4 av 10 statlige kroner går til spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten, som består av helseforetakene / statlige sykehus, står i en særstilling innenfor statsforvaltningen når det gjelder ressursbruk. Av hele statsforvaltningens utgifter til egenproduksjon ble 37 prosent brukt av disse statlige sykehusene.

Prosentstørrelsen er påvirket av at helseforetakene ikke belastes med husleie, og at utgiftene til spesialisthelsetjeneste som utføres ved ideelle, private sykehus, ikke er inkludert i tallgrunnlaget. Hvis vi tar hensyn til dette, og til at sykehusene er hovedgrunnlaget for statlige organer som Helsedirektoratet og Helsedepartementet, blir andelen nær 40 prosent. Samme bilde på dominansen får vi når vi måler statlig ressursbruk ut fra personell: Om lag 40 prosent av den statlige arbeidskraften er knyttet til spesialisthelsetjenesten.

Større utgiftsøkning enn ellers i statsforvaltningen

Fra 2006 til 2012 steg utgiftene til egenproduksjon innenfor spesialisthelsetjenesten med 44 prosent. Til sammenlikning økte utgiftene til egenproduksjon i statsforvaltningen for øvrig med 38 prosent. Økningen i utgiftene innenfor spesialisthelsetjenesten fra 2006 til 2012 er dermed noe høyere enn for gjennomsnittet ellers i statsforvaltningen.

Færre og større helseforetak

I 2012 besto spesialisthelsetjenesten av 21 helseforetak (HF) og 4 regionale helseforetak (RHF). Av spesialisthelsetjenestens utgifter til egenproduksjon brukte HF-ene 96 prosent, mens 4 prosent gikk til RHF-ene. I 2012 brukte et HF i gjennomsnitt 4,4 milliarder kroner.

I 2006 var det til sammenlikning 29 HF-er og 5 RHF-er, og hvert HF brukte i gjennomsnitt 2,2 milliarder kroner. Reduksjonen i antallet HF-er og RHF-er har skjedd ved ulike fusjoner. For eksempel ble Rikshospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus slått sammen til Oslo Universitetssykehus med virkning fra 1. januar 2009.

Av de 10 største enkeltvirksomhetene i statsforvaltningen er det 6 helseforetak, og blant de 20 største er det 10 helseforetak. Størst er Oslo universitetssykehus som i 2012 hadde utgifter til egenproduksjon på 17,7 milliarder kroner. Helse Bergen, St. Olavs Hospital og Sykehuset Innlandet er nummer fire, fem og seks på listen. Tabell 2 lister opp virksomheter i statsforvaltningen, etter utgifter til egenproduksjon.

Helseforetakene dominerer listen til tross for at de i hovedsak kun betjener et visst avgrenset område. Dette området tilsvarer gjerne et fylke. Mange av de øvrige virksomhetene i statsforvaltningen har derimot landsdekkende ansvarsområde. Det er da verdt å merke seg at det helseforetaket som har ansvar for Oslo alene, har utgifter til egenproduksjon som er en god del større enn tilsvarende utgifter i henholdsvis politietaten, Statens vegvesen og Arbeids- og velferdsetaten – alle med landsdekkende virksomhetsområder. I 2012 hadde et gjennomsnittlig helseforetak ellers større utgifter enn for eksempel hele kriminalomsorgen (inkludert alle fengslene) og alle domstolene.

Konsekvenser av fortsatt sterk utgiftsøkning i sykehusene

Siden helseforetakene er en dominerende del av statsforvaltningen, vil en fortsatt sterk utgiftsøkning her få konsekvenser for resten av samfunnet. Konsekvensene vil kunne bli at statens andel av den totale økonomien øker, eller at utgiftsøkninger ellers i staten må bli relativt marginale.