KOSTRA

Bli kjent med Kommune-Norge

Publisert:

Alle landets kommuner er pliktet å rapportere til databasen KOSTRA. For journalister og andre gir KOSTRA svært god informasjon om Kommune-Norge.

Forfatter: Jon Olav Folsland

Lurer du på hvor mye penger din kommune bruker på pleie- og omsorgstjenester og hvor mange som har enerom på institusjonene? Hvordan er barnehagedekningen og hvor mange av de ansatte har pedagogisk kompetanse?

Kanskje lurer du på hvor mange tjenester din kommune kjøper av private sammenlignet med nabokommunen, eller hvilken av landets kommuner som hadde lengst saksbehandlingstid på byggesaker i 2006?

Vil du vite hvordan et gjennomsnitt av kommunene gjør det sammenlignet med landsgjennomsnittet?

KOSTRA kan gi deg svar på disse spørsmålene og de fleste andre som har med kommunal drift å gjøre. Vi viser deg hvordan.

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA.


KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-tallene koples med data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av årene er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til. Du kan lese mer om KOSTRA på www.ssb.no/kostra .

Slik kommer du i gang

www.ssb.no/kostra er oversiktsiden for KOSTRA. Her finner du blant annet artikler SSB har publisert basert på KOSTRA-tall, brukerveiledninger og tallene. I venstre spalte finner du mer informasjon om bakgrunnen for KOSTRA under Om statistikken . Under kontaktpersoner ligger navn og telefonnummer til SSB-eksperter på de ulike fagområdene i KOSTRA. Hvis du trykker på til tallene kommer du inn i selve KOSTRA-basen. I denne artikkelen vil vi konsentrere oss om det som ligger under kommuner.

Velg utvalgte nøkkeltall . Hvis du aldri har vært inne på KOSTRA før, får du nå opp en oversikt over alle landets kommuner sortert etter kommunenummer. Hvis du vet nummeret på kommunen du vil vite mer om, kan du scrolle deg nedover. Hvis du ikke har nummeret, kan du skrive navnet i søk-feltet. Markér kommunen og trykk ok. Nå kommer fakta-tallene til kommunen frem. Få å få opp flere kommuner samtidig, se nedenfor.

Hvis du ønsker å endre kommune, trykk på navnet på kommunen som ligger på siden. Da får du opp listen over kommuner som nevnt over. Finn kommunen du er ute etter og trykk ok. For at resten av informasjonen skal oppdateres, må du trykke standardoppsett øverst til høyre.

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1





Dersom du ikke føler deg svært habil i kommuneøkonomi, anbefaler vi at du holder deg til utvalgte nøkkeltall og detaljerte nøkkeltall . Under disse vignettene finner du befolkningstall, tall for kommunens tjenestetilbud og regnskapstall som er bearbeidet av SSB, blant annet ved å fordele utgifter på antall innbyggere, antall brukere og så videre. Grunnlagsdata er tallene kommunene legger inn i basen. Disse er selvfølgelig også interessante, men det er lett å gå seg vill fordi detaljrikdommen er så stor.







Slik er siden bygget opp

Utvalgte nøkkeltall er en kjapp oversikt over hvordan ståa er i den enkelte kommune. I første kolonne finner du tall for kommunen du er inne på. I neste kolonne finner du tall for kommunegruppen din kommune er med i. Kommunegruppene er laget av SSB basert på antall innbyggere, hvor store bundne kostnader er og hvor store frie inntekter den enkelte kommune har. Her kan du sammenligne din kommune med andre som er i samme økonomiske situasjon. Hvis du trykker på ?-tegnet over kommunegruppen, kan du se hvilke kommuner som ligger i denne gruppen. Hvis du vil vite mer om kommunegruppene kan du se under faglig veiledning nederst til høyre på siden. Til høyre for kommunegruppen ligger snittet for fylket din kommune tilhører. I tillegg er det gjennomsnitt for landet med og uten Oslo.

Hvis du har vært inne på KOSTRA før, er det sannsynligvis lagret en cookie som fører deg inn på den siden du sist besøkte. Dersom siden er nesten tom må du trykke + i kolonnen som er på siden, velge en kommune og trykke standardoppsett oppe til høyre.

Alle kolonnene kan fjernes ved å trykke på x . Nye kolonner kan legges til ved å trykke +. Det siste året det finnes data for, kommer opp automatisk, men tidligere år kan velges ved å trykke på årstallet for én og én kolonne. Skal du ha opp flere kommuner samtidig, må du trykke +, velge ny kommune, markere denne og trykke OK.

Teknisk veiledning med skjermbilder ligger under www.ssb.no/kostra/veiledning/teknisk veiledning.

KOSTRA er bygget opp som en vanlig webside som gjør det mulig å gå fram og tilbake. Dersom du har viklet deg inn i noe du ikke kommer tilbake fra, trykk standardoppsett øverst til høyre. Da kommer du tilbake til utgangspunktet.

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1. Kommunenavn

Nyttige funksjoner i variablene

Utenfor hver variabel ligger det et sett med knapper; f (på noen), k (på noen), i, d og s. Flere av disse er nyttige. F står for fotnote. Her finner du informasjon om variabelen har endret innhold siden KOSTRA-publiseringene startet i 1999. K står for kvalitetsinformasjon. I variabler med denne bokstaven ligger det gjerne en rikspolitisk målsetting om endring, for eksempel når det gjelder barnehagedekning. I står for informasjon. Her finner du ut hvilke regnestykker og poster i kommuneregnskapet som ligger til grunn for variabelen.

Men det er først når du kommer til D , som står for datafordeling, det virkelig begynner å bli interessant. Her får du en fordeling av resultatene fra alle kommunene, sortert etter størrelse, for variabelen du ser på. Nå kan du se hvordan din kommune ligger an i forhold til de andre kommunene. Du kan også se topp- og bunnkommunene, dog uten å se navnene. S står for stolpediagram. Dersom du trykker på denne knappen får du en figur som viser utviklingen over tid i variabelen.

Mange variabler

Øverst til venstre på siden, har du flere valg. Ved siden av ruten for utvalgte nøkkeltall har du detaljerte nøkkeltall . Her finner du den virkelige detaljrikdommen i KOSTRA. Hver av de store kommunale arbeidsoppgavene har hver sin side med tall for det meste, både rene økonomiske resultater og tall på dekningsgrader, prioriteringer med mer. Det viktigste er egentlig å holde tunga noenlunde rett i munnen så du bruker de mest sammenlignbare variablene. Bruk I -knappen aktivt, så får du vite mer om hva du faktisk ser på. Velg Kvalitet for å finne indikatorer som sier noe om kvaliteten på de enkelte områdene.

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1. Variabler

Vær varsom når du rangerer kommuner. Feil i rapporteringen fra kommunene gir gjerne størst utslag i bunnen eller toppen. Store tall kan også skyldes avvik i et enkelt år. Husk at kommunene har vidt forskjellige forutsetninger for å gjøre jobben sin. Sjekk derfor flere tall for å få et bedre bilde av tilstanden. Hvis du får tall fra enkeltkommuner som enten er for gode eller for dårlige til å være sanne, bør du ta en ekstra telefon til kommunen det gjelder.

Lag ditt eget gjennomsnitt

Noen ganger kan det være nyttig å lage et eget gjennomsnitt av to eller flere kommuner. For eksempel dersom du vil vurdere alle kommuner med ordfører fra samme parti mot landsgjennomsnittet, eller hvis du vil se alle kommuner i Hallingdal samlet mot snittet i landet. Du finner knappen eget gjennomsnitt oppe til høyre. Her får du opp den samme rullemenyen som når du starter KOSTRA. Hold Ctrl-tasten inne og marker kommunene du vil ha med i gjennomsnittet ditt. Det er ikke mulig å ha mer enn ett eget gjennomsnitt oppe av gangen. Hvis du vil sammenligne flere kommunegrupper mot hverandre, må du lagre ett og ett gjennomsnitt i Excel. Du har muligheten til å lagre hvert bilde i Excel under filformat nederst til venstre på siden. Det kan det lønne seg å fjerne alle andre kolonner enn det egne gjennomsnittet, for å få god oversikt på arket.

Topp og bunn i Kommune-Norge

Det er også mulig å rangere kommunene på alle variabler i KOSTRA. For å gjøre dette må du gå via Statistikkbanken. Dette kan du gjøre på to måter. Nederst til venstre, rett under tallene, på alle faktaarkene ligger det en lenke til Vis denne tabellen i statistikkbanken . Hvis du trykker på denne får du som oftest opp en side for valg av variabler. Alternativt kan du gå inn i Statistikkbanken fra forsiden på ssb.no. Her ligger KOSTRA som et valg nederst i oversikten. Velg nøkkeltall, området du vil se på og tabellen med K i parentes (står for kommune). Markér den eller de variablene du ønsker å rangere under statistikkvariabel, alle kommunene under region og årstall til høyre. Trykk på vis tabell øverst til høyre. Når du har gjort dette får du tallet for kommunene, sortert etter kommunenummer. For å rangere kommunene må du enten trykke på pil opp/pil ned (sortere tabellen) og deretter trykke på hodet til den kolonnen du ønsker å sortere etter. Alternativt kan du enkelt eksportere tallene til Excel under lagre som og velge data og sortér.

Vær kritisk - til deg selv og KOSTRA

KOSTRA er kvalitetssikret på lik linje med annen statistikk SSB produserer. Likevel skjer det feil, ikke minst i rapporteringen fra kommunene. Disse feilene vil kunne gi store utslag i tallene for enkeltkommuner.

Enkelte variabler vil også kunne gi fullstendig forandret innhold fra år til år i enkelte kommuner. Hvis en kommune for eksempel selger aksjene i det lokale kraftselskapet, må inntektene bokføres. Disse inntektene vil kunne gi inntrykk av at økonomien går knakende godt, mens den generelle driften vil ha stikk motsatt resultat.

På noen områder kan det også være valgfritt hvor kommunene bokfører inntekter og utgifter. Mange kommuner har for eksempel store minustall under posten tilrettelegging for næringslivet. Flere av disse kommunene har trolig bokført leieinntekter her, men det behøver ikke å bety at den samme kommunen ikke bruker penger på tilrettelegging. Du bør også ha en idé om den generelle tilstanden i Kommune-Norge, spesielt hvis du skal sette kommuner opp mot hverandre. For eksempel bør du vite at enkelte små kommuner får store leieinntekter fra kraftprodusenter. Det vil ofte være meningsløst å sette forvaltningen i disse kommunene opp mot fattigere nabokommuner. Som oftest vil du kunne se slike ekstremutslag hvis du bruker kommunegrupperingen vår aktivt.

Kontakt