Anbefalinger for videreutvikling av Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den gjøres hvert andre år, og ble første gang gjennomført i 2009. Utvalget er trukket fra Folkeregisteret og stratifisert etter fylke, kjønn og alder. Omleggingen til å være primært en web-undersøkelse i 2017, førte til et fall i svarprosent fra 40 til 20. Den lave svarvilligheten gjorde at Difi tok kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få råd om hva som kan gjøres for å øke svarprosenten. Noen av spørsmålene Difi har reist, er om spørreskjemaet kan gjøres kortere eller om det kan splittes opp i mindre bolker slik at ikke alle trenger å svare på alle spørsmålene.

SSBs gjennomgang av undersøkelsen inneholder blant annet: a) det teoretiske grunnlaget som ligger til grunn for spørreskjemaet og i hvilken grad de teoretiske variablene blir fanget opp av foreliggende skjema, b) en evaluering av hvordan skjemaet er utformet mht. spørsmål, svaralternativer og lengde, c) en gjennomgang av brukerundersøkelsene og d) skjemaets egnethet som web-skjema. Deretter blir kvaliteten på dataene vurdert ved å gjennomgå resultater fra Innbyggerundersøkelsene i perioden 2010–2017. Det viser seg at det partielle frafallet på enkeltspørsmål ligger fra 10 til 50 prosent, og at vurderingene (gjennomsnittlig skår) har endret seg lite i perioden.

Ut fra et surveyfaglig ståsted mener SSB at det bør utarbeides et helt nytt undersøkelsesopplegg. I sin nåværende form fanger ikke spørreskjemaet opp det man ønsker å få målt. Det innebærer at det bør utarbeides et nytt teoretisk grunnlag hvor det er bedre samsvar mellom hva man ønsker å måle og spørsmålene. Fordi dette ikke er realistisk på kort sikt, foreslås en del endringer av undersøkelsen i sin nåværende form.

For å redusere oppgavebyrden, foreslås det å splitte skjemaet i to: gjennomføre en undersøkelse om det kommunale og fylkeskommunale i ett år, og om det statlige nivået neste gang. Dette bør bidra til at flere svarer på og fullfører undersøkelsen. Når skjemaet deles i to, vil det være naturlig å også halvere utvalgsstørrelsen. Dette vil ikke få store konsekvenser for usikkerhetene i landstallene, men datagrunnlaget til brukerdelene blir påvirket av en slik endring.

Hvis man har spesialinteresser i enkeltkommuner, kan man bruke samme undersøkelsesdesign som for landet totalt, men med en mindre utvalgsstørrelse. Denne må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det anbefales at det legges opp som et tilleggsutvalg til vanlig undersøkelse.

Videre bør opplysning om utdanning kobles på utvalget, alternativt legges inn som et spørsmål helt i starten av skjemaet. Dette gjør det mulig å kunne følge opp personer med lav utdanning, og dermed få en bedre representativitet i nettoutvalget og de etterfølgende brukerundersøkelsene.

For ytterligere å øke svarprosenten og representativiteten, anbefales det å gå tilbake til å bruke papir som hovedmodus, med mulighet for/oppfølging på web. Hvis anbefalingene om å kutte ytterligere i skjemalengden tas til følge, vil det kunne redusere kostnader til porto og skanning.