Evaluering av pensjonsreformen

Pensjonsreformen vil virke etter intensjonen på lengre sikt. Innsparingen i utgiftene til alderspensjon blir større jo mer levealderen øker: Den årlige besparelsen anslås å komme opp i 82 milliarder kroner i 2060. Samtidig stimulerer reformen yrkesaktive til å stå lenger i arbeid. Omfattende tidliguttak fører imidlertid til høyere utgifter på kort sikt med det nye systemet.

Formålet med rapporten er å gi en oppsummering av de viktigste direkte effektene av pensjonsreformen på utviklingen i arbeidsstyrken og de offentlige pensjonsutgiftene.

Årlig besparelse kan komme opp i 82 milliarder i 2060

Levealdersjusteringen er det viktigste elementet i det nye systemet som bidrar til å redusere offentlige utgifter. Levealdersjustering innebærer at personer fra senere fødselskull må utsette pensjoneringen for å oppnå samme årlige ytelse dersom levealderen øker. I mellomalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger fra 2014 er det lagt til grunn at forventet levealder ved fødselen vil øke med 6,9 år fra 2013 til 2060 for menn, og med 5,6 år for kvinner. Med denne økningen i levealderen er den årlige innsparingen i utgiftene til alderspensjon i 2060 inkludert bosatte i utlandet anslått å komme opp i 82 milliarder kroner, eller over 20 prosent, sammenlignet med det gamle systemet. Dette er en litt sterkere innstramming enn tidligere anslått og skyldes blant annet at levealderen for menn allerede har økt sterkere enn det som ble lagt til grunn under planleggingen av reformen. Besparelsen er i liten grad påvirket av hvilke forutsetninger om pensjoneringsatferden som legges til grunn.

185 000 flere i arbeidsstyrken som følge av pensjonsreformen

For å motvirke at pensjonsreformen medfører en for sterk reduksjon i de årlige pensjonsytelsene, kan befolkningen motvirke levealdersjusteringen ved å utsette pensjoneringen. Observasjonene så langt for årene 2011 til 2014 viser at yrkesaktive som er 62 år og eldre har utsatt avgangen, men i litt mindre grad enn det som var lagt til grunn på forhånd. Derfor er effektene på arbeidsstyrken framover noe nedjustert. For 2060 er det anslått at pensjonsreformen isolert sett bidrar til å øke arbeidsstyrken med 185 000 personer, eller 5,5 prosent mer enn med det gamle systemet.

Utgiftene på kort sikt har blitt høyere enn tidligere beregnet

På kort sikt har utgiftene til alderspensjon blitt en god del høyere enn tidligere beregnet. Dette skyldes at langt flere enn ventet har tatt ut pensjon i kombinasjon med fortsatt yrkesaktivitet. For 2014 er utgiftene til alderspensjon anslått å bli 16 milliarder kroner høyere enn om et slikt tidliguttak ikke hadde funnet sted. Med det nye systemet vil omfattende tidliguttak innebære lavere ytelser senere. Dette bidrar til å trekke det offentliges utgifter til alderspensjon nedover: Etter 2020 vil utgiftene til alderspensjon bli lavere enn om det gamle systemet hadde blitt videreført.

Effektene av pensjonsreformen på arbeidsstyrken er avhengig av mer eller mindre usikre forutsetninger om hvordan yrkesdeltakingen blir påvirket. Anslagene på pensjonsutgiftene er mindre usikre enn for arbeidsstyrken ettersom innstrammingen blir større jo tidligere uttaket finner sted og jo mer levealderen øker.

Om rapporten

Analysene i denne rapporten inngår som en byggestein i Statistisk sentralbyrås evaluering av effektene av pensjonsreformen på oppdrag for Norges forskningsråd. Resultatene er også benyttet i oppdaterte analyser av helhetlige effekter for norsk økonomi og offentlige finanser.