokumenterer modellen.

Om modellen

SSB har i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens vegvesen, Avinor, Jernbaneverket og Forsvarsbygg utviklet en modell for beregning av støypåvirkning og støyplager i Norge. Modellen skal beregne data for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer, Lekv) og støyplage (målt som SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år.

Statistikken skal tallfeste støypåvirkning og SPI for støy fra veier, jernbane, flyplasser, industri og andre viktige kilder. Ambisjonsnivået er å gi status og trender for støyeksponert befolkning for land og fylker samt de mest folkerike kommunene. Statistikken vil være det viktigste grunnlaget for arbeidet med oppfølging av nasjonale mål, målt ved nøkkeltall. Noen av forutsetningene i modellen er justert siden forrige publisering. Ny, forenklet modell for veitrafikkstøy erstatter den tidligere forenklede modellen sammenlignet med tidligere publiseringer.

Systemet er bygget rundt en GIS-modell (geografisk informasjonssystem) der støynivået beregnes for hver enkelt bolig i hele Norge som funksjon av boligens nærhet til veg- og jernbanenettet samt flystøysoner, skjermingseffekt fra andre boliger og fra registrerte støyskjermingstiltak, beregnet trafikktetthet, stigningsforhold med mer.

Det er til nå beregnet støyverdier for veitrafikk, industri, luftfart, jernbane og industri og næringsvirksomhet. Modellen baserer seg på eksisterende støykartlegginger utført av sektormyndigheter og forskningsmiljøer samt tilleggsberegninger for boliger som ikke er dekket av tidligere kartlegginger.

Eksponerings- og SPI-beregningene er gjort utenfor boligen, det vil si at det beregnes som om alle personer i Norge til enhver tid oppholder seg utendørs på Folkeregisterets bostedsadresse. Dette er åpenbart ikke et fullstendig bilde av virkeligheten fordi støyplager på arbeidsplass, skoler, i rekreasjonsområder med mer ikke er tatt hensyn til i beregningene. Det vil senere bli vurdert om modellen skal videreutvikles for i større grad å gjenspeile støyplage over døgnet der folk ferdes og oppholder seg.

Metodikk for beregning av støy fra T-bane og trikk er utviklet, men resultater er ikke utarbeidet i forbindelse med denne publiseringen. Støy fra skytefelt og særskilte produkter (som for eksempel gressklippere, småbåter, snøscootere med mer) finnes det foreløpig ikke tall for.

Endringer siden sist

Det er nå tatt i bruk en ny modell for forenklet beregning av støy utviklet av SINTEF (forenklet versjon av Norstøy). De forenklede resultatene er sammenlignet med Norstøy-resultater og det er etablert en modell for å predikere fra den forenklede modellen samt informasjon om bygningen, og bygninger og veier i nærheten. Tall for alle årganger er justert ut fra differansen mellom de nye beregningene og tidligere beregning for 2011. Endringstall mellom 2011 og 2014 er beregnet ut fra trafikktall for riks- og fylkesveier for det enkelte fylke. I beregning av utendørs støy og SPI er det for den delen av beregningene som kommer fra Norstøy nå lagt til 3 dB(A) for refleksjon fra egen fasade. Dette gjør at nivået er noe høyere sammenlignet med forrige publisering.

I forhold til beregningene sist har datagrunnlaget blitt oppdatert med 12 nye NORTIM-filer (nøyaktige støyberegninger utført av SINTEF og Avinor), 11 for sivile flyplasser og 1 for flyplasser med hovedsakelig militær trafikk.

Nedre grense for støy i støyplageberegningene til det nasjonale målet

Nedre grense (støynivå) for å inkludere bosatte i SPI-beregningene ble satt i samsvar med en utredningsrapport fra SFT (Miljødirektoratet) fra 2000. Den nedre grensa varierer noe støykildene imellom. Mens det fra industri og næringsvirksomhet telles støyutsatte fra 48 dB(A), gjøres dette fra 50 dB(A) for jernbane og luftfart. For veitrafikk benyttes 55 dB(A).

Plage fra veitrafikkstøy burde egentlig også vært talt opp helt ned til 50 dB(A). Årsaken til at dette ikke er gjort, er at det er spesielt høy usikkerhet i intervallet 50-55 dB(A) på grunn av stor andel kommunale veier. Den samlede støyplagen i Norge er med andre ord underestimert, og de relative bidragene fra industri, jernbane, luftfart og de andre kildene bortsett fra veitrafikkstøy skulle derfor egentlig ha vært noe lavere enn våre tall viser.

Beregningene av støyutsatte med reell befolkningsvekst har en svakhet når det gjelder endringer over tid. Bosatte i ett boligområde som var utsatt for støy like under nedre grense i 1999, er ikke regnet som støyutsatte for dette året. Imidlertid vil en liten økning i støyen (for eksempel som en følge av økt trafikk) kunne føre til at bosatte blir talt med som støyutsatte i en seinere årgang. Det vil imidlertid i praksis være liten forskjell i støyplage i et område som ligger like over nedre grense og i et område som ligger like under. Dette vil kunne få størst betydning i tettbefolkede områder, der støyen i noen tilfeller endres marginalt.